Lidelsen dreper hjernecellene?

[bibben]

Er det slik at intelligensen reduseres når en har en psykoselidelse? Er det slik at sykdommen faktisk tærer på cortex? Dreper hjerneceller?

Jeg merker at jeg ikke klarer å tenke så raskt som før og at jeg ikke klarer å følge med i samtaler. Er det sykdommen som forårsaker dette eller kan det være medisinene? Jeg begynner å bli kjemperedd for hvor denne utviklingen vil ende. Jeg er redd for at jeg ikke klarer arbeidspraksisen. Jeg klarer ikke de enkleste oppgavene og jeg husker ikke hva de nettopp har sagt til meg. Jeg tror ikke jeg kan være med på møter lenger. Jeg kan ikke ta i mot ansvar som et vanlig oppgående ansvarlig menneske.

Hvordan kan jeg stoppe dette? Hvordan kan jeg bremse på utviklingen? Er det farlig for meg å stå i det stresset som jeg føler på jobb fordi jeg ikke klarer å henge med på det som blir sagt. Er det en slags catch-22-utvikling? Jeg gremmes. Jeg føler meg maksimalt mislykket. Jeg får ikke brukt utdannelsen min til noen ting. Jeg føler at isen rundt meg smelter. Hvilke tiltak er de beste?

[cathlin]

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med annet enn det ikke er din skyld at du har blitt syk og at dette med hukommelsen skjer. Skjønner at det er utrolig kjipt å oppleve når man så gjerne vil mestre arbeid og lykkes i jobb. Det kan være lurt å ha en plan B, og ikke satse alt på ett kort.

Ellers hørte jeg på radio at omega 3 er bra for hjernen. Eller omega 3 sammen med antioksidanter, som i tran med vitaminer. Jeg tenkte å begynne med det selv hvis jeg får det i meg på et eller annet vis.

Håper du får en grei kveld:-)

[bibben]

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med annet enn det ikke er din skyld at du har blitt syk og at dette med hukommelsen skjer. Skjønner at det er utrolig kjipt å oppleve når man så gjerne vil mestre arbeid og lykkes i jobb. Det kan være lurt å ha en plan B, og ikke satse alt på ett kort.

Ellers hørte jeg på radio at omega 3 er bra for hjernen. Eller omega 3 sammen med antioksidanter, som i tran med vitaminer. Jeg tenkte å begynne med det selv hvis jeg får det i meg på et eller annet vis.

Håper du får en grei kveld:-)

Takk for støtte. Det ble jeg veldig glad for.

Jeg skal helt klart begynne med tran. Jeg har allerede tatt ett par trankapsler.

Ja, jeg er fortvilet over situasjonen.

Mitt dilemma er at mange ressurssterke og vennlig mennekser på arbeidsplassen inkluderer meg i arbeidet deres. Det er hyggelig og omtenksomt, men sannheten og situsasjonen er at jeg ikke klarer å leve opp til forventningene. Jeg kan ikke vikle meg inn i en situasjon der jeg fører dem bak lyset. Det i seg selv vil være veldig ubehagelig og gjøre meg veldig redd. Det vet jeg. Vel, jeg er redd allerede.

Hvis hjernenkapasiteten reduseres i dette tempoet så blir jeg bekymret for fremtiden. Jeg er skikkelig redd faktisk. Jeg mener å ha hørt at Altzheimerpasienter får en slags medisiner for å stagge utviklingen. Jeg undres på om det finnes noe slikt til mennekser som vipper litt på psykosegrensen.

Vel, cathlin, det var ikke meningen å velte alt dette over i ditt fang, men akkurat nå kjenner jeg virkelig at jeg er redd og da var det godt med et slags livstegn der ute.

Ønsker deg uansett en fin kveld der du er )

Thanks,

mvh

[cathlin]

Takk for støtte. Det ble jeg veldig glad for.

Jeg skal helt klart begynne med tran. Jeg har allerede tatt ett par trankapsler.

Ja, jeg er fortvilet over situasjonen.

Mitt dilemma er at mange ressurssterke og vennlig mennekser på arbeidsplassen inkluderer meg i arbeidet deres. Det er hyggelig og omtenksomt, men sannheten og situsasjonen er at jeg ikke klarer å leve opp til forventningene. Jeg kan ikke vikle meg inn i en situasjon der jeg fører dem bak lyset. Det i seg selv vil være veldig ubehagelig og gjøre meg veldig redd. Det vet jeg. Vel, jeg er redd allerede.

Hvis hjernenkapasiteten reduseres i dette tempoet så blir jeg bekymret for fremtiden. Jeg er skikkelig redd faktisk. Jeg mener å ha hørt at Altzheimerpasienter får en slags medisiner for å stagge utviklingen. Jeg undres på om det finnes noe slikt til mennekser som vipper litt på psykosegrensen.

Vel, cathlin, det var ikke meningen å velte alt dette over i ditt fang, men akkurat nå kjenner jeg virkelig at jeg er redd og da var det godt med et slags livstegn der ute.

Ønsker deg uansett en fin kveld der du er )

Thanks,

mvh

Ikke noe problem:-) Hører at du er redd.

Jeg kjenner at for meg tror jeg det ville være en lettelse å være litt mer åpen på arbeidsplassen om hvordan det faktisk er. F.eks at jeg sa noe sånt som du sier, at du har problemer i forhold til hukommelsen, og at du gjerne vil, men at du har noen begrensninger som gjør at et eller annet. Her kan du sikkert få hjelp av andre til bedre formuleringer.

Jeg er sikker på at du gjør så godt du kan. Ønskesituasjonen hadde vært om du hadde en oppegående psykiater å snakke med om hukommelsesproblemene. Jeg vet ikke hvordan ståa er der.

[Leibniz]

Det jeg selv har erfart er at depresjoner, angst etc kan paralysere en også kognitivt. En vinter hadde jeg så sterk angst at jeg klarte ikke å tenke. Jeg kunne begynne å en setning uten å komme til poenget, glemte nesten hvordan man prater.

Det er ikke hjernecellene dine som dør, oftest er det forbigående og man kommer tilbake når man har fått tilbake kontrollen.

Trenger ikke å ha noe som helst med medisinene dine å gjøre.

Er du veldig stresset? Hvis ja, så forklarer det hvorfor du har det slik.

[bibben]

Ikke noe problem:-) Hører at du er redd.

Jeg kjenner at for meg tror jeg det ville være en lettelse å være litt mer åpen på arbeidsplassen om hvordan det faktisk er. F.eks at jeg sa noe sånt som du sier, at du har problemer i forhold til hukommelsen, og at du gjerne vil, men at du har noen begrensninger som gjør at et eller annet. Her kan du sikkert få hjelp av andre til bedre formuleringer.

Jeg er sikker på at du gjør så godt du kan. Ønskesituasjonen hadde vært om du hadde en oppegående psykiater å snakke med om hukommelsesproblemene. Jeg vet ikke hvordan ståa er der.

Tusen takk for gode forslag ) Jeg skal samle opp guts og få snakket med kontaktpersonene jeg har på arbeidsplassen. Gruer meg, men det blir kanskje som du sier en lettelse å få gjort det.

Ha en fin kveld!

[bibben]

Det jeg selv har erfart er at depresjoner, angst etc kan paralysere en også kognitivt. En vinter hadde jeg så sterk angst at jeg klarte ikke å tenke. Jeg kunne begynne å en setning uten å komme til poenget, glemte nesten hvordan man prater.

Det er ikke hjernecellene dine som dør, oftest er det forbigående og man kommer tilbake når man har fått tilbake kontrollen.

Trenger ikke å ha noe som helst med medisinene dine å gjøre.

Er du veldig stresset? Hvis ja, så forklarer det hvorfor du har det slik.

Tusen takk for det du deler og for nyttige forklaringer.

Ja, det er sannsynligvis angst og stress som spenner ben for min kognitive kapasitet. Det du beskriver kan jeg kjenne meg igjen i. Det er vanskelig å komme med fornuftige setninger og svar på spørsmål andre stiller. Jeg klarer ikke alltid å hold fokus lenge nok til å følge med på eller å produsere et resonnement.

Det som imidlertid skremmer meg mest nå for tiden er at jeg ikke klarer å følge med i situasjoner der jeg ikker er redd eller stresset. I helt nøytrale settinger så faller jeg helt ut og forsvinner langt vekk som opp i en satelitt. Jeg ser det hele utenfra og hører ikke hva de sier. Bare bruddstykker.

Men kanskje blir det bedre med andre medisiner. Jeg håper det.

Nok en gang takk for at du stoppet opp )

Ha en fin kveld.