Ikke hypomani

[Orio]

Jeg hadde en periode i sommer som av flere her inne, også nhd, ble oppfattet som en hypomani. Nå har jeg etter beste evne forklart/beskrevet perioden for behandler, men det virker som hn ikke tar det særlig alvorlig. Det har ikke vært noe snakk om at jeg kanskje bør gjøre noe med medisiner/endre behandling, revurdere diagnosen eller noe sånn. (Jeg begynte med ap første gang jeg var der etter sommerferien.)

Hva bør jeg gjøre? Jeg synes jeg har forklart/beskrevet situasjonen på samme måte som jeg gjorde her, og her var det visst ingen som var i tvil om at det var en hypomani. (Og jeg "lette" virkelig etter antydning til tvil.) Bør jeg være veldig direkte og avsløre min dol-identitet, og si at jeg skrev en del her inne i sommer og at psykiateren her mente at jeg hadde en hypomani? Og i unnvikelsens navn, hva vil skje hvis jeg ikke følger opp dette, men fortsetter behandlingen som før? (Går på lamictal og ad, og tidvis ap.)

[Rosavina]

Når jeg har hatt en hypomanisk episode (korte og intense), tar jeg en lett oppsumering og klapper meg selv på skulderen over bra jobba. Skadebegrensning har jeg blitt god på og min medisin svelger jeg med godt mot. Somregel er den litt økning på AP som gjør susen.

Så legger jeg det bak meg. Ferdig, punktum, finale.

[Orio]

Når jeg har hatt en hypomanisk episode (korte og intense), tar jeg en lett oppsumering og klapper meg selv på skulderen over bra jobba. Skadebegrensning har jeg blitt god på og min medisin svelger jeg med godt mot. Somregel er den litt økning på AP som gjør susen.

Så legger jeg det bak meg. Ferdig, punktum, finale.

Det jeg lurer på er egentlig hvor "pågående" jeg bør være overfor behandler. Har det noen praktiske konsekvenser, for behandling eller på andre måter, å få "offisielt" fastslått at jeg har hatt en hypomani? Hvis ikke er jeg mest fristet til å bare legge det bak meg uten å tenke mer på det.

[Gjest ville jeg gjort]

Ja, jeg synes du bør gjøre det. Det er selvsagt viktig å få en bipolardiagnose om det er det som nå er det riktige, og som du sier var det ikke noen som helst tvil om at det var en hypoman episode du hadde. Behandleren din høres litt sløv ut synes jeg, og da villle jeg tatt utskrift av det som nhd skrev. Og kanskje noen av innleggene du selv skrev.

[cathlin]

Vil det nødvendigvis skje så mye om det ene eller det andre skjer? tenker jeg.

[Orio]

Vil det nødvendigvis skje så mye om det ene eller det andre skjer? tenker jeg.

Det er det jeg også lurer på. Hvis det ikke får noen betydning i praksis er det ingen grunn til å mase mer om det.

[Orio]

Ja, jeg synes du bør gjøre det. Det er selvsagt viktig å få en bipolardiagnose om det er det som nå er det riktige, og som du sier var det ikke noen som helst tvil om at det var en hypoman episode du hadde. Behandleren din høres litt sløv ut synes jeg, og da villle jeg tatt utskrift av det som nhd skrev. Og kanskje noen av innleggene du selv skrev.

Jeg bør kanskje ta det opp på nytt. Kanskje det er jeg som ikke klarer å forklare det godt nok.

Hvilken forskjell vil det gjøre i praksis om diagnosen blir endret?

[cathlin]

Det er det jeg også lurer på. Hvis det ikke får noen betydning i praksis er det ingen grunn til å mase mer om det.

Jeg ville ikke orket, slik jeg ser det, men siden du skriver en del om dette skjønner jeg at det er viktig for deg på en eller annen måte.

[Orio]

Jeg ville ikke orket, slik jeg ser det, men siden du skriver en del om dette skjønner jeg at det er viktig for deg på en eller annen måte.

Det virker ikke like viktig nå som det er blitt en stund siden. Men det skremte meg i ettertid at jeg kunne miste kontrollen så mye som jeg gjorde. Nå er jeg nok mest stemt for å la det hele ligge, men jeg har brent meg skikkelig på å overse/la (en annen) behandler overtale meg til å overse viktige/alvorlige symptomer.

[miakami]

Jeg bør kanskje ta det opp på nytt. Kanskje det er jeg som ikke klarer å forklare det godt nok.

Hvilken forskjell vil det gjøre i praksis om diagnosen blir endret?

diagnosen blir forandret i papirene, men du bruker allerede den medisinkombinasjonen du ville brukt med den diagnosen.

så sånn sett blir ikke noe forandret

[Orio]

diagnosen blir forandret i papirene, men du bruker allerede den medisinkombinasjonen du ville brukt med den diagnosen.

så sånn sett blir ikke noe forandret

OK. Da stresser jeg ikke med det.

[Gjest ville jeg gjort]

Jeg bør kanskje ta det opp på nytt. Kanskje det er jeg som ikke klarer å forklare det godt nok.

Hvilken forskjell vil det gjøre i praksis om diagnosen blir endret?

Selv om du går på lamictal og en dose med AP, er det godt mulig at det med en ny diagnose kan forandres på medisinering. Litium er et alternativ. Jeg er ikke enig i at det ikke er betydningsfullt, det er forskjell på tilbakevendende depressive episoder og bipolar II diagnose, også i forhold til behandling ellers, faresignal med mer. Og jeg hadde ikke godtatt å være i et behandling hvor en ikke blir sett skikkelig. Blir en ikke det får en ikke optimal behandling. Det sier seg selv.

[Orio]

Selv om du går på lamictal og en dose med AP, er det godt mulig at det med en ny diagnose kan forandres på medisinering. Litium er et alternativ. Jeg er ikke enig i at det ikke er betydningsfullt, det er forskjell på tilbakevendende depressive episoder og bipolar II diagnose, også i forhold til behandling ellers, faresignal med mer. Og jeg hadde ikke godtatt å være i et behandling hvor en ikke blir sett skikkelig. Blir en ikke det får en ikke optimal behandling. Det sier seg selv.

Da bør jeg nok ta det opp en gang til.

[frosken]

Jeg synes du bør si til din behandler at du opplever det som at han ikke tar det du forteller på alvor. Spør hvorfor, og si det samme som du skriver i denne tråden.

Jeg synes ikke det at folk her inne oppfattet deg som hypoman, i seg selv er et argument for diagnostisering. Du beskrev symptomer på en hypomani, men det var ingen av oss som så deg.

[Gjest druesaft]

Vel, jeg gikk til behandling for blant annet depresjon da jeg rett og slett ble manisk. Jeg visste ingenting om bipolar, men da det skjedde skjønte jeg at det ikke kunne være noe annet ord enn "mani" som beskrev det som foregikk i hodet mitt. Det var som om noen andre hadde tatt over og det var fullt kjør hele tida både fysisk og mentalt.

Jeg fortalte om det til behandleren jeg gikk hos (uten å foreslå diagnoser, jeg var jo tross alt ikke eksperten) og fikk til svar noe á la "så bra at du føler deg bedre og har mer energi, da". Jaha. Nå var dette bare en psykiatrisk sykepleier med videreutdanning, men allikevel.

Uka etter møtte jeg ikke til timen for da var jeg (frivillig) innlagt på akuttpsykiatrisk med manisk episode. Alt som trengtes var en kort samtale med fastlegen om at jeg kjente meg litt rar, han så det med en gang og forlangte at jeg dro til akutten sporenstreks for vurdering. Der var de heller ikke i tvil.

Så behandlere ser noen ganger bare det de vil se tror jeg, eller enda verre, bare det de orker å forholde seg til akkurat da. Hva som er hensiktsmessig i din situasjon vet jeg ikke, men hvis du tror du burde hatt en annen behandling enn den du får bør du vurdere å ta tak i det. Ikke tvil på din egen opplevelse bare fordi behandleren er litt sløv.