Ta barna fra foreldre som nekter behandling

[Madelenemie]

Hei!

jeg mener man burde ha langt lavere terskel for å hente barn ut av familier der en eller begge foreldrene har en personlighetsforstyrrelse.

Min erfaring er at slike foreldre ikke ser andre enn seg selv og ikke en gang ser de det, da er det ganske fastlåst og vanskelig å gjøre noe for å bedre forholdene for barn.

Man blir om man ikke er autistisk skadet for livet av slike foreldre.

Hvis de vil beholde barna bør de tvangsbehandles hvis nødvendig med medisiner samt terapi hvis det finnes og gir bedring.

[Gjest AtHomeMom]

Barn skal tas fra foreldrene når de lider hos dem. Det skal ikke være noen automatikk i diagnose og at man mister barna, men jeg er enig med deg i at foreldre med diagnoser ikke bør nekte behandling.

Kanskje det skulle være en lavere terskel for å fjerne barna fra foreldrene, men da risikerer vi at for mange barn blir tatt vekk uten god nok grunn.

[Drofereh]

I utgangspunktet burde ikke mennesker med personlighetsforstyrrelse få barn i det hele tatt, men når skaden allerede er skjedd og genene er ført videre så hjelper det lite å ta ut ett barn fra en familie.

Arv avgjør mer enn miljø.

[Gjest AtHomeMom]

I utgangspunktet burde ikke mennesker med personlighetsforstyrrelse få barn i det hele tatt, men når skaden allerede er skjedd og genene er ført videre så hjelper det lite å ta ut ett barn fra en familie.

Arv avgjør mer enn miljø.

Personlighetsforstyrrelser er et såpass vidt begrep, at det ikke kan generaliseres på den måten.

[Drofereh]

Personlighetsforstyrrelser er et såpass vidt begrep, at det ikke kan generaliseres på den måten.

Enig i den, men her inne diskuterer man ikke den personlighetsforstyrrelsen alle kan bære på, men den alvorlige som skaper ringvirkninger.

[determegdet]

Kremt... Har du hørt om å sitte i glasshus og kaste stein?

Du har sagt selv her tidligere at du har en Asperger diagnose. jeg er rimelig sikker på at du da ikke klarer å møte alle dine barns behov på en korrekt måte.

Men poenget mitt er at det ikke kommer an på diagnosen, men på funksjonevnen, om en er en god forelder eller ikke.

En person med pf trenger ikke nødvendigvis være en dårligere forelder enn en med AS, eller motsatt.

I mine øyne har en med pf bedre utsikter til bedring enn en med AS. AS er en livslang gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som gir funksjonshemning på ulike plan i livet. En med pf kan faktisk bli frisk med mye jobbing.

[rose23]

Barn skal tas fra foreldrene når de lider hos dem. Det skal ikke være noen automatikk i diagnose og at man mister barna, men jeg er enig med deg i at foreldre med diagnoser ikke bør nekte behandling.

Kanskje det skulle være en lavere terskel for å fjerne barna fra foreldrene, men da risikerer vi at for mange barn blir tatt vekk uten god nok grunn.

En skal heller ikke ta unger bort fra foreldre straks noe er gale. Da trenger foreldrene først og fremst hjelp til å bli bedre foreldre. Det å miste foreldre og omvendt er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve. Jeg mener at om barnevernet hadde større faglig kompetanse og vært flinkere å kommunisere og møte alle med respekt, så kunne mange fått en bedre barndom med sine egne bilogiske foreldre.

[Madelenemie]

personlighetsforstyrrelser ja.

Slikt som narsisistisk, paranoid, antisosial osv...

Jeg tenkte fort utfra noe de sa til meg på autismeeneheten at mennesker med asperger har bedre prognose da de oftere innser sine begrensninger. Og jeg har hørt noen psykiatere skrive noe om det, problemet med personlighetsforstyrrelser.

Ja jeg har i aller høyeste grad mine, men jeg tar på meg skylden for mine feil og prøver å gjøre ting bedre og bedre.

Og jeg hadde feks hvis mitt ekteskap hadde endt i skillsmisse gitt min mann den fulle omsorg for alle barna fordi jeg ser han har en oversikt og overskudd som jeg ikke har, men kjærligheten til barna er lik. (det var kun en hypotese)

Og jeg snakket nok også utfra den erfaring jeg har med en familie ellers som er perfekte i egne øyne og ikke innser begrensinger eller tilkortkommethet eller skylder på andre og ytre omstendigheter. Deres barn lider og mange av barna går det like ens med som foreldrene. De trenger jo heller ikke hjelp fordi det er ikke noe som feiler dem.

Det er en ond sirkel og jeg mente at det er alt for mange foreldre som fritt får skade sine barn uten at noen griper inn. Mange foreldre er jo ikke klar over det selv fordi de ikke klarer å tenke, ikke engang teoretisk lære seg å se ting i andres perspektiv.

Men jeg er enig at det var dårlig formulert og ikke nyansert, jeg var nemmelig litt irritert da jeg har forhold i familien som er helt fastlåste og barn som lider under dette.

[Gjest AtHomeMom]

En skal heller ikke ta unger bort fra foreldre straks noe er gale. Da trenger foreldrene først og fremst hjelp til å bli bedre foreldre. Det å miste foreldre og omvendt er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve. Jeg mener at om barnevernet hadde større faglig kompetanse og vært flinkere å kommunisere og møte alle med respekt, så kunne mange fått en bedre barndom med sine egne bilogiske foreldre.

Det er jeg helt enig med deg i, og i den hjelpen foreldrene da trenger er blant annet behandling. Men det sier seg selv at hvis man motsetter seg behandling, så har man ingen intensjon om å sette barnet først - behandling kan også dreie seg om hjelp for å takle å være forelder, så det er egentlig det jeg sier i første innlegget mitt også:-)

[Gjest nyansererfint]

Det er ikke annet enn drit og jævelskap å lese om pf her inne på dol.

[Gjest Bullshit med stor B!]

Ja,og helst bør man være helt perfekt,og ha høyere utdannelse. Kun folk med kunnskap om psykiatri og allmenmedisin bør få barn,de er mest skikket! Resten kan gå å sterilisere seg...så dør den misslykkede rase ut til slutt! HAHA...Jesus!

[Gjest AtHomeMom]

Ja,og helst bør man være helt perfekt,og ha høyere utdannelse. Kun folk med kunnskap om psykiatri og allmenmedisin bør få barn,de er mest skikket! Resten kan gå å sterilisere seg...så dør den misslykkede rase ut til slutt! HAHA...Jesus!

Så du syns alle som er fysisk i stand til å få barn, selv skal kunne oppdra disse selv om barna lider overlast i hjemmet?

[PieLill]

Foreldre skal hverken fratas eller få beholde sine barn ut fra sitt forhold til psykiatrien og øvrig behandlingsapparat, men ut fra forholdet til sine barn og evnen til å ta hånd om dem på en god måte.

En av tingene barnevernet må vurdere er evnen og viljen til å løse egne problemer. Vilje til å gjennomgå psykiatrisk behandling kan være et av momentene som da er aktuelle.

For barna er det resultatet som teller. Det hjelper lite for barna om foreldrene får all verdens behandling om ikke barna får det bedre.

Avgjørelsen om eventuell omsorgsovertakelse må primært bygge på hva som skjer i barnets hjem, ikke hvor vidt foreldrene følger et eller annet mer eller mindre fornuftig behandlingsopplegg.

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

Foreldre skal hverken fratas eller få beholde sine barn ut fra sitt forhold til psykiatrien og øvrig behandlingsapparat, men ut fra forholdet til sine barn og evnen til å ta hånd om dem på en god måte.

En av tingene barnevernet må vurdere er evnen og viljen til å løse egne problemer. Vilje til å gjennomgå psykiatrisk behandling kan være et av momentene som da er aktuelle.

For barna er det resultatet som teller. Det hjelper lite for barna om foreldrene får all verdens behandling om ikke barna får det bedre.

Avgjørelsen om eventuell omsorgsovertakelse må primært bygge på hva som skjer i barnets hjem, ikke hvor vidt foreldrene følger et eller annet mer eller mindre fornuftig behandlingsopplegg.

mvh

''Avgjørelsen om eventuell omsorgsovertakelse må primært bygge på hva som skjer i barnets hjem, ikke hvor vidt foreldrene følger et eller annet mer eller mindre fornuftig behandlingsopplegg.''

Og hva om det hadde vært kreft?

[jubalong70]

Foreldre skal hverken fratas eller få beholde sine barn ut fra sitt forhold til psykiatrien og øvrig behandlingsapparat, men ut fra forholdet til sine barn og evnen til å ta hånd om dem på en god måte.

En av tingene barnevernet må vurdere er evnen og viljen til å løse egne problemer. Vilje til å gjennomgå psykiatrisk behandling kan være et av momentene som da er aktuelle.

For barna er det resultatet som teller. Det hjelper lite for barna om foreldrene får all verdens behandling om ikke barna får det bedre.

Avgjørelsen om eventuell omsorgsovertakelse må primært bygge på hva som skjer i barnets hjem, ikke hvor vidt foreldrene følger et eller annet mer eller mindre fornuftig behandlingsopplegg.

mvh

Jeg er hjertens enig!

[frosken]

''Avgjørelsen om eventuell omsorgsovertakelse må primært bygge på hva som skjer i barnets hjem, ikke hvor vidt foreldrene følger et eller annet mer eller mindre fornuftig behandlingsopplegg.''

Og hva om det hadde vært kreft?

''Og hva om det hadde vært kreft?¨''

Hva mener du? Man fratar ikke foreldre som f.eks. ikke ønsker cellegiftbehandling omsorgen for sine barn såfremt barna er ivaretatt i hjemmet.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Og hva om det hadde vært kreft?¨''

Hva mener du? Man fratar ikke foreldre som f.eks. ikke ønsker cellegiftbehandling omsorgen for sine barn såfremt barna er ivaretatt i hjemmet.

''Hva mener du? Man fratar ikke foreldre som f.eks. ikke ønsker cellegiftbehandling omsorgen for sine barn såfremt barna er ivaretatt i hjemmet''

Ikke? Det er jo grov omsorgssvikt.

[PieLill]

''Avgjørelsen om eventuell omsorgsovertakelse må primært bygge på hva som skjer i barnets hjem, ikke hvor vidt foreldrene følger et eller annet mer eller mindre fornuftig behandlingsopplegg.''

Og hva om det hadde vært kreft?

Hva det enn gjelder er det foreldrenes omsorgsevne som skal bedømmes, ikke deres forhold til en eller annen medisinsk behandling.

Noen foreldre vil helt klart kunne forbedre sin omsorgsevne ved å motta medisinsk behandling. Men barnevernets oppgave er å vurdere omsorgseven, ikke behandlingsevnen.

mvh

[mariaflyfly]

''Hva mener du? Man fratar ikke foreldre som f.eks. ikke ønsker cellegiftbehandling omsorgen for sine barn såfremt barna er ivaretatt i hjemmet''

Ikke? Det er jo grov omsorgssvikt.

Hvordan kan det være omsorgssvikt når en av foreldrene ikke ønsker ytterligere behandling for kreft?

[Gjest Bullshit med stor B!]

Så du syns alle som er fysisk i stand til å få barn, selv skal kunne oppdra disse selv om barna lider overlast i hjemmet?

Jeg mener faktisk at barn som lider overlast, eller er utsatt for omsorgssvikt IKKE burde vokse opp der! Men vil det si at alle med personlighetsforstyrrelser svikter barna sine???

Nei,det tror ikke jeg. En er ikke en åpsykopat selv om man har en PF...det er bare så ignorant.