Tvangsinnleggelse

[Helmi]

Jeg synes også at pårørende bør informeres om en tvangsinnleggelse, såfremt det ikke foreligger helt spesielle forhold som tilsier det motsatte.

Jeg er så enig. Det er forferdelig å være pårørende når slikt skjer. Vi har også opplevd at når vi har kontaktet avd. bare for å høre _om_ han er der, så har de ikke villet si det.

Men som sagt: nå er en av oss skrevet opp som nærmeste pårørende og sist dette var aktuelt, kom beskjeden om innleggelse før vi rakk å bli skikkelig bekymret - takk og pris for det...

[eksvimle]

Jeg synes også at pårørende bør informeres om en tvangsinnleggelse, såfremt det ikke foreligger helt spesielle forhold som tilsier det motsatte.

Ja -jeg kan jo si meg enig i den. (også i forhold til at jeg jo har en sønn nå som måtte bli tatt vare på av noen mens jeg var innlagt...) MEN at de involverte min far var det jeg reagerte på. (Og fikk en brukken finger...!)

[rose23]

Jeg synes også at pårørende bør informeres om en tvangsinnleggelse, såfremt det ikke foreligger helt spesielle forhold som tilsier det motsatte.

Grunnen til at jeg ikke ville at foreldrene mine skulle vite at jeg var innlagt var fordi de hadde null forståelse for hva det ville si å være psykisk syk. De kjeftet meg huden full når de fikk vite at jeg var innlagt. Faren min brølte "Dra deg ut fra galehuset". Men jeg var tvangsinnlagt. Da jeg skulle hjem for å hente klær satt moren min å gråt i sofaen og faren min truet personalet med at de skulle dra seg ut, og at det ble ikke snakk om at jeg skulle være med tilbake.

Da jeg ble innlagt senere holdt jeg kontakten med dem, men løy og sa jeg var hos en venninne på et annet sted av landet. Det er ikke alltid det har noe for seg å varsle pårørende. Så lenge en er myndig har en selv rett til å bestemme om en vil at pårørende skal vite om en er innlagt. Mange velger å servere "hvite løgner" i stedet.

[cathlin]

Så hvorfor har det skjedd meg? Når jeg overhodet ikke har villet.Da har de jo ikke rett til å gjøre det, eller? Nå sist også. Da ble både min mor (-som er kronisk deperimert, og knekker totalt sammen av den minste urohet), og min far (!!!) informert om min innleggelse!

(er det noe rart jeg sier jeg føler meg umyndiggjort hele tiden..)

Er det såpass enkelt at det rett og slett er fordi jeg blir stille i visse situasjoner (når jeg blir nervøs, og føler angst...). Er det nettopp fordi jeg blir stille at folk overkjører meg og tar avgjørelser over hodet på meg? Men, burde ikke fagfolk vite litt bedre? Og gi meg mulighet til å få uttrykket min mening om ting på et eller annet vis?

Det er mange fordeler med å kunne snakke.