Hva feiler det en person som ikke vil arbeide?

[Gjest p84]

Hei,

Lurer på om det er noe som feiler en person som ikke har lyst til å arbeide? Leser jo at folk sier at de gjerne skulle hatt arbeid, men for å være ærlig så har jeg aldri savnet å ikke ha arbeid. Når jeg har jobbet så er det for pengene, ikke fordi at jeg syntes at det har vært noe særlig allright. Når jeg har gått på trygd så føler jeg at livskvaliteten har økt i forhold til de perioden jeg har vært i arbeid. Nå er det slik at jeg har vært på attføring, og en utdannelse og skal da liksom finne meg arbeid, men jeg har bare ikke noe lyst, så jeg utsetter å gjøre noe.... Hva kan være årsaken?

Tør ikke å snakke om det med psykologen fordi jeg antar at han tenker at jeg bare er lat, da jeg ymtet frampå med noe i den retningen sa han at folk ikke arbeidet fordi de hadde lyst, han kunne også godt tenke seg å arbeide mindre, men fordi de måtte ha penger.

[Glimtipper]

Å arbeide er for de fleste en plikt. Man jobber fordi man må, for å ha penger til fritiden, for å ta seg av familien sin, for å bidra til samfunnet.

Noen lever for å jobbe, men de er av de sjeldne.

Det handler i stor grad om å utsette behovet for frihet og behovet for å gjøre som man ønsker til enhver tid.

Jeg synes du skal snakke med behandleren din om dette - det er mulig han kan hjelpe deg til å se annerledes på det og hvordan du kan lære deg å utsette behovene dine inntil arbeidsdagen er over.

[laban]

Jeg tror ikke det er forbundet med noen "feil" eller diagnose å innrømme at man jobber fordi man må ha penger. Det er slett ikke unormalt. Vi skal ikke langt tilbake før det var svært vanlig. Tenk f.eks. på familiene der alle, inkludert de minste barna med de minste fingrene, var sysselsatt i industrien.

Det er bare i en liten del av verden i nyere tid, at man har kunnet knytte arbeid til innhold i tilværelsen, følelse av å realisere seg selv osv. Det er et overskuddsfenomen i samfunn som har kommet langt i å oppfylle folks behov (og som jeg ikke mener å kritisere).

I din situasjon har det kanskje også noe med engstelse for forandringer og for å gi slipp på trygghet å gjøre. Jeg skal ikke gi meg ut på noen slike analyser - men ikke tenk på at du er unormal selv om du ikke hopper i taket av begeistring ved tanken på å finne en jobb.

[songbirdy]

Jeg syns som Glimtipper at man er forpliktet til å arbeide, _så sant man er i fysisk og psykisk stand til det_. Det er mange jeg vet om og kjenner, som er i stand til å jobbe mer enn de gjør, men av "bekvemmelighetshensyn" velger de å heller gå hjemme og motta trygd. Jeg syns det er ille at man ikke føler plikt til å bidra til samfunnet, men heller "flyte med" på det som kommer til en, nærmest at man utnytter de mulighetene som er. Hvorfor skal man ikke jobbe 10-30% hvis man KAN det?? Holdningene blir visket ut og lysten til å jobbe også mindre. Helt sikkert også selvfølelse forbundet med arbeid. Og ikke minst holdningene til andre rundt en, når en ser trygdede folk som er i stand til både det ene og det andre - men kan ikke jobbe bittelitt engang! Det er direkte provoserende.

Jeg liker jobben min, men kunne godt tenkt meg både kortere dager, (mye) lavere stilling, og ikke minst lenger ferie! Men jeg må jo ha til smør på maten, og har ikke lyst å "snylte" på samfunnet for å leve ut mitt frihetsønske.

[Gjest tenker jeg...]

Jeg syns som Glimtipper at man er forpliktet til å arbeide, _så sant man er i fysisk og psykisk stand til det_. Det er mange jeg vet om og kjenner, som er i stand til å jobbe mer enn de gjør, men av "bekvemmelighetshensyn" velger de å heller gå hjemme og motta trygd. Jeg syns det er ille at man ikke føler plikt til å bidra til samfunnet, men heller "flyte med" på det som kommer til en, nærmest at man utnytter de mulighetene som er. Hvorfor skal man ikke jobbe 10-30% hvis man KAN det?? Holdningene blir visket ut og lysten til å jobbe også mindre. Helt sikkert også selvfølelse forbundet med arbeid. Og ikke minst holdningene til andre rundt en, når en ser trygdede folk som er i stand til både det ene og det andre - men kan ikke jobbe bittelitt engang! Det er direkte provoserende.

Jeg liker jobben min, men kunne godt tenkt meg både kortere dager, (mye) lavere stilling, og ikke minst lenger ferie! Men jeg må jo ha til smør på maten, og har ikke lyst å "snylte" på samfunnet for å leve ut mitt frihetsønske.

Og hvordan i all verden skal man egentlig ordne seg en 10% stilling?? Når man ikke er utdannet innen helsevesenet?

Arbeidslivet er da ikke så fleksibelt! Skjønner ikke helt hvordan man kan argumentere for at en litt syk person skal skaffe seg jobb en gang i uka. Hvor skulle vedkommende få det?

Arbeidgivere er ikke interessert i å ansette halvsjuke folk. De driver ikke med veldedighet, stort sett!

[Gjest makan til slye]

Vær glad du bor i Norge, her har vi tilrettelagt for slike som ikke har lært seg å jobbe for pengene.

[Gjest tenker jeg...]

Hvorfor er det så pyton å jobbe da?

Blir du så sliten av det at du ikke føler du har noe liv utenom jobben når du jobber?

[løvinne71]

Det fleste jobber fordi de MÅ, ikke fordi de synes det er så rasende festlig, eller at de ikke kunne tenke seg å bruke tiden sin på noe bedre enn jobben.

Det finnes riktignok noen som er så heldige å ha en jobb som samsvarer med deres interresser og ønsker for bruk av tid.

Men det absolutte flertall må nok nøye seg med å skille disse to tingene., Slik at jobben i større eller mindre grad er en plikt og nødvendighet som finansierer det man trenger, og det man ønsker å gjøre i fritiden.

"Alle" trenger jo penger for å leve. Men de færreste får disse pengene fra staten og er i posisjon til å "velge bort" arbeid.

Er man "normalt" oppegående, og "normalt" frisk, så har man i realiteten ikke noe annet valg enn å jobbe - uansett hvor gjerne man skulle ha latt være!

Og jeg tror at vært mange, også friske, fullt arbeidsdyktige mennesker, gjerne ville ønsket seg mere fritid og ferie hvis de fikk muligheten. Men ofte lar det seg ikke gjøre hverken økonomisk eller i praksis pga yrke/arbeidsplass.

Jeg vet ikke om du kan kalles direkte lat.

Jeg vil kanskje heller si "bortskjemt" i den mening at du har blitt vant til å ha mye fritid, men allikevel få penger.

( Noe som egentlig er en drømmesituasjon for folk som er istand til å bruke denne fritiden til noe meningsfyllt eller lystbetont.)

Jeg kan derfor forstå at du kvier deg for å gi slipp på denne tilværelsen.

Men det er ofte sånn at man fort omstiller seg til en ny situasjon. Og når du kommer i jobb igjen, så vil du kanskje få andre "fordeler" selvom du taper fritid.

Kollegaer, felleskap, nye kunnskaper, følelsen av å gjøre noe nyttig som blir verdsatt av andre, økt selvfølelse osv.

Du får heller tenke at du er "priviligert" som tross alt har hatt muligheten til mere "fritid" enn folk flest.

[Gjest Elextra]

Det er klart svært mange av oss kunne tenke oss å slippe å jobbe og fortsatt ha inntekt. For de færreste er det et reelt valg.

De fleste innser også at det best å være i arbeid. En har rett og slett behov for å føle seg nyttig, bruke evnene og jobb gir også en tilhørighet i samfunnet. Står en utenfor arbeidslivet faller en fort litt ut på siden.

Som flere sier har de aller færreste en jobb de elsker å bruke storparten av dagen på. De aller fleste skulle gjerne hatt mer tid til egen disposisjon.

[Gjest Elextra]

Det er klart svært mange av oss kunne tenke oss å slippe å jobbe og fortsatt ha inntekt. For de færreste er det et reelt valg.

De fleste innser også at det best å være i arbeid. En har rett og slett behov for å føle seg nyttig, bruke evnene og jobb gir også en tilhørighet i samfunnet. Står en utenfor arbeidslivet faller en fort litt ut på siden.

Som flere sier har de aller færreste en jobb de elsker å bruke storparten av dagen på. De aller fleste skulle gjerne hatt mer tid til egen disposisjon.

Ser jo at jeg på ingen måte svarte på spørsmålet ditt; det kan jeg rett og slett ikke.

Men det høres ikke dumt ut å snakke med behandler om dette.

[Gjest så det handler ikke bare om peng]

Det fleste jobber fordi de MÅ, ikke fordi de synes det er så rasende festlig, eller at de ikke kunne tenke seg å bruke tiden sin på noe bedre enn jobben.

Det finnes riktignok noen som er så heldige å ha en jobb som samsvarer med deres interresser og ønsker for bruk av tid.

Men det absolutte flertall må nok nøye seg med å skille disse to tingene., Slik at jobben i større eller mindre grad er en plikt og nødvendighet som finansierer det man trenger, og det man ønsker å gjøre i fritiden.

"Alle" trenger jo penger for å leve. Men de færreste får disse pengene fra staten og er i posisjon til å "velge bort" arbeid.

Er man "normalt" oppegående, og "normalt" frisk, så har man i realiteten ikke noe annet valg enn å jobbe - uansett hvor gjerne man skulle ha latt være!

Og jeg tror at vært mange, også friske, fullt arbeidsdyktige mennesker, gjerne ville ønsket seg mere fritid og ferie hvis de fikk muligheten. Men ofte lar det seg ikke gjøre hverken økonomisk eller i praksis pga yrke/arbeidsplass.

Jeg vet ikke om du kan kalles direkte lat.

Jeg vil kanskje heller si "bortskjemt" i den mening at du har blitt vant til å ha mye fritid, men allikevel få penger.

( Noe som egentlig er en drømmesituasjon for folk som er istand til å bruke denne fritiden til noe meningsfyllt eller lystbetont.)

Jeg kan derfor forstå at du kvier deg for å gi slipp på denne tilværelsen.

Men det er ofte sånn at man fort omstiller seg til en ny situasjon. Og når du kommer i jobb igjen, så vil du kanskje få andre "fordeler" selvom du taper fritid.

Kollegaer, felleskap, nye kunnskaper, følelsen av å gjøre noe nyttig som blir verdsatt av andre, økt selvfølelse osv.

Du får heller tenke at du er "priviligert" som tross alt har hatt muligheten til mere "fritid" enn folk flest.

Da jeg gikk fra attføring til 60 prosent jobb kollapset økonomien min, men jeg fortsatte fordi det ga meg mye å bruke meg selv, treffe kjekke folk hver dag og ha en fast rutine.

Nå er jeg på attføring igjen og har dobbelt som mye utbetalt som da jeg jobbet 60 prosent. Selv om jeg ikke tjener en krone ekstra på det var jeg rask å finne meg en praksisplass og merker at humøret ble langt bedre og stabilt når jeg fikk noe fast å gjør på igjen.

[Gjest Nickløsheletiden]

Så fint det hadde vært å kunne bruke tid på å reise og kose seg, slippe å jobbe og likevel motta penger.

Det er nok mange som kunne tenke seg det, men hvem skal forsørge oss hvis alle skulle tenkt slik? Hvem skal jobbe og betale skatt?

Nei, det er ikke slik verden fungerer og jeg tror også vi trenger skiftningen mellom rutine/hverdag og ferie/fritid for å få et bra liv.

Hva med stoltheten din? Synes du det er greit å vite at det er de som gidder og jobbe som forsørger deg?

En ting er hvis du er psyk, men slik jeg forstår deg så er det det at du ikke gidder.

[cathlin]

Hun har skrevet noe om dette, i en bok, hun Arnhild Lauveng som skrev I morgen er jeg alltid en løve. Tror den heter Arbeidsmaur med gipset hjerte.

[Gjest verinoca]

Samfunnet er nå engang konstruert slik at vi - enkelt oppsummert - bytter tjenester, og betaler hverandre lønn for det.

De fleste av oss jobber i bunn og grunn fordi vi må, for å tjene penger til livets opphold. Men noen av oss ser mer mening i jobben enn andre, primært fordi vi har funnet et område som interesserer oss, og som gir oss mye tilbake.

[Mammantil3]

Hva er det du kan gjøre på trygd som du ikke kan gjøre når du er i arbeid?

Jeg har alltid jobbet fordi jeg har hatt lyst til å jobbe, jeg har alltid hatt spennende og morsomme jobber. Det har vært helt bevisst. Hadde jeg blitt plassert i en monoton fabrikkjobb hadde det neppe vært slik, men det har jeg heldigvis sluppet.

At jobb også gir klingende mynt i kassa er også et pluss, for da kan man få lov til å gjøre ting på fritiden også.

Du sier du har vært på attføring/gått skole: Hvorfor utdannet du deg ikke til noe du har lyst til å jobbe med?

[Gjest p84]

Hva er det du kan gjøre på trygd som du ikke kan gjøre når du er i arbeid?

Jeg har alltid jobbet fordi jeg har hatt lyst til å jobbe, jeg har alltid hatt spennende og morsomme jobber. Det har vært helt bevisst. Hadde jeg blitt plassert i en monoton fabrikkjobb hadde det neppe vært slik, men det har jeg heldigvis sluppet.

At jobb også gir klingende mynt i kassa er også et pluss, for da kan man få lov til å gjøre ting på fritiden også.

Du sier du har vært på attføring/gått skole: Hvorfor utdannet du deg ikke til noe du har lyst til å jobbe med?

Tja, et godt spørsmål, det er vel mer hva en kan gjøre mer av om en ikke arbeider. Jeg tenker veldig negativt om arbeid, f.eks. at nå har jeg ikke råd til ting, men om jeg arbeider får jeg kanskje råd men ikke tid til å bruke det.

Jeg tok vel det jeg fikk tilbud om, men det vanskelige er jo at jeg ikke vet hva jeg har lyst til, men vet mye om hva jeg ikke vil.

[Gjest profile]

Hvorfor er det så pyton å jobbe da?

Blir du så sliten av det at du ikke føler du har noe liv utenom jobben når du jobber?

Ja, det er det jeg føler litt, at det blir for mye, alt går i ett, det blir liksom ikke tid til å slappe av da en hele tiden har timeplanen en må forholde seg til. Nå lider jeg var tvangslidele som gjør at jeg bruker lenger tid på mange "dagligdagse" ting. En annen ting er at jeg sliter med at jeg er engstelig for andre mennesker, det går å arbeide sammen (om det er OK folk), men jeg blir veldig sliten av det. Har nok litt lett for å isolere meg når jeg ikke har hatt noe å gjøre som har gjordt at jeg har måttet være så mye ute iblandt folk.

[Gjest p84]

Vær glad du bor i Norge, her har vi tilrettelagt for slike som ikke har lært seg å jobbe for pengene.

Vet jo at det er mange land som ikke har det velferdssystemet vi har i Norge, og at folk som vi her ville ansett som for syke til å arbeide blir tvunget ut i arbeid eller er avhengige av almisser for å overleve.

Men hva om det er slik, som du sier "ikke har lært å arbeide for pengene", da må det jo være skolesystemet som har feilet?

[Gjest Nickløsheletiden]

Vet jo at det er mange land som ikke har det velferdssystemet vi har i Norge, og at folk som vi her ville ansett som for syke til å arbeide blir tvunget ut i arbeid eller er avhengige av almisser for å overleve.

Men hva om det er slik, som du sier "ikke har lært å arbeide for pengene", da må det jo være skolesystemet som har feilet?

''Men hva om det er slik, som du sier "ikke har lært å arbeide for pengene", da må det jo være skolesystemet som har feilet?''

Tuller du? Har du ingen skyld selv?

[Gjest p84]

Å arbeide er for de fleste en plikt. Man jobber fordi man må, for å ha penger til fritiden, for å ta seg av familien sin, for å bidra til samfunnet.

Noen lever for å jobbe, men de er av de sjeldne.

Det handler i stor grad om å utsette behovet for frihet og behovet for å gjøre som man ønsker til enhver tid.

Jeg synes du skal snakke med behandleren din om dette - det er mulig han kan hjelpe deg til å se annerledes på det og hvordan du kan lære deg å utsette behovene dine inntil arbeidsdagen er over.

Det er ikke det at jeg føler jeg har behov som jeg må tilfredstille umiddelbart der og da, men heller at jeg får mindre tid når arbeidsdagen er over da jeg jo også må sove...