Er det MEG?

[Gjest uten en venn]

Nå er alt veldig bra. Føler jeg har superkrefter, normalt med energi. Nå kjenner jeg at jeg har greid å løpe fra depresjonen. Men likevel er det noe som er like sårt og vanskelig. Jeg har ingen venner. Ingen! Har en fantastisk mann og barn. Mannen min har alltid sagt at han ikke forstår at ikke jeg har venner, han mener jeg er ei jente som de fleste burde like å være venner med. Jeg har veldig dårlig selvtillit når det kommer til det sosiale. Jeg står på og øver, men jeg ser at andre er flinkere i smalltalk. Jeg har heller ikke noe nettverk annet enn familie. Jeg prøvde facebook når det var nytt, men følte jeg viste meg så dårlig frem der med få venner og lite som skjedde. Det at jeg er redd andre skal oppdage at jeg er venneløs er en ting som hindrer meg i å prøve å utvide nettverket. Likevel, i det siste har jeg tatt meg sammen og prøvd å være utadvendt, tøyd noen grenser og tatt initsiativ til å være sammen med andre, og knytte nye kontakter. Likevel, det er skikkelig tøft. Et lite sosialt nederlag, en liten avvisning slår meg ut. Jeg har liksom ingen å falle tilbake på. Jeg greier ikke bygge meg opp. Ofte føler jeg at jeg bare vil drite i alle mennesker og leve på egenhånd, trekke meg unna alt, i virkeligheten som på fb, bare forsvinne eller være en tilskuer. Å være sammen med andre gir meg mer nederlag enn det bygger på selvtilliten. Jeg føler meg skikkelig rar.

Jeg gikk til psykolog en stund fordi de mente jeg hadde sosial angst. Psykologen ville ha meg til å innse at det ikke er noe galt med meg som gjør at jeg ikke greier å knytte til meg folk. Men jeg greier ikke tenke annet enn at det må være noe jeg gjør, eller hvordan jeg oppfører meg. Og da faller jeg i en ond sirkel fordi jeg tenker at andre skal slippe å forholde seg til meg, jeg trekker meg bort så jeg ikke plager de, mens min egen selvtillit bare synker. Jeg vil at en psykolog skal hjelpe meg med å forandre meg, slik at jeg kan bli en mer likenes jente som noen kanskje kan tenke seg å ha som venninne. Går det an å få noe slik hjelp?

Noen vil kanskje foreslå at jeg skal dyrke hobbyer eller noe for å få venner, jeg gjør det. Jeg er medlem i en forening og møter noen der nå og da. Jeg har også tatt noe initsiativ i forhold til barnas venners foreldre. Jeg prøver å være hyggelig mot kollegaer, men føler det på meg at de andre har en bedre tone. Jeg har et par "venninner" som jeg føler meg avvist av fordi de aldri har tid til å treffe meg. Jeg forventer ikke så mye, jeg maser ikke, men hvis noen skal kalles gode venninner (bor i nærheten) så ville jeg gjerne ønske å treffe dem litt mer enn et par ganger i året. Jeg vil bare vite om det er noe jeg gjør feil. Jeg er så redd for at jeg i løpet av mange år der jeg har vært litt asosial har kommet helt ut av det, kanskje jeg har lite sosial intelligens, eller noe. Jeg vil bare vite hva _jeg_ kan forandre, eller, om det er noe å gjøre med, eller om jeg må se for meg fremtiden alene. Jeg er flink til å finne på ting å gjøre alene men..

[rose23]

Synes du skal fortsette å prøve å snakke, ta ordet, smile :-) Beskjedne mennesker kan lett oppfattes som at de helst vil være i fred, at de foretrekker sitt eget selskap. Jeg turde knapt se mennesker i øynene da jeg var yngre, snakket aldri uten at noen spurte meg om noe og stemmen min var så lavmælt at den bar knapt en meter. Men vet du hva? 90 prosent av alle mennesker vil deg bare vel. Det har jeg erfart. I dag er jeg helt motsatt. Utadvent, og blir glad i nesten alle jeg omgåes med enten privat eller i jobbsamenheng. Inviter noen på kaffe. Å i stedet for å tolke blikk, ting som blir sagt o.s.v... negativt - tenkt motsatt. Er sikkert på du er en knakendes kjekk dame med et hjerte av gull, men ingen vet det før du viser det fram :-)

[Gjest føler meg unormal i mye og mangt]

jeg går til samtaler hos psykiatrisk vernepleier.. og kjenner meg igjen i det du skriver..

Ser mange likhetstrekk med sosial fobi hos meg selv. Men har forstått det slik på samtalepartneren min at den mener det hele skyldes selvfølelsen. Og jeg tror kanskje det kan stemme...

Kanskje det er det som er problemet hos deg og?