Kurere sorg med antidepressiva

[Franzeska]

Hvorfor er det så mange leger som skriver ut antdepressiva når pasienten er i sorg, enten ved å ha mistet noen de er glad i eller ren kjærlighetssorg? Ser dette skjer gang på gang og jeg har selv opplevd å bli spurt av legen min om jeg ønsker antdepressiva når jeg har vært nedfor etter samlivskrise. Er dette virkelig lov? Trodde leger og terapeuter lærte at man skal skille mellom sorg og depresjon?

[Gjest harikkenickfortiden]

jeg tør å påstå at å være i stor sorg er sidestilt med depresjon. hva skal legen ellers tilby?

[Mammantil3]

Dyp sorg kan gi depresjon, så det kan jo være det som er årsaken til at leger skriver ut antidepresiva.

[Helmi]

Jeg ble i alle fall ikke tilbudt AD før jeg ba om det selv et par ganger, 2 år etter et stort tap. Da hadde sorgen min for lengst gått over til en depresjon og jeg hadde absolutt behov for medisiner.

En annen ting er at du jo ikke vet hva som blir sagt mellom lege og pasient - og hva som er årsaken til valg av type behandling.

Men det er jo godt mulig at noen leger tilbyr AD fortere enn nødvendig - det vet jeg ingenting om. Dette jeg skrev, er bare min personlige erfaring.

[Gjest AtHomeMom]

Jeg har også tenkt en del på denne problemstillingen. Jeg synes det er feil at man skal sykeliggjøre vanlige livserfaringer som sorg. Og dermed synes jeg også at det er helt feil at dette skal medisineres.

Men vi må heller ikke glemme at for en del mennesker går sorgen for langt og går over i rene depresjoner, og da stiller saken seg litt annerledes.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes Helmi sitt innlegg forklarer dette meget bra.

Sorg er jo blitt en slags sportsøvelse blant grupper i Norge. Om en mener at den type "sorg" er så normalt, hvorfor går en da til lege?

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg synes Helmi sitt innlegg forklarer dette meget bra.

Sorg er jo blitt en slags sportsøvelse blant grupper i Norge. Om en mener at den type "sorg" er så normalt, hvorfor går en da til lege?

Nettopp. Er helt enig. Hvis en går til lege med det, så er det vel omtrent det eneste legen kan gi av hjelp. Hva annet skal det være? En skulder å gråte på?