Kan jeg noen gang bli elsket

[Gjest øyenstikkeren]

Jeg er en ung, voksen kvinne, 24 år, som sliter mye med angst. Hvordan jeg ble sånn, er jeg ikke sikker på. Problemet/ problemene er så sterke at jeg har to selvmordsforsøk bak meg på litt over to år. Likevel, er jeg en glad jente, jeg har mange gode sier. Siden jeg er anonym her, er jeg ikke for sky til å si at jeg er langt over gjennomsnittlig attraktiv...Noe som av og til gjør problemet mitt vanskeligere. Etter mine selvmordsforsøk, følte jeg at mange tenkte( men d kan jo være d bare var innbilning ) - Hun?, som er så pen og søt" Og menn som liker meg tenker ; - Uff, hun som er så pen, men gal...Får finne meg en annen". Håpet mitt om en god fremtid begynte å dale for lenge siden. Jeg er ikke ute etter sympati. Det jeg vil ha, er en mann som klarer å takle og akseptere meg for den jeg er, men jeg vet ikke om han finnes der ute... Hvordan sier man til en mann som er veldig interessert i deg og vil vite alt om deg, at du har prøvd å tatt livet ditt to ganger liksom...?

[Gjest realiteten]

Trodde aldri jeg skulle ha et forhold,men ble sammen med min samboer da jeg fylte nitten. Vi har to barn sammen,mitt ene barn har som meg fått store psykiske problemer. Trodde livet skulle bli et eventyr når jeg var liten,bare jeg ble voksen. Mine barn er tenåringer nå og de er alt for meg, har hvert det fra de ble født.

Men har ofte tenkt "Hva skulle jeg med mann og barn, forstyrre andres liv på den måten". Skulle blitt frisk før jeg fikk samboer, før jeg fikk barn. Frisk...vet ikke hva det er en gang. Men hvis du vil ha råd er mitt råd: Ta vare på deg selv først,bli frisk hvis du kan. Og får du kjæreste,vent med barn.

Og: Utseende har vel lite med det å gjøre?

Har fått mye oppmerksomhet fra menn , er ikke som deg smell lekker! Heller ganske normal. Ble nok sett på som mye rart, både gal og sjarmerende. Kan prise seg lykkelig de som slapp unna, min samboer har sett mye rart og mye trist pga meg. Tenker på at han kunne hatt et bra liv med en annen kvinne kanskje...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En blir elsket for den en er (med noen unntak f. eks tidligere alvorlig kriminalitet). For den som finner deg, er det hvordan du er fra den dagen og fremover som betyr noe. Fortid er fortid, og den merker ikke partneren med mindre du selv ønsker å fortape deg i den.

[Gjest Elextra]

''Kan jeg noen gang bli elsket''

Spørsmålet er vel i like stor grad om du er i stand til å elske? Og en forutsetning for å elske er at en også er glad i seg selv.

[Gjest om det]

''Kan jeg noen gang bli elsket''

Spørsmålet er vel i like stor grad om du er i stand til å elske? Og en forutsetning for å elske er at en også er glad i seg selv.

Jeg er så utrolig uenig i det der. En kan godt elske høyt sin partner, sin familie og ikke minst sine barn uten at en elsker seg selv.

Å elske seg selv er nødvendig for å skape et sunt og likeverdig forhold, men det er noe annet enn å være i stand til å være et elskende menneske.

Jeg har aldri vært glad i meg selv, men har likevel alltid vært et elskende menneske.

[Gjest Elextra]

Jeg er så utrolig uenig i det der. En kan godt elske høyt sin partner, sin familie og ikke minst sine barn uten at en elsker seg selv.

Å elske seg selv er nødvendig for å skape et sunt og likeverdig forhold, men det er noe annet enn å være i stand til å være et elskende menneske.

Jeg har aldri vært glad i meg selv, men har likevel alltid vært et elskende menneske.

Skjønner hva du mener, men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?

[Gjest om det]

Skjønner hva du mener, men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?

Ja, det er jeg enig i.

[cathlin]

Skjønner hva du mener, men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?

''men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?''

Hvorfor er det det egentlig?

[Gjest om det]

''men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?''

Hvorfor er det det egentlig?

Fordi det foregår inne i en selv, sammen med opplevelsen av å bli elsket. Selve det at noen elsker en kjenner en i utgangspunktet ikke, da det finner sted inne i en annen person.

[cathlin]

Pene mennesker har også problemer. Det får du bare fortelle dem. Og du kan selvfølgelig også bli elsket. Sånn er det med den saken.

[cathlin]

Fordi det foregår inne i en selv, sammen med opplevelsen av å bli elsket. Selve det at noen elsker en kjenner en i utgangspunktet ikke, da det finner sted inne i en annen person.

Jeg forutsetter at man kjenner at man blir elsket.

[Gjest om det]

Jeg forutsetter at man kjenner at man blir elsket.

Begge deler er selvsagt veldig viktig.

[Gjest om det]

Må du fortelle at du har prøvd å ta livet ditt? Det er mye jeg har opplevd jeg ikke tror jeg gidder å rippe opp i.

Jeg har vel opplevd mye dritt, og hatt på mange måter litt av et liv. Nå er livet mitt ganske normalt, og jeg har lagt det andre bak meg ved valg. Etter å ha gått i en fornuftig terapi som har vært løsningsfokusert og hvor jeg har lært å legge ting bak meg med ulike teknikker, så vil jeg ikke tilskitne dagen i dag eller fortsette å forsterke elendigheten ved å fokusere og snakke om den i stor grad. Litt vil vel tyte frem nå og da, for min historie har jo formet meg. Men det velger jeg selv.

Har du planer om å fortsette med denne atferden, så er det en eventuell ny partners business, men ellers så er det fortid. Du kan faktisk få lov å legge det bak deg.

Jeg sliter fortsatt med litt angst, og det er nåtid. Tror likevel ikke det trenger å bli en lidelse for en partner, hvis jeg bestemme rmeg for å prøve å finne en.

Selvfølgelig kan du bli elsket.

[Gjest lille_billa]

Klart du kan bli elsket!

Jeg er sambo med en som har slitt og gjort mye rart i sitt liv. Det handler om vold, rus, kriminalitet, løgner og psykiske "forstyrrelser" gjennom en årrekke, med blant annet store depresjoner og (flere) selvmordsforsøk.

Etter han møtte meg har han vært som forandret. Familien hans har igjen fått troen på han, de sier jeg er det han har manglet, en "klippe", eller et "anker" i livet hans. Det er krevende å leve sammen med han, for han har en personlighet som trenger MYE oppmerksomhet, men jeg har valgt å være HELT KLAR og TYDELIG på hvordan jeg vil ha det - vold, rus, krim og løgner er helt uaktuelt. Det har han fulgt opp. Han har gjort masse for å imøtekomme meg og mine behov, jeg jobber også for å imøtekomme han på de områdene han trenger.

Vi er veldig ulike som personer, men med min varme, innlevelse og ikke minst følelser for denne mannen, så tror jeg vi kan få det til. Nå skal det sies at omstendighetene var veldig spesielle når vi ble sammen, og jeg fikk raskt innblikk i hvordan han _egentlig_ var, hva han strevde med osv. Han var i en vanskelig livssituasjon, men for min del var det godt å få vite med en gang hvordan ting var - så kunne jeg ta et standpunkt og slippe å bli såret og ødelagt. Nå visste jeg og kunne ta mine forhåndsregler, samt sette krav.

Nå sier jeg jo at for meg var det godt å få vite "ståda" fra tidlig i forholdet, men jeg ble kjent med HAN før jeg fikk vite, og der var noe der som pirret meg veldig. Det var denne skjønne, gode mannen jeg falt for, ikke alt virrvaret rundt han.

Når det gjelder å leve med angst hos partneren (noe min kjære kan ha en del av til tider), så kan det også være veldig krevende. For en angst er irrasjonell og kan være uforståelig for en utenforstående.

Tror det kan være lurt å la han bli kjent med DEG først - og la han gradvis få innblikk i problemene dine. Ikke overøs han, da kan du skremme han vekk! Snakk om helt andre ting, og prøv å legge opp til situasjoner du kan takle, slik at DU kommer frem. Prøv å dempe angsten mens du er sammen med han. Så vil det gå seg til, du vil slappe mer av når dere blir kjent, og kanskje angsten slipper taket. Så vil jeg anbefale deg å prøve å jobbe med angsten (det gjør du sikkert hver dag), men virkelig prøve å konfrontere den og ta tilbake kontrollen over livet ditt. Ikke la angsten styre deg. Da fremstår du som sterk og selvstendig.

Selvmordsforsøk i seg selv er (for meg) ikke så avskrekkende. Men det forteller meg at denne personen har på et tidspunkt i livet sitt vært svært fortvilet og sett svart på tilværelsen... Har jeg i tillegg følelser for denne personen, så gjør jeg det jeg kan for å gjøre tilværelsen lettere for han/henne. Det er kjærlighet.

Så ja: du kan bli elsket!

[Gjest Elextra]

''men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?''

Hvorfor er det det egentlig?

''men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?

Hvorfor er det det egentlig?''

Å elske er jo en av de store gavene i livet. Å være elsket kan være smigrende og gjøre livet lettere, men betyr lite om du ikke elsker selv.

[cathlin]

''men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?

Hvorfor er det det egentlig?''

Å elske er jo en av de store gavene i livet. Å være elsket kan være smigrende og gjøre livet lettere, men betyr lite om du ikke elsker selv.

Men, hva mener du med elske? Inkluderer det å like, ha lyst. engasjement, bry seg om, være interessert, føle med. Eller hva er å elske.

[frosken]

''men du er vel enig i at det er viktigere å elske enn å bli elsket?

Hvorfor er det det egentlig?''

Å elske er jo en av de store gavene i livet. Å være elsket kan være smigrende og gjøre livet lettere, men betyr lite om du ikke elsker selv.

''Å elske er jo en av de store gavene i livet. Å være elsket kan være smigrende og gjøre livet lettere, men betyr lite om du ikke elsker selv.''

Dette er jeg enig i.

[Gjest Elextra]

Men, hva mener du med elske? Inkluderer det å like, ha lyst. engasjement, bry seg om, være interessert, føle med. Eller hva er å elske.

Å elske omfatter vel alle typer kjærlighet, men her snakker vi vel aller mest om "den store".

[cathlin]

Å elske omfatter vel alle typer kjærlighet, men her snakker vi vel aller mest om "den store".

Det syns jeg er ekskluderende.

[Gjest Elextra]

Det syns jeg er ekskluderende.

''Det syns jeg er ekskluderende.

''

Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente.