Ulykkelig forelsket

[Aiiida]

For ett år siden traff jeg en mann, som virket svært interessant. Dette var ute på byen, og det ble en ”one-night stand”. Dagen etter var han ivrig på å gi meg sitt nr, og han fikk mitt. Jeg tok kontakt med han uken etter, og avtalte å møtes uken etter til middag på en restaurant. Det var veldig koselig, og jeg ble med han hjem uten at det skjedde noe seksuelt. Etter dette hadde vi kontakt flere ganger i uken, både han og jeg ringte, og vi møttes ca. annenhver uke. Jeg skulle gjerne møttes oftere, men han var veldig opptatt med jobb- jobber sene kvelder, og i tillegg spiller han i band, og er mye med familien sin og venner. Jeg følte meg nederst på prioriteringslisten, men det var alltid en gyldig grunn til at han måtte gjøre andre ting. Hvem som tok initiativet til å møtes var oss begge, men jeg kom gjerne med forslag om en konkret dag, mens han spurte om vi skulle møtes neste uke- og deretter si at vi kan bare ringes da og avtale nærmere. Det har vært frustrerende for meg, og hele tiden vente på en som ikke kan planlegge. Han har bedt meg være tålmodig. Vi har gjennom dette året fått fantastisk god kontakt, og har det så gøy sammen. Ofte er vi sammen bare vi to, enten hos hverandre og spiser mat/drikker vin, kino eller lignende. Han har også kommet på en fest og truffet mine venner, og jeg ble med han hjem til bestekameraten hans og dama. Men, hele tiden mens vi har truffet hverandre har vi ikke hatt sex. Vi har ligget på sofaen og holdt rundt hverandre, jeg har kost og strøket litt på han, men han har kun holdt rundt meg. I begynnelsen prøvde jeg å nærme meg han, lurte fælt på om jeg gjorde noe galt? At han ikke hadde lyst på meg? sjenert? Jeg prøvde ett par ganger, og den ene gangen spurte han meg om jeg var ”nymfoman”, og jeg ble så flau. Den andre gangen sa han at han var så trøtt, og at jeg fortjente at han var mer opplagt. Merket jo at han egentlig ville ha sex, og når vi sov sammen så klemte han meg så utrolig hardt, veldig intenst, og vi lå helt inntil hverandre hele natten/ morgenen. I vår tenkte jeg at jeg skulle prøve igjen, med sex, og da pushet jeg det litt. Og da hadde vi sex, det var deilig. Etter det kom vi hverandre litt nærmere, og det var da vi møtte hverandres venner og var mer sammen en periode. Jeg plumpet så ut med at ”jeg vil at vi skal være kjærester” en kveld da vi skulle sove. Han ble overrasket, og sa at han var trøtt og at vi kunne snakke om dette en annen dag. Jeg presset på, og han sa at han ville det han også, men slik ting var nå så var han redd han ikke skulle få nok tid til meg, og jeg ble såret av det. Jeg prøvde og si at det ordner seg, men da sa han at det kan man ikke vite. Gjennom hele dette året har vi hatt kontakt så å si hver dag, med meldinger eller telefon. Han ringte oftest på kveldene, da han var ferdig med jobb/musikk, og vi snakket lenge i telefonen, 1-2 timer. Føler jeg kjenner han godt, men følelser snakker han ikke om. Han snakket heller aldri om sin far, han forklarte også at ikke forsto at han skulle snakke om følelser hvis det gjorde vondt. Han er en mann som er utrolig perfeksjonist, alt skal gjøres til fingerspissene. Leiligheten hans er perfekt og ryddig. Han sier også selv at han vil alltid gjøre det beste han kan, og kan virke litt ”hard” og ufølsom til tider. I begynnelsen av juli tok jeg igjen opp dette med hvor vi sto. Han sa at han fortsatt var på samme sted som før sommeren, var redd tiden ikke ville strekke til. Jeg må legge til her at han er 33 år gammel, har aldri hatt ett forhold før. Vi snakket mye om dette (mitt initiativ), og jeg prøvde og forklare han at det ikke ville bli så forskjellig fra det vi har nå, men at vi ses litt oftere og blir mer involvert med hverandres venner/familie. Han sa til slutt at han ikke kunne ha ett forhold nå (pga mye jobb, musikk, andre ting). Vi ble enige om å møtes for å snakke om dette mer, ikke over tlf. Han ringte meg ett par dager etterpå, merket han var nervøs i stemmen, og ville bare si hei. Jeg skulle ut på en middag da, og var litt distrahert, men vi avtalte å treffes igjen mot slutten av uken, hvis han var i byen (sommerferie). Det ble utsatt, og jeg gikk ut i ferie, og vi hadde planer på hver vår kant. Merket at han trakk seg unna, fordi han ikke ringte så mye lenger eller sendte meldinger.. Det var vondt å forholde seg til.Til slutt møttes vi, dro på kino. Det var kjempehyggelig, vi hadde ikke sett hverandre da på nesten 4 uker, og hadde så mye å snakke om at vi kom for sent på kinoen. Vi ble også sittende og snakke mye etterpå, klokken ble 02, og han skulle på jobb dagen etter. Vi snakket også litt om oss, og han sa at han ikke hadde tenkt noe på det i sommeren, sitat: jeg tar aldri noen beslutninger i sommerferien”. Men at han likte meg veldig godt, og snakket mye positivt om meg til venner, (tidligere i sommerferien møtte jeg en kamerat av han på by’n, og han sa at han visste godt hvem jeg var, for ”han” snakket masse om meg). Jeg sa at vi snart måtte ta en beslutning på hva vi skal gjøre, for vi kunne ikke fortsette slik særlig lenger uten å få avklart ting. Han kysset meg lengre enn vanligvis, vi klemte lenge, før vi dro hvert til vårt. Uken etter tok han ingen kontakt igjen, jeg måtte holde tak i dette. Jeg sendte så en sms, der jeg ber han om å ta ett valg. Der det ene utfallet er at vi fortsetter å treffes, men da treffes oftere, for å finne ut av hva dette er. Det andre alternativet er å ikke treffes mer. Han utsatte det møtet flere ganger, og forsto ikke hvorfor det hastet.. Jeg forklarte at det er viktig for meg å få avklart dette, så jeg vet hvor jeg står. Etter mye om og men, kom han til meg. Jeg fortalte at jeg ikke er trygg på han, at vi ikke er nære nok (sex), og at vi ses for sjelden til å kunne utvikle de følelsene som er så viktige. Men at jeg liker han utrolig godt, har det veldig gøy sammen med han, er glad i han, og gjerne vil noe mer. Han sa at han likte meg godt, brydde seg mye om meg, og likte å være sammen med meg. Men, han var usikker på om det var noe mer der. Han syns det var rart at han ikke var forelsket i meg etter nesten ett år, og var redd for at det ikke skulle skje siden det ikke har skjedd til nå. For han ville gjerne bli forelsket i meg. Det var jo en grunn til at jeg har villet treffe deg i nesten ett år sa han. Jeg forklarte at man må treffes litt oftere enn annenhver uke for å bli tettere, og det er også viktig med mer nærhet. Det var han uenig i. Han mente vi har truffet hverandre ofte nok, og sex ville bare gjøre det verre hvis det ikke fungerte, og derfor var best å vente med. Jeg sa at han virket litt ”hard”, og var vanskelig å komme innpå. Kort fortalt var han delvis enig med det. Det endte meg at jeg måtte bryte kontakten, og gråt mens jeg gjorde det. Han gråt også litt, og syns dette var veldig vondt. Han ville ikke dette, men var usikker på om vi burde fortsette også. Han fikk også nesten litt panikk da jeg sa jeg må bryte og ville fortsette som vi har gjort til nå. Det kunne ikke jeg, vil ha mer enn vi har i dag. Jeg gikk så langt og spurte om det var en annen, men det var det ikke. Jeg sa også at jeg følte det ”ikke var så farlig” for han om vi hadde kontakt eller ikke, men det var helt feil av meg å tenke- sånn var det heller ikke. Han var fortvilet og spurte om jeg ville ta telefonen hvis han ringte om 4 dager og angret seg? Om han ringte om 14 dager? Jeg sa at jeg visste ikke, men ville nok høre hva han hadde og si.. Det er nå 4 uker siden vi brøt kontakten, og jeg hørte ikke fra han. Jeg tok kontakt for to uker siden, og sa at jeg hadde egentlig håpet på å høre fra han, og at jeg savnet han og hadde det vondt. Jeg fikk svar om at han også hadde det vondt, og savnet meg. Vi sms’et frem og tilbake om vi skulle møtes igjen, men han var usikker. Jeg skrev at det var jeg også, men følte jeg ville det Han var redd det ikke var så lurt.. Nå har det gått frem og tilbake, og han har vært treg til å svare. Han har også sagt at han visste han var dårlig til å vise følelser, og det var han lei seg for. Det endte meg at jeg sendte en lang mail, hvor jeg skriver at jeg syns det er feigt at han å ikke komme meg skikkelige tilbakemeldinger, og ta ett valg. Jeg skrev også at jeg savnet han, men måtte ha mer enn han kunne gi. Jeg mener at hvis to mennesker liker hverandre, kan man i det minste gi det en sjanse, og se hva som skjer. Det verste for meg nå er at vi aldri prøvde skikkelig. Jeg skriver så videre at jeg ønsker han alt godt, og lykke til videre i livet. Så går det 5 dager før jeg får svar. Han skriver at grunnen til at han svarer så sent er fordi han er litt usikker på hva han skulle gjøre og si til meg. Og at han dessuten jobbet 150 % nå, og at det ikke gjorde saken noe lettere. Han skriver også at han sikkert virket kald og følelsesløs, men at saken var at han brydde seg om meg selv om vi har fått avstand. Det betyr ikke at jeg ønsker og ta opp kontakten igjen, da blir det bare verre- skriver han. Han skriver så: tro meg, det er ikke lett å skrive disse ordene”. Etter flere sms, frem og tilbake, så skrev jeg en melding hvor jeg trodde det var han jeg ville ha, men ser nå at jeg ikke vil ha han. Han er feig, og det er ikke attraktivt. Jeg er skuffet, og han hjelper meg faktisk å gå videre med å oppføre seg slik. Nå har det gått noen dager igjen, og jeg har ikke hørt noe. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, jeg vet innerst inne at han er glad i meg, og nok skulle ønske han var forelsket- men jeg føler han ikke har forsøkt ordentlig. Han har så fulle dager og uker, at han får aldri tid til å sette seg ned og faktisk tenke over følelsene sine. Dette har jeg også sagt til han, men han var selv litt uenig i dette, men forsto hva jeg mente. Men han er veldig knytt, og kan virkelig fremstå som hard, men tror dette er ett skall han har bygd opp rundt seg. Han er en utrolig flott mann, snill og hjelpsom mot de som er han nære. Men jeg har ikke fått komme så nære.. Jeg sliter med å slippe taket i dette her, forstår ikke helt hva som har skjedd..

[Gjest Elextra]

Gosh, du har vært tålmodig!

Du ser nok selv at det antakelig aldri blir det forholdet du ønsker mellom dere. Det anser i hvertfall jeg temmelig usannsynlig, uten at jeg dermed skal forsøke å diagnostisere ham.

Jeg vil tro du gjør best i å holde deg langt unna og forsøke å komme deg videre helt uten ham!

[Mary Poppins]

Du må rett og slett komme deg videre og glemme han. Lettere sagt enn gjort, I know, men jeg tror ikke du har så mye valg desverre:-/

Sett utenifra, så synes jeg det er ganske tydelig at han ikke er eller kommer til å bli forelsket i deg. Både du og han lager unnskyldnigner, men faktum er at det skal ikke ta flere år før man får følelser for en person. Han er helt sikkert blitt glad i deg som en venninne, men den store forelskelsen har bare ikke kommet.

Det at han er så unnvikende når det gjelder sex underbygger det jeg skriver over her. Håper det ordner seg for deg :-)

[laban]

Ikke kryp for en fyr som ikke er mer interessert i deg enn det der. "Jeg tar aldri noen beslutninger i sommerferien." Nehei. Hadde han villet ha deg / ønsket å være i et parforhold, hadde han nok gjort et unntak.

Han ser på deg som enda et prosjekt som må følges opp og vet ikke om han får tid. Den følelsen skal man ikke ha i startfasen

synes

[Aiiida]

Ikke kryp for en fyr som ikke er mer interessert i deg enn det der. "Jeg tar aldri noen beslutninger i sommerferien." Nehei. Hadde han villet ha deg / ønsket å være i et parforhold, hadde han nok gjort et unntak.

Han ser på deg som enda et prosjekt som må følges opp og vet ikke om han får tid. Den følelsen skal man ikke ha i startfasen

synes

Ja, det er nok sant det dere sier. Jeg vil nok bare ikke se det selv.. Har vel håpet og trodd at han skulle klare og åpne seg litt etterhvert, for han er så lukket og redd for å slippe noen innpå..

[Gjest nemlig hemlig]

Hei, han er nok glad i deg. Men høres ut som en som trenger mye egentid. Så du vil nok bli skuffet av han flere ganger, om han tar kontakt igjenn. Ikke alle gutter er like opptatt av sex, kanskje han er en inadvent type?

[løvinne71]

Dette er nok dessverre et tilfelle der forelskelsen ikke er gjengjeldt slik du håper og ønsker.

På en side synes han har vært ærlig og rettferdig mot deg siden han har vært tilbakeholden med å gjøre og si ting som kunne gitt deg falske forhåpninger. På en annen side er det synd at han har latt det gå så lang tid uten en avklaring.

Men han trengte nok tid på ville antagelig gi det en sjanse, og hadde kanskje håpet på et annet utfall han også.

Han har sikkert vært glad i deg og hatt gode følelser for deg, men forelskelsen har tydeligvis uteblitt.

Jeg har personlig ingen erfaring eller tro på at forelskelse er noe som oppstår over tid.

Vennskap og kjærlighet trenger kanskje tid på å modne. Men forelskelse er en type tiltrekning som pleier å oppstå ganske umiddelbart når man treffer en kandidat som har "det lille udefinerbare ekstra" som gjør at man legger merke til akkurat ham eller henne.

Hvis denne følelsen ikke er tilstede på et forholdsvis tidlig tidspunkt, så er nok sjansen stor for at den aldri oppstår uansett hvor gjene man ønsker det, og hvor godt man liker personen på andre måter..

Selvom det gjør vondt, så må du bare prøve å innse at denne mannen antagelig ikke er den rette for deg.

Han vet nå svært godt hva du føler og ønsker. Og han har vært ærlig med deg ved å svare at han ikke er istand til å gjengjelde dine følelser, eller imøtekomme ditt ønske om å ha ham som kjæreste.

Dette må du nesten bare respektere selvom det er hardt.

Du fortjener en som er villig til å gi deg mere enn bare "second best"

[Gjest Villea]

Jeg syns du maser og presser mannen! Du ba ham ta et valg og sier at han skal kontakte deg innen noen dager hvis han ønsker noe mer. Så hører du ikke noe innen 4 uker. Er ikke det svar godt nok? Neida, da er det -du- som tar kontakt. Det var jo -han- som skulle ta kontakt om han var interessert, du hadde jo alllerede vist din interesse, opptil flere ganger. Du har desverre sullet deg inn i en drøm om at han er interessert, mens det ser ut til for meg at han ikke er mer interessert i deg enn i en hvilken som helst venninne. Hvorfor skal en mann la være å ha sex med en jente som ligger foran ham og er steinkåt? Særlig om han er interessert? Kom deg over ham. Du plager bare deg selv ved å henge deg mer opp i dette. Han sier det ikke med rene ord, men handlingene hans viser at han aldri har vært interessert i å ha noe kjæresteforhold til deg.