Lite hjelp å få

[tjohei]

Etter mange år med psykisk lidelser, har jeg kommet frem til at det er lite hjelp å hente fra psykiatrien, psykologer og psykiatere. Det blir ofte bare medlidenhet eller overbeskyttelse eller at de oppfører seg som resten av befolkningen og syntes man er rar og gir utrykk for det. Nå gidder jeg ikke mer. Har ikke tro på dem lenger. Det jeg føler hjelper mest er konkrete råd om mestring av livet. Det er noe jeg har savnet. Det er vanskelig å få klare svar, man kommer like langt.

[Gjest Nerda]

Hvis du klarer, så ville jeg konfrontert de med ønsket om konkrete råd på veien.

Kjenner ellers følelsen av at det fort blir mye snakk og lite ahandling, men det er tross alt bedre enn ikke noe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Helt enig med Nerda. Si klart hva du vil ha.

[Gjest Istapp]

Kan bli for mye av "stakkars deg,det er ikke lett,du har det jammen tøft" osv osv..

Har ofte tenkt at hvem som helst kunne sagt det,trenger ikke være utdannet da. Medlidenhet hjelper ikke folk videre,bedre da med konstruktive råd om veien videre. Men en kan ikke begynne å lære dem jobben deres heller....

Jeg mener de bør kunne det...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan bli for mye av "stakkars deg,det er ikke lett,du har det jammen tøft" osv osv..

Har ofte tenkt at hvem som helst kunne sagt det,trenger ikke være utdannet da. Medlidenhet hjelper ikke folk videre,bedre da med konstruktive råd om veien videre. Men en kan ikke begynne å lære dem jobben deres heller....

Jeg mener de bør kunne det...

Helt enig :-)

[Gjest Istapp]

Helt enig :-)

:-)

[Madelenemie]

Hei!

Jeg klarer ikke utydelighet og vaghet, jeg må ha tydelighet og om jeg blir lei meg så går det over. Min psykiater har mer enn en gang sagt, "Dette har du stelt i stand og dette skal du løse". Så fikk jeg råd om hvordan. Den første gangen fikk jeg litt sjokk, det var som å få 10 kniver i hjertet og jeg skrev mail etterpå og spurte om min psykiater ikke var redd for å drepe meg med sånne ord, da fikk jeg et svar, "Nei, det viste jeg du tålte".

Så kjente jeg en veldig trygghet og glede inni meg, på at dette menneske som sier sannhet kan jeg forholde meg helt til, stole på, snakke med, få hjelp av, men vi prater masse masse, annen hver uke i år etter år, men jeg lærer så mye om alt jeg vil lære om, mennesker, hvorfor de gjør som de gjør, samarbeide, hva jeg kan si, setninger, jeg får bare god og veldig konkret hjelp.

Jeg elsker min psykiater.

[Enit78]

Anbefaler deg å kontakte Nav og Senter for jobbmestring. Der har jeg endelig fått den hjelpen jeg trengte, nemlig verktøyet til å takle sosial angst og prestasjonsangst. Jeg får oppgaver jeg skal løse og får opplæring i hva angst er og hva de kommer av osv.. Er nesten som å gå på skole:). Jeg har gått der i et halvt år og har vært utplassert på praksisplass i 3 mndr og det går veldig bra:). Noen tilbakesteg har jeg, men det er helt vanlig.

Lykke til!