Hypomani eller bare energioverskudd?

[Gjest lurer litt nå]

Advarsel: langt innlegg!

Fra jeg var barn har jeg hatt noe skeiv døgnrytme, min mor måtte ofte inn om kvelden/natta for å få meg til å legge fra meg boka og faktisk legge meg. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg lært meg å regulere dette, det går jo ikke å fungere i studier/jobb om man er våken halve natta. Når jeg nå ser tilbake på de siste ti årene slår det meg at det er tydelige perioder der jeg er mer nattevåken enn ellers, perioder der jeg generelt er mer rastløs. Jeg har også hatt noe vanskeligheter med spiseforstyrrelser de siste ti årene, de er også mer framtredende i de samme periodene. Nå er jeg inne i en sånn periode igjen, og lurer på om det rett og slett er noe psykisk... Jeg legger meg til vanlig tid(12-tida +) men våkner igjen i 4-5-tida og sliter med å sovne. Selv om kroppen er avslappa er hjernen svært aktiv. Jeg står opp til vanlig tid(8-9) og er naturlig nok noe trøtt morgen og formiddag, men føler meg rolig og ok.Har fysisk lite krevende jobb. Utover kvelden blir jeg gradvis mer rastløs og urolig, har behov for aktivitet. Er ute og går minst en time, iforgårs jogga jeg tilogmed(noe jeg sjelden gjør!) men er likevel full i energi hjemme. Rydder og vasker, vasker opp selv om det godt kan stå til i morgen, og går og kjenner på en uro inni meg. Roer meg noe når min samboer kommer hjem. Samtidig har sf-tankene blusset opp igjen, sannsynligvis trigget av at jeg pga skral økonomi før lønning har prøvd å kutte ned på maten noe og dermed får dårlig samvittighet om jeg unner meg noe jeg ikke absolutt trenger.

Så nå går jeg her og lurer... er dette bare overskuddenergi fordi jeg ikke får brukt meg selv? Jobber 50% og savner utfordringer/læring. Eller er jeg psyk og trenger behandling?

Noen kloke hoder som har noen tanker eller råd?