Hvordan leve med traumer?

[Gjest Bertha som får hetta]

Blir de mindre av å prate om dem. Noen mener det motsatte. Men det går ikke en dag uten at jeg blir påminnet om ting som har skjedd, gjerne 20 år tilbake i tid. Å jeg grubler mye på hva som egentlig skjedde en gang jeg var innlagt for et par år siden. Jeg utviklet et kjæresteforhold til en pleier. Noe som satte i gang veldig mange følelser... Da jeg ba om hjelp til å komme over han, ble det storstyr og det endte med at jeg ble sittendes å føle at ingen trodde meg. Når jeg har tatt det opp med innvolverte senere har jeg bare fått beskjed "Dette vil ikke jeg uttale meg om" og "Nå må du glemme dette".

Jeg har alltid hatt innstillingen om at jeg overlever det meste, at det er viktig å se framover og tenke positivt. Men det er søren ikke lett alltid.

[Gjest ikke bertha]

En ting er sikkert: Dette er å fortie noe alvorlig det som har skjedd, og det er i alle fall IKKE bra.

[Gjest Umha]

Hei

Det var vondt å lese historien din. Selv ble jeg utsatt for misbruk (for det er nettopp det det er) av en psykolog i mange, mange år. Jeg klaget hn inn for helsetilsynet, og hn har nå mistet autoriasjonen på livstid. Jeg synes det er trist å lese at du ikke blir trodd. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde klart meg uten den støtte jeg har fått i hjelpeapparatet siden. Det er et kjempetraume å oppleve et slikt svik/overgrep, og jeg synes du bør prate om det, dersom det plager deg nå så lenge etterpå.

Jeg vet det er en floskel å si det, men ikke gi opp håpet. Dersom ikke hjelpeapparatet tror deg, så prøv å finne deg en annen psykolog. Det kan hende de er redde, men det er etter min mening veldig feigt. Kanskje de kjenner den pleieren, og i så fall vil jeg råde deg til å finne en behandler som ikke har noe med den pleieren og avdelingen å gjøre i det hele tatt.

[Gjest Bertha som får hetta]

Hei

Det var vondt å lese historien din. Selv ble jeg utsatt for misbruk (for det er nettopp det det er) av en psykolog i mange, mange år. Jeg klaget hn inn for helsetilsynet, og hn har nå mistet autoriasjonen på livstid. Jeg synes det er trist å lese at du ikke blir trodd. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde klart meg uten den støtte jeg har fått i hjelpeapparatet siden. Det er et kjempetraume å oppleve et slikt svik/overgrep, og jeg synes du bør prate om det, dersom det plager deg nå så lenge etterpå.

Jeg vet det er en floskel å si det, men ikke gi opp håpet. Dersom ikke hjelpeapparatet tror deg, så prøv å finne deg en annen psykolog. Det kan hende de er redde, men det er etter min mening veldig feigt. Kanskje de kjenner den pleieren, og i så fall vil jeg råde deg til å finne en behandler som ikke har noe med den pleieren og avdelingen å gjøre i det hele tatt.

Takk for svar. Den eneste som har innrømmet at han trodde meg var verneombudet som liksom skulle beskytte pleieren det gjaldt. Han fortalte meg det i fylla på byen. Bra gjort at du fikk stoppet psykologen. Var i et annet avhengighetsforhold tidligere, og det å rive seg løs var et helvete uten like. Så mange dobble følelser, rives mellom fornuften og lojalitet. Glad jeg kom meg ut, men det tok 10 år :-(

[Gjest umha]

Takk for svar. Den eneste som har innrømmet at han trodde meg var verneombudet som liksom skulle beskytte pleieren det gjaldt. Han fortalte meg det i fylla på byen. Bra gjort at du fikk stoppet psykologen. Var i et annet avhengighetsforhold tidligere, og det å rive seg løs var et helvete uten like. Så mange dobble følelser, rives mellom fornuften og lojalitet. Glad jeg kom meg ut, men det tok 10 år :-(

Ja, jeg skjønner at det må ha vært helt forferdelig:(

Føler virkelig med deg. Vet hvor for j** du må ha hatt det

Glad du i hvertfall nå har klart å løsrive deg. Men jeg oppfordrer deg til å søke hjelp en annen plass. Kanskje en plass de tror deg? Det finnes mange tilfeller som hos deg. Du ser det i avisa titt og ofte. Ikke gi opp. Du må huske at du ble brukt, det var aldri DIN FEIL!!