Jeg er så lei!

[Fish123]

Jeg er så lei av å ha det vondt!

Høsten for tre år siden ble det slutt mellom meg og min kjæreste og samtidig slet jeg med alvorlig sykdom i min nære familie. Jeg gikk til bunns, men forventet å komme opp igjen. Det gjorde jeg ikke. Det ble bare verre og verre og verre... Til slutt oppsøkte jeg min fastlege som konstaterte at jeg var deprimert. Jeg fikk en kort sykemelding og resept på Cipralex. Ble jeg bedre? Tja, jeg ble jo det, men ikke før på vårparten 2008 når livet mitt uansett bød på en del positivt. Perioden frem til da var innmari tøff og kan best beskrives som en reise gjennom evig mørke og må karakteriseres som det verste jeg har opplevd.

Siden da har jeg egentlig slitt jevnlig. Ikke at jeg ikke har hatt gode perioder. I lange perioder har jeg både vært ekstra lykkelig og perioder hvor livet har vært helt OK. Nå føler jeg at jeg går inn i en ny tung periode og det får meg til å huske perioden fra i fjor høst til i vår. Det ble slutt med dama (faktisk den samme som i 2007) og selv om kanskje savnet av henne gradvis ble noe mindre så kjørte jeg meg jevnlig fast i tunge tanker om ensomhet, misunnelse overfor andre (som ikke er 35 år og bor alene i en leilighet) og ikke minst angst for å ikke ha noe å gjøre. Allerede på onsdag kunne jeg bli grepet av panikk over ikke å ha planer for helgen og søndager var jeg ofte så rastløs at jeg til slutt begynte å gråte. Selv om gråteanfallene ble sjeldnere, hadde jeg så sent som i mai var jeg i perioder utrolig nedfor og kunne begynne å gråte bak rattet på bilen.

Årets sommer var igjen utrolig bra. Jeg er en veldig ivrig sportsfisker og fisker 2-4 ganger i uken. Jeg har ALLTID noe å gjøre. I tillegg ble jeg igjen sammen med min eks. Ja, teit… Jeg vet det, men vi er oppriktig glade i hverandre og har massevis til felles, ikke minst friluftsinteressen. Men hun får ikke til å utvikle de samme følelsene for meg som jeg har for henne og nå er det slutt. Igjen…

Jeg burde jo komme over det (har jo etter hvert en viss rutine ), men jeg føler på meg at jeg går inn i nye lange måneder med depresjon, angst, uro. I dag er det tirsdag og jeg gripes allerede av angst for at jeg ikke har planer for helgen. Jeg sitter på jobb klokken 1700 og gjør småting for jeg er redd for å gå hjem og begynne å tenke. Jeg er så innmari lei av at store deler av året domineres av tunge tanker, gråting og å nærmest måtte kjempe seg gjennom hverdagen. Jeg vil ikke ha det sånn!!

Jeg er jo såpass innsiktsfull at jeg vet at mine problemer skyldes ensomhet, dårlig (eller ingen) evne til å takle brudd i kjærlighetsforhold og en utrolig evne til å huske alle tunge følelser fra fortiden. Jeg har venner, men jeg har blitt mye mindre sosial med årene og jeg har også mindre evne til å glede meg over de tingene som gjorde meg glad før. Jeg føler jeg har blitt gammel.

Jeg gikk til psykolog for et drøyt år siden, uten at jeg fikk så veldig mye ut av det. Brukte Cipralex for nærmere tre år siden, men følte ingen effekt. Nå prøver jeg Johannesurt. Kanskje kan det gi en effekt, men jeg vil vel tro at medisiner ikke får meg ut av det uføret jeg er i.

Huff, det er jo så mange som har det verre enn meg, men jeg er bare så drit lei av å føle meg sånn og jeg VIL ikke ha en ny høst/vinter med elendighet. Hvem vet.. Kanskje det hjelper å diskutere det her..?

[Gjest Istapp]

Du er ihvertfall utrolig flink til å sette ord på det. Vet hvordan det er jeg også,gang på gang synke ned i en mørk masse. Det er som å bli fanget ,og ikke vite hvordan en skal få seg løs. Vet ikke hvor lenge det varer denne gangen,men jeg innser at det begynner å bli som det var for år siden. Det er skremmende og ensomt.

Jeg har lest masse selvhjelpsbøker,og "tenk positivt" bøker. Skaper jo min egen virkelighet,ja gjør jeg det?

Føler at jeg har null kontroll. Tar en helsekostprodukt nå,som ikke ser ut til å hjelpe.

[Gjest Huldra-puldra]

Det løser ikke alt, men hva med å få deg en fast fritidsaktivitet etter jobb? Kan anbefale skyting :-) Ellers er det nå fisk i sjø og vann vinterstid også...

[Gjest Nerda]

Om ikke annet viser du en meget god evne til å formulere det du strever med skriftlig! Det i seg selv hjelpe - å skrive hvordan man føler seg. Jeg mener ikke man skal bruke DOL som dagbok, dette er et generelt råd.

Ellers er mitt råd at du gjør det du kan for at mørket ikke skal sluke deg. Ikke la deg dra for dypt nedi kjelleren. Kanskje du trenger å trappe litt ned, men gi ikke slipp på turene i skog og mark, fiskinga. For meg er det mentalhygjene å dra på fisketur . Hva med å melde seg inn i en sportsfiskeklubb - så slipper du å gå på fisketur aleine, kanskje du møter nye venner? Eller forslaget om en ny hobby som skyting foreslått under, eller noe du tenker du kan like? Alt som kan få tankene til å kretse rundt annet enn den kjæresten du dessverre ikke har mer .

Men går det så langt at du ikke klarer å fungere må du søke hjelp.