Én psykiaters makt og konsekvensene...

[Gjest skremmende]

Denne artikkelen er skremmende lesing. Men jeg ble dessverre ikke veldig overrasket. Ryktene har versert i mange år.

Plyhn har nå bekfreftet det man gjerne ville ha avkreftet. Jeg synes det er helt riktig av Plyhn å skrive dette. Men begynner jo å tenke gjennom hvem det kan være, og det er ikke nødvendigvis veldig vanskelig å skjønne hvem det er. Uavhengig av om en selv er helsepersonell, eller om man er/har vært pasient.

At Plyhn offentliggjør dette håper jeg fører til at noe blir gjort. Vedkommende har flere liv på samvittigheten.

Som pårørende tror og håper man at sine kjære er i trygghet når de er innlagt på en akuttpost. Det er dessverre et faktum at man ikke klarer å redde alle. Er man aktiv suicidal og desperat etter å dø, ser man etter muligheter overalt. Det finnes ikke grenser for kreativitet. Pasienten forholder seg til tilsynsfrekvensen, og finner utveier. Helsepersonell ser ikke alle mulighetene pasienten ser, og det er ikke til å unngå at noen klarer å ta selvmord på en akuttpsykiatriskavdeling. Uforutsette ting kan skje,og det er menneskelig å feile. Men rutinene bør bedres betraktelig, og helsepersonell på en akuttavdeling bør få mye bedre kompetanse i fht suicidvurderinger.

http://www.ivarjohansen.no/temaer/psykisk-helse.html

''Hensynsløst helsetilsyn

Av Einar Plyhn

Det arbeider en psykiater i en ledende stilling ved en akuttpsykiatrisk avdeling på et sykehus i Oslo som utgjør en fare for sine pasienter. Navnet skal her være unevnt. Bare i 2009 avsluttet Helsetilsynet tre tilsynssaker mot legen og avdelingen. I to av sakene døde alvorlig suicidale pasienter i selvmord. Den tredje pasienten ble nektet behandling, etter grovt uforsvarlig diagnostisering. Pasienten ble reddet ved raskt å få behandlingen på et annet Oslo-sykehus. Legen unnlot å journalføre søknaden om behandling, behandlingen av søknaden, diagnosen, selve avslaget og begrunnelsen for det. Det er et alvorlig lovbrudd å ikke skrive journal. Diagnosen er imidlertid dokumentert i et brev til henvisende lege.

Det er velkjent i miljøet at legen driver uforsvarlig. Innleggende instanser som tilhører avdelingens sektor bestreber seg derfor på å unngå å legge inn akuttpasienter der hvis de risikerer å få vedkommende som behandler. En av hans spesialiteter er å underkjenne etablerte diagnoser om alvorlig depresjon, og isteden stemple pasientene som alvorlig personlighetsforstyrret. Dette skjer ved fullstendig useriøs «diagnostikk», for så å bruke diagnosen som begrunnelse for å nekte pasientene den behandlingen de er henvist for. I to av de nevnte sakene ble slik «diagnose» brukt. I den ene saken fikk legen, i juni 2009, en advarsel fra Helsetilsynet «for brudd på kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp». I den andre saken skrev legen selv i brevet til henvisende lege at «undertegnede har tidligere opplevd at narsissistiske pasienter har suicidert pga. krenkelse.»

Avdelingsledelsen og ledelsen for psykiatridivisjonen på det aktuelle sykehuset har i over tre år visst at legen driver uforsvarlig. De har latt lojalitet til sin kollega gå foran pasientenes liv og helse, blant annet ved å feilinformere Helsetilsynet, da den av nevnte tre pasienter som holdt seg i live klaget. Avdelings- og divisjonsledelsen fant det mer passende å trakassere pasienten enn å rydde opp internt.

Helsetilsynet lar seg feilinformere. Det skal ifølge Stortingets mandat sikre forsvarlig hjelp, men er ikke innrettet på pasientenes, pårørendes eller etterlattes rettssikkerhet. Årsakene til det er flere. Her er det bare plass til å omtale tre.

For det første opererer Helsetilsynet med et troverdighetshierarki når alvorlige hendelser blir vurdert. Og det er, trass i lovpålegg om innrapportering, en omfattende underrapportering, med store fylkesmessige variasjoner. Øverst i hierarkiet er legen og ledelsen, og nederst: pasienten. 23. mars i år fastslo fylkeslegen i Oslo og Akershus på NRK TV at troverdigheten er tillitsbasert: «En tillit til at ledere og leger eller andre på et sykehus og ellers i helsevesenet snakker sant».

Psykiatriske pasienter har tilnærmet ingen troverdighet. I ovennevnte sak fant fylkeslegen i Oslo og Akershus det ikke engang nødvendig å innhente journalen eller brevet til henvisende for å fatte vedtak i saken.

Pasienten gjorde forgjeves en rekke forsøk på å få Helsetilsynet å innhente journalen og brevet til henvisende lege. Det har også vært umulig å få Helsetilsynet til å korrigere faktiske feil, selv feil som Helsetilsynet selv har laget. Fylkeslegen fant det heller ikke nødvendig å svare på to skriftlige henvendelser direkte til ham. Det hjalp heller ikke å klage videre til Statens helsetilsyn. De praktiserer samme troverdighetshierarki, og henviser stort sett bare til fylkestilsynet.

For det andre stiller Helsetilsynet nesten aldri helsepersonell til ansvar, selv når det er fastslått at de har handlet uforsvarlig og begått alvorlige lovbrudd. Mens Arbeidstilsynet politianmelder alle lovbrudd, har Helsetilsynet knapt anmeldt noen. De ytterst få gangene Helsetilsynet reagerer, benyttes nesten alltid de aller mildeste reaksjonsformer. Selv de minste butikktyveri blir politianmeldt, men når Helsetilsynet slår fast at en pasient har begått selvmord etter uforsvarlig behandling, skjer ingenting.

For det tredje er Helsetilsynet ikke engang interessert i om og hva slags sammenheng det kan være mellom lovbruddene og konsekvensene for pasientene. I en omfattende tilsynssak - elleve selvmord og to selvmordsforsøk ved Sykehuset i Østfold - skrev Helsetilsynet i Østfold: «Hvorvidt de enkelte selvmord konkret kunne vært unngått, dersom man hadde fulgt retningslinjene på feltet, er det i de aller fleste tilfeller umulig å ha noen begrunnet oppfatning om. Det er heller ikke det sentrale vurderingstemaet for tilsynsmyndighetene. Det sentrale er om sykehuset ved sitt systematiske arbeid sikrer at virksomheten drives etter faglig forsvarlige rammer.»

Slik konkluderte også Statens helsetilsyn i sitt avslutningsbrev til sykehuset i februar i år. Hva ville skjedd om politiet, havarikommisjonen for luftfarten eller Arbeidstilsynet fikk legge en slik tenkning til grunn for sitt arbeid?

I gjennomsnitt dør to pasienter i psykiatrien hver uke, men Helsetilsynet fratar helsepersonellet alt ansvar ved å vise til et abstrakt system som bare synes å bestå av formaliteter: prosedyrer, regler og rutiner. Det er altså det som svikter - ikke sykehuseiere, styrer, ledere eller personell. Slik forsterker og legitimerer Helsetilsynet svikt, ukultur og lovbrudd, og hindrer samtidig systematisk læring og forbedring. En nylig undersøkelse av alle innrapporterte selvmord i psykiatrien i en toårsperiode dokumenterer situasjonen: Nesten ingen behandlingssteder brukte selvmordene til forbedring.

Tragediene som førte til den nylig avsluttede tilsynssaken i Østfold hadde trolig vært unngått hvis man etter forrige tilsynssak, avsluttet i 2005 på bakgrunn av åtte selvmord ved sykehuset i 2004, hadde tatt reelle grep som sikret læring og forbedring. Det samme bakteppet finner vi ved Sykehuset Sørlandet, hvor det i våres ble opprettet ny tilsynssak etter 25 registrerte selvmord på sykehuset i løpet av få år.

Få ting er viktigere for oss etterlatte ved selvmord enn at så få som mulig skal behøve å dele vår skjebne. Stortinget må snarest granske Helsetilsynet og sørge for et nytt helsetilsyn som sikrer læring og forbedring generelt, og i psykiatrien spesielt.

Einar Plyhn,

forlagssjef og etterlatt ved selvmord

''

[cathlin]

Jepp. Trist. Men jeg er ikke overraska. Det er noe med å få for mye makt og autoritet som ikke er bra. Det skjer mye umenneskelig behandling i psykiatrien. Jeg mener at når man mister det vanlige medmenneskelige perspektivet er mye gått tapt.

[rose23]

Da jeg las dette kom jeg til å tenke på et tilfelle jeg vet om. Pårørende fikk lagt inn en person grunnet depresjon og mye snakk om selvmord. Vedkommende ble plassert på den største avdelingen som også var åpen. Det vil si h-n kunne spasere ut til alle døgnets tider. Pårørende fikk kort tid etter beskjed fra den innlagte at h-n tok farvel for godt og at vedkommende ville ta livet av seg samme dag. Pårørende varslet personalet. Og på kvelden gikk vedkommende ut å tok livet av seg. Det tok 2 timer før noen oppdaget at personen var borte fra avdelingen.

Slik kan det gå i psykiatrien

[determegdet]

Denne legen burde blitt stoppet for lenge siden. Selv blitt diagnostisert for alvorlig personlighetsforstyrrelse og fått ultimatumet; behandling eller slutt.

Er så lei av arrogante bedrevitere med horribelt menneskesyn. Hva får en person til å tro at h*n er så mye bedre, flinkere, kolokere enn andre? Hva med litt mer ydmykhet?

Folk som hever seg opp over andre på en hoverende, arrogant og maktmisbrukende måte, har seriøse problemer!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det skrives om minst to ting her:

En enkelt psykiater. Det kan godt være mulig at dette er korrekt. Slikt finnes dessverre.

Det andre er den generelle mistilliten til Helsetilsynet. Det at de aldri griper inn i alvorlige saker. Den har jeg vansker med å tro på.

[cathlin]

Det skrives om minst to ting her:

En enkelt psykiater. Det kan godt være mulig at dette er korrekt. Slikt finnes dessverre.

Det andre er den generelle mistilliten til Helsetilsynet. Det at de aldri griper inn i alvorlige saker. Den har jeg vansker med å tro på.

Selvsagt gjør de det, det får bare så alvorlige konsekvenser for enkeltindividene når de ikke gjør jobben sin. De innehar også en stor definisjonsmakt i forhold til pasientene.

[Gjest skremmende]

Det skrives om minst to ting her:

En enkelt psykiater. Det kan godt være mulig at dette er korrekt. Slikt finnes dessverre.

Det andre er den generelle mistilliten til Helsetilsynet. Det at de aldri griper inn i alvorlige saker. Den har jeg vansker med å tro på.

Han finnes!

Når det gjelder Helsetilsynet er jeg ikke helt enig med Plyhn. Det varierer både på type sak og saksbehandler. Det jeg er skeptisk til med Helsetilsynet er at selv om en pasient får medhold, får det sjelden andre følger for sykehuset enn at det oppfordres til å gjøre noe med sine rutiner. Det er unntaket og ikke regelen at Helsetilsynet følger opp saken. Hva er da et medhold verdt?