Forbannet og oppgitt over situasjonen i Norge!!!

[Svimern]

Sliter selv i perioder psykisk og ser mange andre som sliter rundt meg, noen langt mer enn jeg.

Kan noen svare på hvorfor det psykiske helsevernet er så dårlig utbygget og samtidig svare meg på hvorfor dette ikke bygges ut umiddelbart?? Hvem er det som ikke skjønner at ved å bygge ut det psykiske helsetilbudet vil vi få:

1. Færre sykemeldte

2. Langt mindre fysiske lidelser

3.Mindre press på almennpraktiserende leger (frigjøring av ressurser).

4. Færre "tapere" i form av at barn vil få det bedre i mange hjem

5. Færre drap! (vi har ikke mange i Norge - men likevel verdt å nevne)

6. mindre rus

Ved å bygge ut det psykiske helsevesenet betydelig er det innlysende at vi vil kunne gjøre en vond sirkel om til en god sirkel. Hva er årsaken til at ingenting skjer? Hvem er det som ikke skjønner dette? Hvorfor skjønner de ikke dette?

Er psykiatere generelt for dårlig å "markedsføre" sitt fag og behov sammenlignet med andre spesialister i helsevesenet? Kjenner ikke politikere til omfanget?

Er psykiske lidelser fortsatt så tabubelagt at vi kan si at alle vet at det er et behov, men det er få som "tør" å kjempe offentlig for dette? Trenger vi flere Bondevik som står frem? Trenger vi noen som er tøffere enn Bondevik og ikke bare står frem, men som tør å kjøre løpet helt ut og offentlig kjempe for denne saken?

Hva kan JEG gjøre for å bistå til at prosessen med økt bevilgning til psykisk helse skal finne sted???

Har du tanker eller konkrete svar rundt dette NHD? Andre?

Noe må vi da som enkeltpersoner kunne bidra med for å endre dette!! Alle vet jo at psykiske lidelser er relativt vanlig, men likevel koster vi det enda under det jævla teppet...

[marlenexxx27]

Det er vel ingen andre land i hele verden som bruker så stor del av brutto nasjonalprodukt på psykisk helse. (Men så er det vel ingen som oppfatter seg som mer hjelpetrengende heller).

Når man ikke bruker ENDA mer penger, er det vel fordi man innser at behandling for psykisk lidelse ikke er så voldsom effektiv (på GRUPPENIVÅ - det er selvsagt mange enkeltindivider som får utbytte).

[Gjest så sånn er kanskje det]

Det er vel ingen andre land i hele verden som bruker så stor del av brutto nasjonalprodukt på psykisk helse. (Men så er det vel ingen som oppfatter seg som mer hjelpetrengende heller).

Når man ikke bruker ENDA mer penger, er det vel fordi man innser at behandling for psykisk lidelse ikke er så voldsom effektiv (på GRUPPENIVÅ - det er selvsagt mange enkeltindivider som får utbytte).

''Det er vel ingen andre land i hele verden som bruker så stor del av brutto nasjonalprodukt på psykisk helse. ''

Det er godt mulig at Staten gir "nok" penger til å fremme psykisk helse, men det hjelper jo ikke stort hvis det meste av pengene blir spist opp av griske leger, psykiatere, psykologer, etc.

"Jeg gjør ikke den jobben hvis ikke jeg får x antall prosent mer i lønn!"

Ja, for sånn kan profesjonelle tillate seg å oppføre seg fordi de vet det er rift om deres kompetanse.

[Gjest harikkenickfortiden]

Det er vel ingen andre land i hele verden som bruker så stor del av brutto nasjonalprodukt på psykisk helse. (Men så er det vel ingen som oppfatter seg som mer hjelpetrengende heller).

Når man ikke bruker ENDA mer penger, er det vel fordi man innser at behandling for psykisk lidelse ikke er så voldsom effektiv (på GRUPPENIVÅ - det er selvsagt mange enkeltindivider som får utbytte).

Hvis norge ikke vil bruke mer penger på psykisk helse, så er det noe galt. Hvorfor er det da så lang ventetid, når noen virkelig trenger hjelp? hvis en person er i stor krise, og trenger hjelp, så skulle det skjedd på timen! Da nytter det ikke å si at Norge er det landet som bruker mest penger på dette, da vil det enten si at pengene blir feil prioritert, eller så er det faktisk slik at nordmenn er mer psykisk syk enn folk i andre land. Og hvorfor er det slik?

[Svimern]

Det er vel ingen andre land i hele verden som bruker så stor del av brutto nasjonalprodukt på psykisk helse. (Men så er det vel ingen som oppfatter seg som mer hjelpetrengende heller).

Når man ikke bruker ENDA mer penger, er det vel fordi man innser at behandling for psykisk lidelse ikke er så voldsom effektiv (på GRUPPENIVÅ - det er selvsagt mange enkeltindivider som får utbytte).

Jeg mener holdninger som dette (innlegg fra marlenexxx) er en av årsakene til at vi ikke kommer fremover.

Jeg tolker det du sier til at vi bruker mye penger - folk blir ikke frisk - Det nytter ikke å gjøre noe annet - Ressurser er kun penger.

Dette er vel en typisk norsk (offentlig) tankegang, og den er deffensiv og er nok en av årsakene til at AS Norge er svært lite effektiv og banebrytende på mange områder vi kunne og burde vært det..

Hvilken form for ressurser som må på plass er vel mer riktig spørsmål å stille.

Dersom vi alle ser rundt oss, setter sammen 1 + 1 så skjønner vi jo større fokus på psykiatrien vil kunne bedre (i siste rekke) samfunnet vi lever i.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan lufte noen tanker.

Ordningen i de store byene der pasientene selv må shoppe privatpraktiserende begandlere synes jeg er forkastelig. Det samme synes jeg om at den offentlige psykiatrien i storbyene kun behandler de dårligste og ikke har tilbud til personer med angst og depresjon.

Videre er kvaliteten i behandlingen for lav. Det er for få psykiatere og leger og for mange fra andre grupper.

Behandlingen er for tilfeldig, det er nesten ingen enheter som har fungerende kvalitetssystemer, og behandling i tråd med internasjonale og nasjonale retningslinjer er en sjeldenhet.

Det er for lite ressurser og faglighet i BUP. Dette gir mange mennesker en dårligere start enn de burde ha. Det er også langt mer ressurskrevende å behandle dem først når de blir voksne.

Når dette er sagt, tror jeg hovedutfordringen er en helt annen enn økonomisk.

Mye kan gjøres ved bedre arbeid innad i psykiatrien. Fortsatt er det slik at hver heltidsansatt i poliklinikkene kun har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag.

Mange mer omfattende problemer kan ikke løses av psykiatrien alene. Bolig, arbeid, aktiviteter, hjemmebesøk osv er ofte avgjørende.

Svært mye ligger på pasientene. Det minste en kan forlange er at en møter til oppsatte timer. Når dette en sjelden gang ikke er mulig, må en i det minste gi beskjed slik at en annen kan få timen. Ved vår klinikk har vi tross mange tiltak, fortsatt et ikkemeldt frafall på 15-20%. Hadde denne ressursen vært utnyttet, ville vi ikke hatt ventelister.

I en periode på 18 mnd. registrerte vi årsak til innleggelse på vår akuttpost. I perioder var opp til 60% innlagt grunnet selvvalgt avvik fra anbefalt behandling inkl. det å slutte med medisiner mot legens råd.

Det er ingen fornuft i at folk skal få hjelp på timen unntatt i noen få tilfeller som akute psykoser. Kontakt bare for å lindre ubehag er antiterapeutisk og avlærer folk evnen til å tåle ubehag og utsette behovstilfredsstillelse. Det fremmmer umodenhet, avhengighet og uansvarlighet.

Hva gjelder lønninger, mener jeg at det ikke er noen gode argumenter for at leger i psykiatrien skal tjene mindre enn leger i somatikken eller i kommunehelsetjenesten. Psykologene har tilsvarende utdannelse og lønnen bør være deretter.

[marlenexxx27]

Hvis norge ikke vil bruke mer penger på psykisk helse, så er det noe galt. Hvorfor er det da så lang ventetid, når noen virkelig trenger hjelp? hvis en person er i stor krise, og trenger hjelp, så skulle det skjedd på timen! Da nytter det ikke å si at Norge er det landet som bruker mest penger på dette, da vil det enten si at pengene blir feil prioritert, eller så er det faktisk slik at nordmenn er mer psykisk syk enn folk i andre land. Og hvorfor er det slik?

ALLE trenger hjelp. Eksistensen veier tungt for alle som har det privilegium å kunne kjenne etter. Selv alle ressurser som finnes i verden ville ikke kunne fjerne det. Kanskje filosofen Zapffe var inne på noe da han oppfordret "Vær ufruktbare og la jorden bli stille efter eder".

[Gjest så sånn er det...]

ALLE trenger hjelp. Eksistensen veier tungt for alle som har det privilegium å kunne kjenne etter. Selv alle ressurser som finnes i verden ville ikke kunne fjerne det. Kanskje filosofen Zapffe var inne på noe da han oppfordret "Vær ufruktbare og la jorden bli stille efter eder".

''Eksistensen veier tungt for alle som har det privilegium å kunne kjenne etter.''

Så sant, så sant.

[Gjest så sånn er det...]

Jeg kan lufte noen tanker.

Ordningen i de store byene der pasientene selv må shoppe privatpraktiserende begandlere synes jeg er forkastelig. Det samme synes jeg om at den offentlige psykiatrien i storbyene kun behandler de dårligste og ikke har tilbud til personer med angst og depresjon.

Videre er kvaliteten i behandlingen for lav. Det er for få psykiatere og leger og for mange fra andre grupper.

Behandlingen er for tilfeldig, det er nesten ingen enheter som har fungerende kvalitetssystemer, og behandling i tråd med internasjonale og nasjonale retningslinjer er en sjeldenhet.

Det er for lite ressurser og faglighet i BUP. Dette gir mange mennesker en dårligere start enn de burde ha. Det er også langt mer ressurskrevende å behandle dem først når de blir voksne.

Når dette er sagt, tror jeg hovedutfordringen er en helt annen enn økonomisk.

Mye kan gjøres ved bedre arbeid innad i psykiatrien. Fortsatt er det slik at hver heltidsansatt i poliklinikkene kun har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag.

Mange mer omfattende problemer kan ikke løses av psykiatrien alene. Bolig, arbeid, aktiviteter, hjemmebesøk osv er ofte avgjørende.

Svært mye ligger på pasientene. Det minste en kan forlange er at en møter til oppsatte timer. Når dette en sjelden gang ikke er mulig, må en i det minste gi beskjed slik at en annen kan få timen. Ved vår klinikk har vi tross mange tiltak, fortsatt et ikkemeldt frafall på 15-20%. Hadde denne ressursen vært utnyttet, ville vi ikke hatt ventelister.

I en periode på 18 mnd. registrerte vi årsak til innleggelse på vår akuttpost. I perioder var opp til 60% innlagt grunnet selvvalgt avvik fra anbefalt behandling inkl. det å slutte med medisiner mot legens råd.

Det er ingen fornuft i at folk skal få hjelp på timen unntatt i noen få tilfeller som akute psykoser. Kontakt bare for å lindre ubehag er antiterapeutisk og avlærer folk evnen til å tåle ubehag og utsette behovstilfredsstillelse. Det fremmmer umodenhet, avhengighet og uansvarlighet.

Hva gjelder lønninger, mener jeg at det ikke er noen gode argumenter for at leger i psykiatrien skal tjene mindre enn leger i somatikken eller i kommunehelsetjenesten. Psykologene har tilsvarende utdannelse og lønnen bør være deretter.

''Hva gjelder lønninger, mener jeg at det ikke er noen gode argumenter for at leger i psykiatrien skal tjene mindre enn leger i somatikken eller i kommunehelsetjenesten. Psykologene har tilsvarende utdannelse og lønnen bør være deretter.''

Det er jeg helt enig i!

[Svimern]

ALLE trenger hjelp. Eksistensen veier tungt for alle som har det privilegium å kunne kjenne etter. Selv alle ressurser som finnes i verden ville ikke kunne fjerne det. Kanskje filosofen Zapffe var inne på noe da han oppfordret "Vær ufruktbare og la jorden bli stille efter eder".

Vel- Det er forskjell på å trenge litt veiledning i livet og det å trenge hjelp. I alle fall slik jeg ser det.

jeg har mange ganger diskutert med venner som jobber som leger/sykepleiere. Ofte hører jeg at for mange er syke, leger stiller depresjonsdiagnoser for lett, det er alt for mange angsttilfeller som behandles med medisiner. De fremstiller det ofte som at det ikke er en forskjell på å være psyk og å være litt trist og lei.

Årsaken til at de mener dette er åpenbart at de ikke kjenner til psykitrien og hva som er forskjell på å være for eksempel deprimert og trist.

Selv føler jeg det som nedverdigende at noen mener at mine alvorlige depresjoner er noe ALLE må gjennom i livet uten at det skal trenges behandling.

DET ER FORSKJELL PÅ DIAGNOSTISERT PSYKISK LIDELSE OG EN SOM FØLER SEG TRIST PGA: ET DØDSFALL!!

[Gjest jhjh]

Jeg kan lufte noen tanker.

Ordningen i de store byene der pasientene selv må shoppe privatpraktiserende begandlere synes jeg er forkastelig. Det samme synes jeg om at den offentlige psykiatrien i storbyene kun behandler de dårligste og ikke har tilbud til personer med angst og depresjon.

Videre er kvaliteten i behandlingen for lav. Det er for få psykiatere og leger og for mange fra andre grupper.

Behandlingen er for tilfeldig, det er nesten ingen enheter som har fungerende kvalitetssystemer, og behandling i tråd med internasjonale og nasjonale retningslinjer er en sjeldenhet.

Det er for lite ressurser og faglighet i BUP. Dette gir mange mennesker en dårligere start enn de burde ha. Det er også langt mer ressurskrevende å behandle dem først når de blir voksne.

Når dette er sagt, tror jeg hovedutfordringen er en helt annen enn økonomisk.

Mye kan gjøres ved bedre arbeid innad i psykiatrien. Fortsatt er det slik at hver heltidsansatt i poliklinikkene kun har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag.

Mange mer omfattende problemer kan ikke løses av psykiatrien alene. Bolig, arbeid, aktiviteter, hjemmebesøk osv er ofte avgjørende.

Svært mye ligger på pasientene. Det minste en kan forlange er at en møter til oppsatte timer. Når dette en sjelden gang ikke er mulig, må en i det minste gi beskjed slik at en annen kan få timen. Ved vår klinikk har vi tross mange tiltak, fortsatt et ikkemeldt frafall på 15-20%. Hadde denne ressursen vært utnyttet, ville vi ikke hatt ventelister.

I en periode på 18 mnd. registrerte vi årsak til innleggelse på vår akuttpost. I perioder var opp til 60% innlagt grunnet selvvalgt avvik fra anbefalt behandling inkl. det å slutte med medisiner mot legens råd.

Det er ingen fornuft i at folk skal få hjelp på timen unntatt i noen få tilfeller som akute psykoser. Kontakt bare for å lindre ubehag er antiterapeutisk og avlærer folk evnen til å tåle ubehag og utsette behovstilfredsstillelse. Det fremmmer umodenhet, avhengighet og uansvarlighet.

Hva gjelder lønninger, mener jeg at det ikke er noen gode argumenter for at leger i psykiatrien skal tjene mindre enn leger i somatikken eller i kommunehelsetjenesten. Psykologene har tilsvarende utdannelse og lønnen bør være deretter.

Heltidsansatte på poliklinikker har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag... Hva gjør de ellers i løpet av arbeidsdagen sin?

[Gjest winda]

Heltidsansatte på poliklinikker har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag... Hva gjør de ellers i løpet av arbeidsdagen sin?

Møter, kurs, spise, drikke, planlegging, veldig mye dokumentasjon etter alle konsultasjonene...?

[Gjest jmdtjg]

Heltidsansatte på poliklinikker har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag... Hva gjør de ellers i løpet av arbeidsdagen sin?

internet.....

[Helmi]

Jeg kan lufte noen tanker.

Ordningen i de store byene der pasientene selv må shoppe privatpraktiserende begandlere synes jeg er forkastelig. Det samme synes jeg om at den offentlige psykiatrien i storbyene kun behandler de dårligste og ikke har tilbud til personer med angst og depresjon.

Videre er kvaliteten i behandlingen for lav. Det er for få psykiatere og leger og for mange fra andre grupper.

Behandlingen er for tilfeldig, det er nesten ingen enheter som har fungerende kvalitetssystemer, og behandling i tråd med internasjonale og nasjonale retningslinjer er en sjeldenhet.

Det er for lite ressurser og faglighet i BUP. Dette gir mange mennesker en dårligere start enn de burde ha. Det er også langt mer ressurskrevende å behandle dem først når de blir voksne.

Når dette er sagt, tror jeg hovedutfordringen er en helt annen enn økonomisk.

Mye kan gjøres ved bedre arbeid innad i psykiatrien. Fortsatt er det slik at hver heltidsansatt i poliklinikkene kun har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag.

Mange mer omfattende problemer kan ikke løses av psykiatrien alene. Bolig, arbeid, aktiviteter, hjemmebesøk osv er ofte avgjørende.

Svært mye ligger på pasientene. Det minste en kan forlange er at en møter til oppsatte timer. Når dette en sjelden gang ikke er mulig, må en i det minste gi beskjed slik at en annen kan få timen. Ved vår klinikk har vi tross mange tiltak, fortsatt et ikkemeldt frafall på 15-20%. Hadde denne ressursen vært utnyttet, ville vi ikke hatt ventelister.

I en periode på 18 mnd. registrerte vi årsak til innleggelse på vår akuttpost. I perioder var opp til 60% innlagt grunnet selvvalgt avvik fra anbefalt behandling inkl. det å slutte med medisiner mot legens råd.

Det er ingen fornuft i at folk skal få hjelp på timen unntatt i noen få tilfeller som akute psykoser. Kontakt bare for å lindre ubehag er antiterapeutisk og avlærer folk evnen til å tåle ubehag og utsette behovstilfredsstillelse. Det fremmmer umodenhet, avhengighet og uansvarlighet.

Hva gjelder lønninger, mener jeg at det ikke er noen gode argumenter for at leger i psykiatrien skal tjene mindre enn leger i somatikken eller i kommunehelsetjenesten. Psykologene har tilsvarende utdannelse og lønnen bør være deretter.

''Svært mye ligger på pasientene. Det minste en kan forlange er at en møter til oppsatte timer. Når dette en sjelden gang ikke er mulig, må en i det minste gi beskjed slik at en annen kan få timen. Ved vår klinikk har vi tross mange tiltak, fortsatt et ikkemeldt frafall på 15-20%. Hadde denne ressursen vært utnyttet, ville vi ikke hatt ventelister.''

Dette synes jeg er helt hårreisende. Jeg har bak meg noen års kontakt med Dps. De få gangene jeg ikke kunne møte opp, ga jeg selvsagt beskjed - dette klarte jeg uansett hvor dårlig formen min var.

Men jeg så jo til stadighet at terapeuter kom til venteværelset for å hente sine pasienter - som ikke var der...

[Melba1365380968]

''Eksistensen veier tungt for alle som har det privilegium å kunne kjenne etter.''

Så sant, så sant.

Skjønner at dette er en del av en filosofisk tekst, men vil tro den veier tungt også for de som ikke har et "privilegium" til å kjenne etter, men som sliter med å få dekket de ulike basalbehovene sine.

[Gjest harikkenickfortiden]

Vel- Det er forskjell på å trenge litt veiledning i livet og det å trenge hjelp. I alle fall slik jeg ser det.

jeg har mange ganger diskutert med venner som jobber som leger/sykepleiere. Ofte hører jeg at for mange er syke, leger stiller depresjonsdiagnoser for lett, det er alt for mange angsttilfeller som behandles med medisiner. De fremstiller det ofte som at det ikke er en forskjell på å være psyk og å være litt trist og lei.

Årsaken til at de mener dette er åpenbart at de ikke kjenner til psykitrien og hva som er forskjell på å være for eksempel deprimert og trist.

Selv føler jeg det som nedverdigende at noen mener at mine alvorlige depresjoner er noe ALLE må gjennom i livet uten at det skal trenges behandling.

DET ER FORSKJELL PÅ DIAGNOSTISERT PSYKISK LIDELSE OG EN SOM FØLER SEG TRIST PGA: ET DØDSFALL!!

Helt enig med deg der.

[Gjest fra bergen]

Heltidsansatte på poliklinikker har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag... Hva gjør de ellers i løpet av arbeidsdagen sin?

Flytter papirer?

[Leibniz]

Jeg kan lufte noen tanker.

Ordningen i de store byene der pasientene selv må shoppe privatpraktiserende begandlere synes jeg er forkastelig. Det samme synes jeg om at den offentlige psykiatrien i storbyene kun behandler de dårligste og ikke har tilbud til personer med angst og depresjon.

Videre er kvaliteten i behandlingen for lav. Det er for få psykiatere og leger og for mange fra andre grupper.

Behandlingen er for tilfeldig, det er nesten ingen enheter som har fungerende kvalitetssystemer, og behandling i tråd med internasjonale og nasjonale retningslinjer er en sjeldenhet.

Det er for lite ressurser og faglighet i BUP. Dette gir mange mennesker en dårligere start enn de burde ha. Det er også langt mer ressurskrevende å behandle dem først når de blir voksne.

Når dette er sagt, tror jeg hovedutfordringen er en helt annen enn økonomisk.

Mye kan gjøres ved bedre arbeid innad i psykiatrien. Fortsatt er det slik at hver heltidsansatt i poliklinikkene kun har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag.

Mange mer omfattende problemer kan ikke løses av psykiatrien alene. Bolig, arbeid, aktiviteter, hjemmebesøk osv er ofte avgjørende.

Svært mye ligger på pasientene. Det minste en kan forlange er at en møter til oppsatte timer. Når dette en sjelden gang ikke er mulig, må en i det minste gi beskjed slik at en annen kan få timen. Ved vår klinikk har vi tross mange tiltak, fortsatt et ikkemeldt frafall på 15-20%. Hadde denne ressursen vært utnyttet, ville vi ikke hatt ventelister.

I en periode på 18 mnd. registrerte vi årsak til innleggelse på vår akuttpost. I perioder var opp til 60% innlagt grunnet selvvalgt avvik fra anbefalt behandling inkl. det å slutte med medisiner mot legens råd.

Det er ingen fornuft i at folk skal få hjelp på timen unntatt i noen få tilfeller som akute psykoser. Kontakt bare for å lindre ubehag er antiterapeutisk og avlærer folk evnen til å tåle ubehag og utsette behovstilfredsstillelse. Det fremmmer umodenhet, avhengighet og uansvarlighet.

Hva gjelder lønninger, mener jeg at det ikke er noen gode argumenter for at leger i psykiatrien skal tjene mindre enn leger i somatikken eller i kommunehelsetjenesten. Psykologene har tilsvarende utdannelse og lønnen bør være deretter.

Beste innlegget jeg har lest fra deg på lenge. Kan bare si meg helt enig,

[Gjest så sånn er nok det]

Heltidsansatte på poliklinikker har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag... Hva gjør de ellers i løpet av arbeidsdagen sin?

drikker kaffe og slarver med hverandre.

[Gjest profile]

''Hva gjelder lønninger, mener jeg at det ikke er noen gode argumenter for at leger i psykiatrien skal tjene mindre enn leger i somatikken eller i kommunehelsetjenesten. Psykologene har tilsvarende utdannelse og lønnen bør være deretter.''

Det er jeg helt enig i!

Det er vel kanskje for at de fleste arbeider i det offentlige helsevesenet og de ikke punger ut like mye som de private må gjøre for å få folk. Ellers er det vel for mange psykiatere i forhold til etterspørselen da, dersom det var færre hadde vel lønnen gått opp.