MHD - manisk, eller normal depresjons entree?

[Svimern]

Hei,

før du begynner, tilgi lengden på innlegget, men det må til for å forklare. Jeg trenger noen svar for å kunne ta en samtale med min fastlege om ev. henvisning til en som har peiling..

Før jeg fikk problemer med depresjon og angst denne gangen fikk jeg en periode på noen uker/en måned (usikker) hvor kroppen var veldig aktiv. Jeg tok meg selv i det at jeg flere ganger snakket MYE mer enn jeg egentlig ville. Jeg måtte si til meg selv noen ganger at "nå snakker du for mye og er for ivrig" jeg ville egentlig ikke snakke, for jeg følte meg sliten, men var på en eller annen måte fortsatt mer aktiv enn normalt. Følte meg ikke ekstasisk eller som en vinner. var også irritabel og sint på familien i denne perioden.

Er det regnet som et normalt forløp før en depresjon å kunne bli noe overaktiv like før angsten/depresjonen springer ut, eller er dette en manisk episode/bipolar episode?

kan legge til at jeg alltid har hatt perioder (fra jeg var barn) hvor jeg har blitt interessert i spesifikke ting. F. eks. husker jeg at en periode var det tegning som gjaldt. Da tegnet jeg MYE og leste det jeg kune finne om det å tegne. En annen gang var det modellfly, da leste jeg det som fantes om modellfly og satte meg 100% inn i dette, bygget noen fly, så var det over. en periode var det foto. Jeg øvde mye og ble god, så var det over. en periode var det filming og videoredigering, så var det over etter en stund...

jeg har stort sett alltid hatt lite behov for søvn om sommeren og mer om vinteren, men da hatt en del søvnproblem.

Har alle slike perioder hvor de interesserer seg MYE for en spesifikk ting, eller er dette et symptom på mani?

[Svimern]

Vil legge til at jeg i perioder er svært kreativ. Jeg føler meg ikke kreativ, men er mer kreativ.

[miakami]

høres ikke manisk ut, men kan absolutt være hypomani

[tunglettlett]

Spør du meg, så er det ikke noen utpregede "normale" forløp for depresjoner. Dette er høyst individuelt, og det er kanskje enklere å se på hva som er vanlig for nettopp deg.

Jeg får ut fra det du skriver her, tanker om at du kanskje mer eller mindre ubevisst merker at du er i ferd med å gå ned, og dermed kompenserer for å unngå dette fallet som du naturlig nok helst vil unngå. At du til slutt "faller" er vel heller ikke så rart, all den tid du over en periode bruker mer krefter enn du har i å bevise for deg selv (og andre, kanskje?) at alt er i orden.

Jeg ser ikke noen tydelig verken mani eller hypomani i dette.

Men for all del - dette er mine tolkninger - det er fullt mulig at jeg har gått glipp av noe mens jeg har lest med mine egne briller.. Noen god situasjon er det uansett ikke - en depresjon er aldri det.