NHD: Mistanke om alkoholisme - hva gjør jeg?

[Gjest Bekymret for pappa]

Hei. Jeg mistenker min far for å være alkoholiker. Han drikker seg beruset/full på sprit flere kvelder i uken. Han fungerer fint i hverdagen, men det ser ut til at han ikke klarer å la denne drikkingen om kvelden være. Jeg regner med at definisjonen alkoholiker er klar i denne saken, så det trenger jeg egentlig ikke å spørre om.

Det jeg lurer på er hvordan jeg skal reagere i forhold til dette? Jeg er en voksen dame som selvfølgelig ikke lenger bor sammen med min far, han har samboer og ingen hjemmeboende barn. Jeg ønsker å gjøre noe med dette, da jeg og hans samboer er veldig bekymret for utviklingen, men jeg vet ikke hva jeg som hans datter, og siden han tross alt er en voksen oppegående mann (bortsett fra dette med drikkingen) skal gjøre? Har jeg noen rett til å blande meg inn i hans liv og hans valg? Har du noen råd å gi meg?

[jubalong70]

Sjansen er stor for at han kommer til å benekte det hele om du eller samboeren hans tar det opp med ham. Samtidig tror jeg det er lurt at dere gjør det.

Det vil vise ham at dere ser ham, og ser at han har et problem.

Selv vil han nok benekte at det er et problem. Han sier sannsynligvis at han har full kontroll, og bare skal slappe av etter en hektisk dag...

Kanskje kan dere legge frem (tilfeldig) telefonnummer til forskjellige hjelpeinstanser? (Blå kors, AA, Rus Akutt Mottak osv)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som datter har du selvsagt rett til å snakke med din far om din bekymring. Si at du er bekymret. Ikke la det bli en diskusjon. Si bare at du er bekymret, og at du ønsker at han tenker over det du har sagt etter at du har gått. Si også at du vil støtte han om han søker hjelp for dette.

Å få folk til å undres/tenke seg om, er i denne fasen langt bedre enn å påstå og eller klandre.

[Gjest Bekymret for pappa]

Som datter har du selvsagt rett til å snakke med din far om din bekymring. Si at du er bekymret. Ikke la det bli en diskusjon. Si bare at du er bekymret, og at du ønsker at han tenker over det du har sagt etter at du har gått. Si også at du vil støtte han om han søker hjelp for dette.

Å få folk til å undres/tenke seg om, er i denne fasen langt bedre enn å påstå og eller klandre.

Tusen takk for svar, det er et veldig vanskelig tema dette her...

[Madelenemie]

Sjansen er stor for at han kommer til å benekte det hele om du eller samboeren hans tar det opp med ham. Samtidig tror jeg det er lurt at dere gjør det.

Det vil vise ham at dere ser ham, og ser at han har et problem.

Selv vil han nok benekte at det er et problem. Han sier sannsynligvis at han har full kontroll, og bare skal slappe av etter en hektisk dag...

Kanskje kan dere legge frem (tilfeldig) telefonnummer til forskjellige hjelpeinstanser? (Blå kors, AA, Rus Akutt Mottak osv)

Hei!

Mine foreldre har alkoholproblemer, men det ser de ikke selv.

Det nytter ikke for meg å påpeke det mer, men jeg skjermer bare mine barn, de får ikke være hos mine foreldre lenge av gangen. Kun på dagtid innefor de grensene som tilsier at mine foreldre er passe edruelige.

Alkoholikere er vanskelige mennesker er min erfaring, de nekter å se realiteten i øynene, jeg tenker la dem drive på med sitt jeg gidder ikke bekymre meg. De er voksne men oppfører seg ikke sånn.

Hvis mine foreldre drikker seg ihjel, noe jeg egentlig forventer, så er det deres valg, jeg har sagt hva jeg mener og også informert mine barn om min families svakhet for alkohol.

Ikke bare drikker de seg beruset men de drikker så mye at de feks ikke får råd til andre gleder, som reiser, økologisk mat, kunst eller opplevelser, jeg har råd til fordi jeg ikke bruker pengene mine på fester, alkohol og tull!

Jeg liker ikke alkoholikere de bare unnskylder seg med alt mulig, feks gråter min mor når hun er full fordi hun hadde det så vondt når hun var barn, men jammen gjorde hun ikke samme feilen selv, men det gidder hun ikke tenke over!!!