Når/skal vi reagere?

[Gjest Skal vi gjøre noe?]

Har en sønn på snart 17 år som vi lurer litt på. Han har alltid vært omgjengelig og har hatt venner gjennom skoletiden. T.o.m.ungdomsskolen så gikk alt som vanlig for ungdom.

Så begynte de på vgs.og ble splittet, og vår sønn valgte en sti med veldig få gutter i klassen.

Vår sønn er en særdeles rolig og stille kar. Han er veldig snill, har et godt hjerte, og elsker å tegner og å lage musikk, sitte på pc og sånn.

Når vi så han på byen etter skolen før så kunne han godt være midt i en jentegjeng og prate og smile og vi kunne se at han var sosial og godt likt. Men han har siden vgs.startet ikke hatt omgang med noen omtrent, utenom på chat og pc.

Han hadde facebook og mange venner der, men han synes ikke det skjedde noe så han kuttet ut hele facebook.

Han har aldri folk med hjem og drar ikke ut. Han liker å være med meg på handletur og sånn og er en veldig blid og koselig gutt til daglig.

Jeg kan ikke merke noe som kan gi meg troen på at han lider av depresjoner, usikkerhet el.

Han har et friår nå før han skal på folkehøyskole til året. Vurderte veldig om jeg skulle la ham få gå hjemme siden han er blitt så usosial men fant det tråkig at han skulle gå et år til som han egentlig ikke hadde lyst til. Han har slitt første året for han finner ikke noe han brenner for og har prøvd flere stier. Andre året valgte han noe som ikke passet ham i det hele tatt, fordi han jo måtte velge noe. Lot ham derfor gå hjemme dette året i håp om at gløden skulle komme til neste års skole.

Han har ikke fått noen jobb ennå men har ymse ansvar hjemme for noen arbeidsoppgaver og sånn.

Når jeg spør om ikke han ønsker å be noen hjem så sier han nei. Vi har alltid hatt åpent hus og har foret ungdommene med både mat, godter og smil og har alltid synes det har vært hyggelig med folk i hus og har tatt besøk, musikk og matlaging med et smil. De får også ha venner liggende over stort sett når de vil. Han sier at alle vennene nå drikker, røyker og bruker snus, og at han ikke liker det så da gidder han ikke omgås dem.

Han viser ikke interesser for jenter og eneste "intense" han har hatt noen gang var et forhold til en kompis. De hang masse sammen og når den kompisen viste seg uærlig og tullete mot min sønn og lovet ham hele tiden å komme og lot være å holde det så sa jeg til min sønn at han ikke måtte la venner oppføre seg slik mot ham, og da ble faktisk han litt sint på meg til fordel for sin kompis, og dette er helt ulikt vår sønn. Han er liksom aldri sint på noen av oss, men kan jo bli litt irritert på maset til mamma i huset. Dette er det eneste tilfellet at jeg har sett vår sønn "intens" på noe.

Ellers så er gutten som sakt veldig blid, han pusler og ordner på rommet sitt og pc`n sin. Sånn sett så virker han veldig sunn og normal.

Men vi er veldig usikre i forhold til det at han aldri omgås noen lenger. Dette har foregått i hele år og hele fjor, siden vg.start.

Håper jo at et år på folkehøyskole, boende borte, og at han kan holde på med musikk og sånn som han elsker vil gjøre at han vokser opp litt, knytter bånd til andre og kanskje at han får en kjæreste og et mer sosialt liv.

Men burde vi reagere nå? Skulle vi hatt gjort noe? Eller er det greit at vi bare er her, støtter opp om det han trenger og spør om og er til stede for ham?

Hva kan grunnene være til at en pen og grei 17 årig gutt lever så ensomt?

Han en noe overvektig men som sakt en pen gutt som alltid har vært godt likt av alle, han har en hærlig humor og smiler og er blid støtt. Han er åpen mot meg når det gjelder og hvis jeg spør ham om han har det bra så sier han ja med et smil, han er også kjærlig og viser veldig glede når vi gjør ting for ham og han kan godt komme og gi meg en klem på impuls ofte.

Men bør det ringe en bjelle?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dere skule ha reagert for lenge siden.

Å la noen gå hjemme et år uten noen form for organisert aktivitet er som å sementere han fast i passivitet. Dere bør snarest få han i arbeid - helst også utdannelse. Noe må det gå an å få han inn på i det minste over nyttår.

Folkehøyskole et par år i håp om å få motivasjon har jeg svært liten tro på.

Stikkordet er aktivitet. Arbeid og/eller skole.

[laban]

Det er jo ikke så veldig rart om han faller litt utenfor hvis han gjør ingenting et helt skoleår? Jeg hadde nok pushet ganske mye på at han skulle få seg en jobb (hel- eller deltid), ta et kurs el.l., ikke bare "være der og støtte opp".

Når det gjelder folkehøyskole, er mitt inntrykk at det gjerne blir enten - eller. Det kan være full skjæring slik at man ikke holder ut lenger enn "prøvetiden" (er det ikke sånn at man kan reise hjem etter tre uker uten å betale all verden, hvis man ombestemmer seg?), eller man stortrives, vil nesten ikke hjem til jul og opplever fellesskapet med de andre elevene som en stor, lykkelig familie. Det er nesten umulig å si på forhånd hvordan det vil gå, men det er nok lurt å prøve noe sånt hvis han trenger å tenke seg om.

Jeg tror ikke det er noe galt med ham, men dere bør stille litt krav også, ikke bare vise forståelse

synes

[frosken]

Jeg reagerte spontant med "forskrekkelse" over at dere lar ham gå hjemme og surre et år. Da møter han jo ikke lenger annen ungdom på dagtid, og tendensen til isolasjon vil sannsynligvis forsterkes. Hans sosiale kompetanse utvikles heller ikke.

Kan godt hende at ting faller på plass til neste år med folkehøgskole, men jeg hadde sørget for at han hadde noe å gå til hver dag snarest mulig. Har dere forsøkt å snakke med oppfølgningstjenesten (som kanskje har et annet navn der dere bor)?

[Gjest Nickløsheletiden]

Har han ikke fullført videregående eller misforstår jeg nå?

[Gjest Skal vi gjøre noe?]

Ja, dere skule ha reagert for lenge siden.

Å la noen gå hjemme et år uten noen form for organisert aktivitet er som å sementere han fast i passivitet. Dere bør snarest få han i arbeid - helst også utdannelse. Noe må det gå an å få han inn på i det minste over nyttår.

Folkehøyskole et par år i håp om å få motivasjon har jeg svært liten tro på.

Stikkordet er aktivitet. Arbeid og/eller skole.

Han har "bare" gått hjemme siden de sluttet skolen nå i juni. Avgjørelsen ble tatt siden han ønsket selv og vi så han slet både med motivasjonen og humøret det året han gikk på vgs. Og han lovet at han skulle på skole igjen neste år, enten andre vg.eller folkehøyskole (de tar inn 17 åringen på tre skoler han ønsker å gå på)

Vi har hatt meningen å ha ham ut i jobb dette året han går hjemme og hjelper han å lete etter noe nå.

I mellomtiden så har han ansvar for et småbruk (klipp av gress etc) samt klipping av gress hjemme og annet. Han skal også jobbe med faren i hans jobb innimellom når det trengs, inntil han er i fast jobb ute et annet sted.

Det er det at han ikke har sosial omgang med mennesker annet enn på pc som gjør meg urolig. Og slik har det vært siden start på vgs. Hjemme har han som sakt gått "bare" siden juni.

[ariadne]

Jeg ville presset på og hjulpet til slik at han fikk en jobb dette året. Det er ikke noen god stim han er inne i med tilbaketrekning fra andre og flere avbrudte linjevalg på vgs. Han trenger å forholde seg til andre og han trenger å lære anvarsfølelse både i fht jobb og skole.

[frosken]

Han har "bare" gått hjemme siden de sluttet skolen nå i juni. Avgjørelsen ble tatt siden han ønsket selv og vi så han slet både med motivasjonen og humøret det året han gikk på vgs. Og han lovet at han skulle på skole igjen neste år, enten andre vg.eller folkehøyskole (de tar inn 17 åringen på tre skoler han ønsker å gå på)

Vi har hatt meningen å ha ham ut i jobb dette året han går hjemme og hjelper han å lete etter noe nå.

I mellomtiden så har han ansvar for et småbruk (klipp av gress etc) samt klipping av gress hjemme og annet. Han skal også jobbe med faren i hans jobb innimellom når det trengs, inntil han er i fast jobb ute et annet sted.

Det er det at han ikke har sosial omgang med mennesker annet enn på pc som gjør meg urolig. Og slik har det vært siden start på vgs. Hjemme har han som sakt gått "bare" siden juni.

''Det er det at han ikke har sosial omgang med mennesker annet enn på pc som gjør meg urolig. Og slik har det vært siden start på vgs. Hjemme har han som sakt gått "bare" siden juni.

''

Men denne tendensen vil snarere forsterkes enn det motsatte dersom han blir gående hjemme. Han bør være i en eller annen form for jobb (evt. arbeidspraksis), hvor man må møte hver morgen og forholde seg til andre enn dere foreldre. Å være sammen med far på jobb har lite til felles med det å forholde seg til et arbeidsfellesskap som ordinær arbeidstaker.

Det skal være en instans i hver kommune som kan gi hjelp i forhold til sysselsettelse for ungdom som har falt ut av vgs.

[Gjest Skal vi gjøre noe?]

''Det er det at han ikke har sosial omgang med mennesker annet enn på pc som gjør meg urolig. Og slik har det vært siden start på vgs. Hjemme har han som sakt gått "bare" siden juni.

''

Men denne tendensen vil snarere forsterkes enn det motsatte dersom han blir gående hjemme. Han bør være i en eller annen form for jobb (evt. arbeidspraksis), hvor man må møte hver morgen og forholde seg til andre enn dere foreldre. Å være sammen med far på jobb har lite til felles med det å forholde seg til et arbeidsfellesskap som ordinær arbeidstaker.

Det skal være en instans i hver kommune som kan gi hjelp i forhold til sysselsettelse for ungdom som har falt ut av vgs.

Vi har aldri hatt intensjon om at han bare skal gå hjemme. Han slet veldig det første året på vg.med motivasjon og å finne noe han trivdes med. Han var flink og prøvde flere stier. Så for år to valgte han samme år men med annen vri, bare for å ha valgt noe.

Vi følte derfor at han kunne ha mye å miste på å slite seg gjennom et år til og kanskje ende opp med lave karakterer. Derfor tillot vi ham å prøve å jobbe et år. Han skal enten på folkehøyskole eller år to på vg.neste år igjen, det er en avtale.

Sånn sett så synes jeg ikke han har dettet ut, det er heller at han ikke finner noe som interesserer av det som kan tilbys på vgs. Han ble veldig lysten på noen linjer på folkehøyskole og hadde gått der i dag om han ikke hadde vært så ung. Derfor skal vi søke ham inn et år fra neste år av, da er det bare et par måneder til han blir 18 ved skolestart. Vi tror et år boende borte kan gjøre underverker, og ikke minst at han kan få holde på med litt han trives med.

Det er jo ikke bare å dytte dem ut døra, vi føler at det kan være like skadelig at han lider seg gjennom et skoleår som å gå hjemme et år og jobbe og få opp motivasjonen til skole. Han vil veldig gjerne på folkehøyskole, det er altså alderen som har hindret oss her.

Vi håper at han etter et år der har kommet såpass i gang igjen at han fortsetter år to på vgs. Da vil han også være bedre stilt aldersmessig. (han er født helt sist på året)

Vi vet det er best han jobber ute, og han har søkt på flere butikker ol. uten å få napp. Så imens, mens vi venter på at han forhåpentligvis får en jobb ute så tar han i et tak her hjemme og hjelper far for å få gjort noe og å tjene penger.

Så jeg føler vi har "kontroll" på dette i den grad vi kan ha det. Jeg bare lurer på hva det er som gjør at en såpass oppegående gutt er såpass mye alene. Jeg skrev ensom tidligere men det stemmer ikke, han er ikke ensom føler jeg, han er alene. Og det ser ut til at han trives greit med det. Han er jo en blid og fornøyd gutt.

[Gjest ikke sant :)]

Har han ikke fullført videregående eller misforstår jeg nå?

Tja, står i innlegget at han snart er 17 år, da kan han umulig være ferdig med vg?

[ariadne]

Vi har aldri hatt intensjon om at han bare skal gå hjemme. Han slet veldig det første året på vg.med motivasjon og å finne noe han trivdes med. Han var flink og prøvde flere stier. Så for år to valgte han samme år men med annen vri, bare for å ha valgt noe.

Vi følte derfor at han kunne ha mye å miste på å slite seg gjennom et år til og kanskje ende opp med lave karakterer. Derfor tillot vi ham å prøve å jobbe et år. Han skal enten på folkehøyskole eller år to på vg.neste år igjen, det er en avtale.

Sånn sett så synes jeg ikke han har dettet ut, det er heller at han ikke finner noe som interesserer av det som kan tilbys på vgs. Han ble veldig lysten på noen linjer på folkehøyskole og hadde gått der i dag om han ikke hadde vært så ung. Derfor skal vi søke ham inn et år fra neste år av, da er det bare et par måneder til han blir 18 ved skolestart. Vi tror et år boende borte kan gjøre underverker, og ikke minst at han kan få holde på med litt han trives med.

Det er jo ikke bare å dytte dem ut døra, vi føler at det kan være like skadelig at han lider seg gjennom et skoleår som å gå hjemme et år og jobbe og få opp motivasjonen til skole. Han vil veldig gjerne på folkehøyskole, det er altså alderen som har hindret oss her.

Vi håper at han etter et år der har kommet såpass i gang igjen at han fortsetter år to på vgs. Da vil han også være bedre stilt aldersmessig. (han er født helt sist på året)

Vi vet det er best han jobber ute, og han har søkt på flere butikker ol. uten å få napp. Så imens, mens vi venter på at han forhåpentligvis får en jobb ute så tar han i et tak her hjemme og hjelper far for å få gjort noe og å tjene penger.

Så jeg føler vi har "kontroll" på dette i den grad vi kan ha det. Jeg bare lurer på hva det er som gjør at en såpass oppegående gutt er såpass mye alene. Jeg skrev ensom tidligere men det stemmer ikke, han er ikke ensom føler jeg, han er alene. Og det ser ut til at han trives greit med det. Han er jo en blid og fornøyd gutt.

''Men burde vi reagere nå? Skulle vi hatt gjort noe? Eller er det greit at vi bare er her, støtter opp om det han trenger og spør om og er til stede for ham?

Hva kan grunnene være til at en pen og grei 17 årig gutt lever så ensomt?

Men bør det ringe en bjelle?''

Du spør i hovedinnlegget om det bør ringe en bjelle. Svaret fra leg og lærd her er ja. Det er jo et svar som kan være ubehagelig å forholde seg til, det forstår jeg godt.

Grunnen til at han er alene er vanskelig svare på. Er egentlig grunnen det viktigste? Jeg vil mene at det er viktigere å lede ham videre best mulig slik at han unngår et liv i ensomhet, og slik at han best mulig vil være i stand til å holde på en jobb og kanskje ta en utdannelse. Er ikke manglende interesse en nokså standard årsak til å falle ut av vgs?

[Gjest ingen nick]

Vi har aldri hatt intensjon om at han bare skal gå hjemme. Han slet veldig det første året på vg.med motivasjon og å finne noe han trivdes med. Han var flink og prøvde flere stier. Så for år to valgte han samme år men med annen vri, bare for å ha valgt noe.

Vi følte derfor at han kunne ha mye å miste på å slite seg gjennom et år til og kanskje ende opp med lave karakterer. Derfor tillot vi ham å prøve å jobbe et år. Han skal enten på folkehøyskole eller år to på vg.neste år igjen, det er en avtale.

Sånn sett så synes jeg ikke han har dettet ut, det er heller at han ikke finner noe som interesserer av det som kan tilbys på vgs. Han ble veldig lysten på noen linjer på folkehøyskole og hadde gått der i dag om han ikke hadde vært så ung. Derfor skal vi søke ham inn et år fra neste år av, da er det bare et par måneder til han blir 18 ved skolestart. Vi tror et år boende borte kan gjøre underverker, og ikke minst at han kan få holde på med litt han trives med.

Det er jo ikke bare å dytte dem ut døra, vi føler at det kan være like skadelig at han lider seg gjennom et skoleår som å gå hjemme et år og jobbe og få opp motivasjonen til skole. Han vil veldig gjerne på folkehøyskole, det er altså alderen som har hindret oss her.

Vi håper at han etter et år der har kommet såpass i gang igjen at han fortsetter år to på vgs. Da vil han også være bedre stilt aldersmessig. (han er født helt sist på året)

Vi vet det er best han jobber ute, og han har søkt på flere butikker ol. uten å få napp. Så imens, mens vi venter på at han forhåpentligvis får en jobb ute så tar han i et tak her hjemme og hjelper far for å få gjort noe og å tjene penger.

Så jeg føler vi har "kontroll" på dette i den grad vi kan ha det. Jeg bare lurer på hva det er som gjør at en såpass oppegående gutt er såpass mye alene. Jeg skrev ensom tidligere men det stemmer ikke, han er ikke ensom føler jeg, han er alene. Og det ser ut til at han trives greit med det. Han er jo en blid og fornøyd gutt.

Oppfølgingstjenesten (OT) kan kanskje hjelpe dere videre.

Internettadressen i Oslo er

http://www.vilbli.no/4daction/WA_Artikkel/?ASP=19436250&Ran=9509&Niva=V&Area=3&TP=15-09-10&Bok=010361&Artikkel=011055

[cathlin]

Han er gammel nok til at det stilles noen krav til han. Det har han ikke vondt av. Heller det motsatte. Ute i samfunnet fungerer det ikke med å si at Jeg har ikke LYST til å jobbe, hvis dere ikke vil ha han gående hos dere i alle år.

[Gjest Nickløsheletiden]

Tja, står i innlegget at han snart er 17 år, da kan han umulig være ferdig med vg?

Nei, leste visst ikke skikkelig:-)

[Gjest oppfølgingstjenesten]

Vi har aldri hatt intensjon om at han bare skal gå hjemme. Han slet veldig det første året på vg.med motivasjon og å finne noe han trivdes med. Han var flink og prøvde flere stier. Så for år to valgte han samme år men med annen vri, bare for å ha valgt noe.

Vi følte derfor at han kunne ha mye å miste på å slite seg gjennom et år til og kanskje ende opp med lave karakterer. Derfor tillot vi ham å prøve å jobbe et år. Han skal enten på folkehøyskole eller år to på vg.neste år igjen, det er en avtale.

Sånn sett så synes jeg ikke han har dettet ut, det er heller at han ikke finner noe som interesserer av det som kan tilbys på vgs. Han ble veldig lysten på noen linjer på folkehøyskole og hadde gått der i dag om han ikke hadde vært så ung. Derfor skal vi søke ham inn et år fra neste år av, da er det bare et par måneder til han blir 18 ved skolestart. Vi tror et år boende borte kan gjøre underverker, og ikke minst at han kan få holde på med litt han trives med.

Det er jo ikke bare å dytte dem ut døra, vi føler at det kan være like skadelig at han lider seg gjennom et skoleår som å gå hjemme et år og jobbe og få opp motivasjonen til skole. Han vil veldig gjerne på folkehøyskole, det er altså alderen som har hindret oss her.

Vi håper at han etter et år der har kommet såpass i gang igjen at han fortsetter år to på vgs. Da vil han også være bedre stilt aldersmessig. (han er født helt sist på året)

Vi vet det er best han jobber ute, og han har søkt på flere butikker ol. uten å få napp. Så imens, mens vi venter på at han forhåpentligvis får en jobb ute så tar han i et tak her hjemme og hjelper far for å få gjort noe og å tjene penger.

Så jeg føler vi har "kontroll" på dette i den grad vi kan ha det. Jeg bare lurer på hva det er som gjør at en såpass oppegående gutt er såpass mye alene. Jeg skrev ensom tidligere men det stemmer ikke, han er ikke ensom føler jeg, han er alene. Og det ser ut til at han trives greit med det. Han er jo en blid og fornøyd gutt.

Selv om han ikke har "falt ut" sånn sett, så tenker jeg at det kunne være greit med en prat med oppfølgingstjenesten. Den burde han kanskje ha tatt før han sluttet, men bedre sent enn aldri. Det kan være de har noe tilbud som er bedre enn bare vanlig videregående opplæring, dersom han ikke er klar for det enda. Ofte kan det, som du sier, være greit å gjøre noe annet ett år og ikke bruke opp årene sine på noe som kanskje er galt, men det burde være en plan for hva han skal gjøre disse årene, og den skulle vel gjerne vært laget sammen med oppfølgingstjenesten (I alle fall ettersom dere selv ikke har hatt noe god og konkret plan for dette året på egen hånd)

[Gjest nemlig hemlig]

Jeg droppet og ut av skolen, mistet intressen for venner, og "bodde" på rommet mitt. Jeg ble schizofren. Det er jo ikke sikkert han blir det da, men det er ofte ett tegn, på noe sånt.

Mangel på initiativ og ambisjoner..

[Gjest Snefrida]

Har ikke lest noen av svarene dine. Men kan han være homofil? Ref. at han har hatt mange jentevenner (homofile gutter trives ofte godt med jenter) og et intenst vennskapsforhold til en annen gutt.

[Gjest Skal vi gjøre noe?]

Har ikke lest noen av svarene dine. Men kan han være homofil? Ref. at han har hatt mange jentevenner (homofile gutter trives ofte godt med jenter) og et intenst vennskapsforhold til en annen gutt.

Har tenkt på det Snefrida, senest i dag. Vil nok komme til å spørre ham en av dagene tror jeg.

[cathlin]

Har tenkt på det Snefrida, senest i dag. Vil nok komme til å spørre ham en av dagene tror jeg.

Men, at han er homofil, det er jo ingen unnskyldning for å la han gå hjemme hele året.

[Gjest Skal vi gjøre noe?]

Men, at han er homofil, det er jo ingen unnskyldning for å la han gå hjemme hele året.

Hvorfor skriver du sånne dumme ting? Leser du noe sted at jeg lar ham gå hjemme hele året og drive daff, fordi han er ung, fordi han er søt, fordi han er homofil?

Jeg har skrevet godt utfyllende hvorfor vi valgte å la ham ikke "gå hjemme" et år, men ha et friår fra skole hvor han jobbet i steden, i påvente av å begynne på folkehøyskole, evnt. andre år på vgs.hvis han ikke kom inn på valgt linje på folkehøyskole.

Det er utrolig idiotisk å skrive at "men er homofili grunn nok til å la ham gå hjemme et år". Det er dumt cathlin!