Hva er egentlig en akseptabel holdning til psyk?

[Gjest Strekenn]

Er det "lov" å være hengiven ?

Hva slags "holdning" skal man egentlig ha ? Noen som har tanker om det ? Eller har fått tilbakemelding fra psykologene sine om det ?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Min holdning/tilnærming er at psykiateren/psykologen er et menneske på lik linke med meg selv. Altså i den forstand at vi har lik verdi/menneskeverd. Jeg ser ikke på psykiateren/psykologen som noen Gud. Det er et menneske med en spesifikk fagkompetanse, som kan være til hjelp for en. For meg er denne personen en samtalepartner.

Jeg vet ikke helt hva du legger i begrepet "hengiven". Om du mener i retning av underkastende, ydmyk, at han/hun er av en annen verdi enn deg etc. synes _jeg_ det er en ikke god måte i en samarbeidsrelasjon. Det betyr ikke at du skal være respektløs, slettes ikke. Likevel er det for meg en klar forskjell mellom å være særdeles beundrende og/eller "rævslikkende" (beklager språkbruken). Det psyk. gjør er en jobb. At noen behandler han/henne som et overmenneske er ikke hensiktsmessig eller sunt.

Det er sikkert stor forskjell på om eller hva psyk.er ev. sier/formidler ved sin væremåte at de liker hvordan du som pasient skal forholde deg til dem. For meg er det viktig å ha en psyk. en kan ha en sunn relasjon med. Men jeg vet også at flere psyk.er ønsker en som er svært ydmyk og supertakknemlig som takker og bukker hver time/kontinuerlig for at de "får lov" å være med han/henne. Noen erfarer også - dessverre - at jo mer stakkarslig og ofre de fremstår som, jo mer vennlighet og omsorg får de. Noen psyk.er vil kanskje mislike om en pasient uttrykker noe annet enn hva en selv mener. Jeg mener bestemt at det sunneste er at det er rom for meningsutvekslinger og at selv om psyk. skal hjelpe deg i ens liv, skal han/hun ikke bli en sånn som definerer din hverdag fullstendig. Særdeles lite selvhevdelsestrening i det å eks. måtte ringe/konsultere psyk. om han/hun bør velge å spise indrefilet eller blodpudding, for å si det litt vel på spissen. En psyk. skal og bør ikke være den som bestemmer hvilke hobbyer en skal ha f.eks. Har notert meg at det finnes noen her på forum som har en slik holdning til psykiateren sin. Det synes jeg er ikke bra/frisk eller formålstjenelig.

Mvh.