frosken Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 ''Hva mener du? Man fratar ikke foreldre som f.eks. ikke ønsker cellegiftbehandling omsorgen for sine barn såfremt barna er ivaretatt i hjemmet'' Ikke? Det er jo grov omsorgssvikt. Det er det ikke nødvendigvis. Senest i dag var det en lege som snakket om hvordan både overbehandling og underbehandling av kreft var et problem. Å stoppe behandling i stedet for å forsøke stadig nye kurer, kan i enkelte situasjoner være en god løsning. Ivaretakelsen av barn, kvaliteten på den daglige omsorg avhenger ikke primært av ønske om å motta behandling eller ikke. 0 Siter
Gjest Nickløsheletiden Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 Hva det enn gjelder er det foreldrenes omsorgsevne som skal bedømmes, ikke deres forhold til en eller annen medisinsk behandling. Noen foreldre vil helt klart kunne forbedre sin omsorgsevne ved å motta medisinsk behandling. Men barnevernets oppgave er å vurdere omsorgseven, ikke behandlingsevnen. mvh Jeg stiller store spørsmålstegn ved omsorgsevnen hos foreldre som vil nekte sitt barn cellegift. 0 Siter
Gjest Nickløsheletiden Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 Det er det ikke nødvendigvis. Senest i dag var det en lege som snakket om hvordan både overbehandling og underbehandling av kreft var et problem. Å stoppe behandling i stedet for å forsøke stadig nye kurer, kan i enkelte situasjoner være en god løsning. Ivaretakelsen av barn, kvaliteten på den daglige omsorg avhenger ikke primært av ønske om å motta behandling eller ikke. Hvis du får et klart svar fra legen om at det ikke er håp, så synes jeg det blir noe annet. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 Jeg stiller store spørsmålstegn ved omsorgsevnen hos foreldre som vil nekte sitt barn cellegift. Har du hoppet inn i tråden uten å lese hovedinnlegget? 0 Siter
PieLill Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 ''Hva mener du? Man fratar ikke foreldre som f.eks. ikke ønsker cellegiftbehandling omsorgen for sine barn såfremt barna er ivaretatt i hjemmet'' Ikke? Det er jo grov omsorgssvikt. Det kan være ulike grunner til at man ikke ønsker å gjennomgå en cellegiftbehandling, dårlig prognose f.eks. Der og da vil en cellegiftbehandling redusere omsorgsevnen mer enn om forelderen ikke mottar behandlingen. Her er det barnets beste som står i sentrum. Barnet er ikke tjent med å bli fjernet fra fungerende foreldre fordi en av foreldrene på et senere tidspunkt kan dø av en sykdom. mvh 0 Siter
PieLill Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 Jeg stiller store spørsmålstegn ved omsorgsevnen hos foreldre som vil nekte sitt barn cellegift. Her er det ikke snakk om barn som nektes behandling. Det er snakk om foreldre som nekter å motta medisinsk behandling på egne vegner. mvh 0 Siter
PieLill Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 Hvis du får et klart svar fra legen om at det ikke er håp, så synes jeg det blir noe annet. Legene har ikke alltid klare svar. mvh 0 Siter
Gjest Nickløsheletiden Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 Har du hoppet inn i tråden uten å lese hovedinnlegget? Ja, dette ble jo bare surr ser jeg. Trodde det handlet om foreldre som nektet sine barn behandling:-) *hopper ut av tråden* 0 Siter
Gjest lkjh Skrevet 6. september 2010 Skrevet 6. september 2010 Jeg vokste ikke opp med fullkomne foreldre, men jeg er veldig glad at barnevern og naboer ikke blandet seg inn og ødela barndommen min. Jeg hadde det likevel trygt og godt med foreldre som holdt i sammen og aldri kranglet. Tenk dere om før dere blander dere for mye inn i hvordan andre har det. Selvsagt skal vi bry oss når det er skikkelig galt, men alt er ikke alltid slik som det ser ut på utsiden. Det er lett å ødelegge mer enn en gjør godt. Stort sett har barna det best hos sine foreldre, og det må også være lov å få barn selv om en ikke er fullkommen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.