Forandret personlighet ved Sobrilbruk??

[Gjest Bekymret for en venn]

En naer bekjent av meg har brukt Sobril i 2,5 aar. 25 mg 4 ganger daglig pga angst og uro. Jeg opplever at vedkommende er blitt mer mistroisk og nervoes med tiden. H*n kan si ting til meg, for saa aa nekte senere at h*n har sagt det eller det. Opplever ogsaa at h*n er blitt veldig manipulerende, og har faatt en vaeremaate som er veldig selvsentrert. " Jeg, meg og meg selv"

Er dette normale bivirkninger av Sobril?

Vedkommende har gradvis oekt dosen, uten oppfoelging av psykolog. Har ved enkelte tilfeller faatt Sobril fra privatpersoner, sammen med det legen gir. Hvor mye vet jeg ikke, da h*n holder det skjult for andre.

Hvor farlig kan denne avhengigheten vaere?

[Gjest sobrilbruk]

Det er en veldig høy dose, uforsvarlig høy, og dette er slett ikke bra. En kan godt få forandringer i personligheten ved slik bruk av sobril, i hvertfall så lenge en går på det.

[Gjest Bekymret for en venn]

Det er en veldig høy dose, uforsvarlig høy, og dette er slett ikke bra. En kan godt få forandringer i personligheten ved slik bruk av sobril, i hvertfall så lenge en går på det.

Jeg synes det er saa rart at legen skriver ut saapass mye, over saa lang tid. H*n skulle oppsoekt psykolog for sine problemer, men den gang ei...

[Gjest sobrilbruk]

Jeg synes det er saa rart at legen skriver ut saapass mye, over saa lang tid. H*n skulle oppsoekt psykolog for sine problemer, men den gang ei...

Der er dessverre en del bevisstløse leger. Hun har et stort problem allerede venninna di. Jeg ville igjen prøvd og snakket med henne.

[Gjest Bekymret for en venn]

Der er dessverre en del bevisstløse leger. Hun har et stort problem allerede venninna di. Jeg ville igjen prøvd og snakket med henne.

Har pratet flere ganger, men til doeve oerer. Skulle visst begynne med nedtrapping paa eget iniativ her for en stund siden, men nektet aa fortelle meg noe mer om det da jeg spurte om hvordan det gikk.

[Gjest Nerda]

Har pratet flere ganger, men til doeve oerer. Skulle visst begynne med nedtrapping paa eget iniativ her for en stund siden, men nektet aa fortelle meg noe mer om det da jeg spurte om hvordan det gikk.

Det er en veldig høy dose - 100mg/døgn. Når man begynner å forandre dosen selv - gjerne øke den for å få effekt når man har utviklet tåleranse mot den opprinnelige dosen uten veiledning er utrolig dumt. Første skritt ut i avhengigheten.

Har ikke hørt om folk som har endret personlighet av benzo, men det virker jo tross alt på hjernen så jeg ville ikke utelukket det som en bivirkning av langvarig (mis)bruk.

Man kan dessverre ikke uten videre hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Kanskje hn klarer å manipulere legen til å tro at hn tar mindre doser, bruker det adekvat. Hvem vet, kanskje går hn til flere leger i tillegg til å skaffe fra andre personer.

Det går jo an å ringe inn en bekymringsmelding til vennen din sin fastlege. Ellers har jeg dessverre ikke mange rådene å komme med.

[Gjest Bekymret for en venn]

Det er en veldig høy dose - 100mg/døgn. Når man begynner å forandre dosen selv - gjerne øke den for å få effekt når man har utviklet tåleranse mot den opprinnelige dosen uten veiledning er utrolig dumt. Første skritt ut i avhengigheten.

Har ikke hørt om folk som har endret personlighet av benzo, men det virker jo tross alt på hjernen så jeg ville ikke utelukket det som en bivirkning av langvarig (mis)bruk.

Man kan dessverre ikke uten videre hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Kanskje hn klarer å manipulere legen til å tro at hn tar mindre doser, bruker det adekvat. Hvem vet, kanskje går hn til flere leger i tillegg til å skaffe fra andre personer.

Det går jo an å ringe inn en bekymringsmelding til vennen din sin fastlege. Ellers har jeg dessverre ikke mange rådene å komme med.

Jeg er nok litt redd for aa kontakte legen... Tror heller ikke h*n gaar til flere leger. Jeg vet at h*n har oensket aa komme seg ut av dette, ogsaa fordi h*n faar pustebesvaer og angst av sobrilen. Men h*n har visst liten tillit til legen ( slik jeg forstaar det) saa derfor ville h*n trappe ned uten hjelp. Samtidig ville h*n ikke informere meg om hvordan det gikk... Mulig det gikk skeis og h*n foeler skam?

Hvordan er det aa vaere avhengig av sobril? Er det som ved rusmisbruk?

[Gjest sobrilbruk.]

Jeg er nok litt redd for aa kontakte legen... Tror heller ikke h*n gaar til flere leger. Jeg vet at h*n har oensket aa komme seg ut av dette, ogsaa fordi h*n faar pustebesvaer og angst av sobrilen. Men h*n har visst liten tillit til legen ( slik jeg forstaar det) saa derfor ville h*n trappe ned uten hjelp. Samtidig ville h*n ikke informere meg om hvordan det gikk... Mulig det gikk skeis og h*n foeler skam?

Hvordan er det aa vaere avhengig av sobril? Er det som ved rusmisbruk?

Jeg vet ikke hvordan rusmisbruk kjennes ut, men har vært skikkelig avhengig av sobril, og det var et helvete på jord. Nå gikk jeg på det i lengre tid enn din venninne, men langt fra hennes doser. Det var et helvete å slutte, et helvete å være avhengig, og det kan for mange ta veldig lang tid å komme ut av abstinensen. Vi snakker måneder og år for enkelte, selv om mange leger ikke vil anerkjenne dette. Men vi som har opplevd det vet bedre. I følge Jens Frydenlund, kjent psykiater som jobber med dette, er det slik at halvparten ikke får abstinenser, en fjerdel får noe abstinenser, og den siste fjerdedelen får alvorlig og kanskje langvarig abstinens. Det å slutte på benzo er mye mer langtrukkent enn for eks. heroin, som har en mye kortere abstinensperiode.

Hun bør trappe ned veldig sakte, og det er viktig at hun får støtte underveis. Om du vil lese mer om dette, kan du gå inn på medisinmotpiller.no og lese bivirknings/abstinenslisten der. Gjør det.

[Gjest Bekymret for en venn]

Jeg vet ikke hvordan rusmisbruk kjennes ut, men har vært skikkelig avhengig av sobril, og det var et helvete på jord. Nå gikk jeg på det i lengre tid enn din venninne, men langt fra hennes doser. Det var et helvete å slutte, et helvete å være avhengig, og det kan for mange ta veldig lang tid å komme ut av abstinensen. Vi snakker måneder og år for enkelte, selv om mange leger ikke vil anerkjenne dette. Men vi som har opplevd det vet bedre. I følge Jens Frydenlund, kjent psykiater som jobber med dette, er det slik at halvparten ikke får abstinenser, en fjerdel får noe abstinenser, og den siste fjerdedelen får alvorlig og kanskje langvarig abstinens. Det å slutte på benzo er mye mer langtrukkent enn for eks. heroin, som har en mye kortere abstinensperiode.

Hun bør trappe ned veldig sakte, og det er viktig at hun får støtte underveis. Om du vil lese mer om dette, kan du gå inn på medisinmotpiller.no og lese bivirknings/abstinenslisten der. Gjør det.

Tusen takk! Det skal jeg gjoere.

Godt aa hoere at du kom deg ut av det!

[Gjest sobrilbruk]

Tusen takk! Det skal jeg gjoere.

Godt aa hoere at du kom deg ut av det!

Takk for det! Bare spør om det er noe annet du lurer på. Håper venninnen din kan få hjelp etter hvert. Men hun må være klar for det selv.

[Gjest Bekymret for en venn]

Takk for det! Bare spør om det er noe annet du lurer på. Håper venninnen din kan få hjelp etter hvert. Men hun må være klar for det selv.

Jeg haaper ogsaa h*n faar hjelp. Jeg kjenner h*n nesten ikke igjen lengre

Har lest litt paa den siden naa, og det er helt grusomt hvordan folk kan lide pga medisinbruk. Jeg ser at h*n har mange av de abstinens symptomene som staar oppgitt.

Kan jeg spoerre hvordan du kom deg ut av denne avhengigheten? Fikk du hjelp av noe slag?

[Gjest sobrilbruk]

Jeg haaper ogsaa h*n faar hjelp. Jeg kjenner h*n nesten ikke igjen lengre

Har lest litt paa den siden naa, og det er helt grusomt hvordan folk kan lide pga medisinbruk. Jeg ser at h*n har mange av de abstinens symptomene som staar oppgitt.

Kan jeg spoerre hvordan du kom deg ut av denne avhengigheten? Fikk du hjelp av noe slag?

Jeg fikk det skikkelig hardt, som du forstår. Den lange listen av abstinenssymptomer er ganske betegnende på hva jeg har vært gjennom, med unntak av noen av symptomene. Jeg har fått tett oppfølging av legen min, men den største støtten har jeg fått av foreldrene mine. I flere måneder var de hos meg, en voksen kvinne, og hjalp meg gjennom dager og netter. Jeg er veldig takknemlig og heldig som har slike foreldre. Jeg har også fått god støtte fra en mann som har vært gjennom dette selv, og som har mye kunnskap om dette. Det er veldig viktig å ha kontakt med noen som har gått gjennom dette før. Og jeg har hatt noen gode venner som også har vært der, men når jeg var på det dårligste kunne jeg for det meste ikke snakke i telefonen. De skjønner ikke stort av hva det går i, naturligvis, men de er der og gir meg håp om at livet blir godt og normaliseres til slutt. Sist, men ikke minst, har jeg lest mye på nett i perioder hvor jeg har vært dårlig. Lest andres erfaringer og det meste en kan komme over om benzo, abstinens og tilfriskning. Abstinens går over. Det er det positive:o)

Man kommer til et punkt hvor en gjerne er så full i toleranseabstinens, og på et tidspunkt er det ingen vei utenom hvis en skal overleve. For meg tok det noen år med sjonglering med piller, hvor de styrte meg og hverdagen min mer og mer. For syv måneder siden visste jeg at jeg hadde tatt min siste pille. Gradvis har jeg blitt bedre, men jeg har fortsatt brenninger i kroppen, uvirkelighetsfølelse, sanseforstyrrelser av ulike slag, angst og depresjonsfølelser. Har mye diare og hodepine. Svimmelhet, tåkesyn med mer. Det kommer og går, kjennes og er også veldig kjemisk, og det kan veksle fra en dag til en annen. Det tar tydeligvis tid for reseptorer å leges, signalstoffer skal begynne å fungere normalt igjen. Jeg vet ikke hvorfor noen får det lettere enn andre, selv om det tydeligvis spiller en rolle hvor lenge en har gått på det og dosering. Men bortsett fra kortere perioder har jeg gått på ganske fornuftige doser. Jeg valgte å bråslutte fra 30 mg, for jeg klarte ikke mer, selv om en vanligvis anbefaler langsom nedtrapping for å få et vellykket utfall. Det kan godt være at din venninne går for hardt ut og mislykkes. De siste to månedene før jeg kuttet tok jeg sobril to ganger i døgnet, og hadde lindring i opptil fem timer etter inntatt tablett. Etter det lå jeg og vred meg i abstinens til neste pille. Kroppen min var helt ute å kjøre. Jeg opplevde ikke at det roet seg, og foreldrene mine kom og hjalp meg gjennom de første ukene. Jeg har barn, ønsket ikke innleggelse og måtte sikre at jeg fortsatt tok mitt ansvar som god mor på alvor. I ettertid er dette det verste halvåret i mitt liv, men det begynner å komme seg nå. Selv om det for de fleste ikke blir så ille, så mener jeg at det er litt som å spille russisk roulette å gamble med dette. Man vet ikke hvordan en vil reagere. Og er en oppe i 100 mg, så tror jeg en skal få slite litt dessverre. Jeg var selv oppe i 80 mg på det meste for en kortere periode.

Nå har jeg hatt min beste måned, og jeg ser at jeg er på vei ut og frem. Det vil ennå ta litt tid før jeg er helt restituert, men jeg har gode dager og uker, og periodene hvor jeg er dårlig er kortere.

Om din venninne skulle trenge noen å maile med for litt støtte, hvis hun bestemmer seg for å trappe ned, så kan jeg godt være der for henne. Nettopp fordi jeg vet hvor viktig det er å ha kontakt med noen som har gått gjennom dette selv. Jeg vet ikke selv hva jeg skulle gjort uten den hjelpen jeg har fått, alle trenger noen som kan speile en og bekrefte. Det handler også om mer enn abstinenser dette, en skal legge av seg medikamentpersonligheten hvor en bruker medisiner som krykke. Det er en tøff prosess. I alle tilfeller er jeg her inne, og du kan legge igjen en melding på Meldinger.

[Gjest Bekymret for en venn]

Jeg fikk det skikkelig hardt, som du forstår. Den lange listen av abstinenssymptomer er ganske betegnende på hva jeg har vært gjennom, med unntak av noen av symptomene. Jeg har fått tett oppfølging av legen min, men den største støtten har jeg fått av foreldrene mine. I flere måneder var de hos meg, en voksen kvinne, og hjalp meg gjennom dager og netter. Jeg er veldig takknemlig og heldig som har slike foreldre. Jeg har også fått god støtte fra en mann som har vært gjennom dette selv, og som har mye kunnskap om dette. Det er veldig viktig å ha kontakt med noen som har gått gjennom dette før. Og jeg har hatt noen gode venner som også har vært der, men når jeg var på det dårligste kunne jeg for det meste ikke snakke i telefonen. De skjønner ikke stort av hva det går i, naturligvis, men de er der og gir meg håp om at livet blir godt og normaliseres til slutt. Sist, men ikke minst, har jeg lest mye på nett i perioder hvor jeg har vært dårlig. Lest andres erfaringer og det meste en kan komme over om benzo, abstinens og tilfriskning. Abstinens går over. Det er det positive:o)

Man kommer til et punkt hvor en gjerne er så full i toleranseabstinens, og på et tidspunkt er det ingen vei utenom hvis en skal overleve. For meg tok det noen år med sjonglering med piller, hvor de styrte meg og hverdagen min mer og mer. For syv måneder siden visste jeg at jeg hadde tatt min siste pille. Gradvis har jeg blitt bedre, men jeg har fortsatt brenninger i kroppen, uvirkelighetsfølelse, sanseforstyrrelser av ulike slag, angst og depresjonsfølelser. Har mye diare og hodepine. Svimmelhet, tåkesyn med mer. Det kommer og går, kjennes og er også veldig kjemisk, og det kan veksle fra en dag til en annen. Det tar tydeligvis tid for reseptorer å leges, signalstoffer skal begynne å fungere normalt igjen. Jeg vet ikke hvorfor noen får det lettere enn andre, selv om det tydeligvis spiller en rolle hvor lenge en har gått på det og dosering. Men bortsett fra kortere perioder har jeg gått på ganske fornuftige doser. Jeg valgte å bråslutte fra 30 mg, for jeg klarte ikke mer, selv om en vanligvis anbefaler langsom nedtrapping for å få et vellykket utfall. Det kan godt være at din venninne går for hardt ut og mislykkes. De siste to månedene før jeg kuttet tok jeg sobril to ganger i døgnet, og hadde lindring i opptil fem timer etter inntatt tablett. Etter det lå jeg og vred meg i abstinens til neste pille. Kroppen min var helt ute å kjøre. Jeg opplevde ikke at det roet seg, og foreldrene mine kom og hjalp meg gjennom de første ukene. Jeg har barn, ønsket ikke innleggelse og måtte sikre at jeg fortsatt tok mitt ansvar som god mor på alvor. I ettertid er dette det verste halvåret i mitt liv, men det begynner å komme seg nå. Selv om det for de fleste ikke blir så ille, så mener jeg at det er litt som å spille russisk roulette å gamble med dette. Man vet ikke hvordan en vil reagere. Og er en oppe i 100 mg, så tror jeg en skal få slite litt dessverre. Jeg var selv oppe i 80 mg på det meste for en kortere periode.

Nå har jeg hatt min beste måned, og jeg ser at jeg er på vei ut og frem. Det vil ennå ta litt tid før jeg er helt restituert, men jeg har gode dager og uker, og periodene hvor jeg er dårlig er kortere.

Om din venninne skulle trenge noen å maile med for litt støtte, hvis hun bestemmer seg for å trappe ned, så kan jeg godt være der for henne. Nettopp fordi jeg vet hvor viktig det er å ha kontakt med noen som har gått gjennom dette selv. Jeg vet ikke selv hva jeg skulle gjort uten den hjelpen jeg har fått, alle trenger noen som kan speile en og bekrefte. Det handler også om mer enn abstinenser dette, en skal legge av seg medikamentpersonligheten hvor en bruker medisiner som krykke. Det er en tøff prosess. I alle tilfeller er jeg her inne, og du kan legge igjen en melding på Meldinger.

Det er virkelig beundringsverdig at du har kommet deg gjennom dette her! Det kreves sin mann eller kvinne!

Veldig fint av deg aa oenske aa stoette h*n, men tror ikke jeg kommer til aa nevne noe om denne traaden, da jeg tror h*n vil ta dette i verste mening... Ikke at du kunne vaert der som stoette, men lest det jeg har skrevet... Opplever det slik at h*n mistror meg og vrir og vender paa alt

Tusen takk for at du tok deg tid til aa svare meg!