Forbannet og oppgitt over situasjonen i Norge!!!

[Madelenemie]

Jeg kan lufte noen tanker.

Ordningen i de store byene der pasientene selv må shoppe privatpraktiserende begandlere synes jeg er forkastelig. Det samme synes jeg om at den offentlige psykiatrien i storbyene kun behandler de dårligste og ikke har tilbud til personer med angst og depresjon.

Videre er kvaliteten i behandlingen for lav. Det er for få psykiatere og leger og for mange fra andre grupper.

Behandlingen er for tilfeldig, det er nesten ingen enheter som har fungerende kvalitetssystemer, og behandling i tråd med internasjonale og nasjonale retningslinjer er en sjeldenhet.

Det er for lite ressurser og faglighet i BUP. Dette gir mange mennesker en dårligere start enn de burde ha. Det er også langt mer ressurskrevende å behandle dem først når de blir voksne.

Når dette er sagt, tror jeg hovedutfordringen er en helt annen enn økonomisk.

Mye kan gjøres ved bedre arbeid innad i psykiatrien. Fortsatt er det slik at hver heltidsansatt i poliklinikkene kun har 1,8 konsultasjoner per arbeidsdag.

Mange mer omfattende problemer kan ikke løses av psykiatrien alene. Bolig, arbeid, aktiviteter, hjemmebesøk osv er ofte avgjørende.

Svært mye ligger på pasientene. Det minste en kan forlange er at en møter til oppsatte timer. Når dette en sjelden gang ikke er mulig, må en i det minste gi beskjed slik at en annen kan få timen. Ved vår klinikk har vi tross mange tiltak, fortsatt et ikkemeldt frafall på 15-20%. Hadde denne ressursen vært utnyttet, ville vi ikke hatt ventelister.

I en periode på 18 mnd. registrerte vi årsak til innleggelse på vår akuttpost. I perioder var opp til 60% innlagt grunnet selvvalgt avvik fra anbefalt behandling inkl. det å slutte med medisiner mot legens råd.

Det er ingen fornuft i at folk skal få hjelp på timen unntatt i noen få tilfeller som akute psykoser. Kontakt bare for å lindre ubehag er antiterapeutisk og avlærer folk evnen til å tåle ubehag og utsette behovstilfredsstillelse. Det fremmmer umodenhet, avhengighet og uansvarlighet.

Hva gjelder lønninger, mener jeg at det ikke er noen gode argumenter for at leger i psykiatrien skal tjene mindre enn leger i somatikken eller i kommunehelsetjenesten. Psykologene har tilsvarende utdannelse og lønnen bør være deretter.

Hei!

Hva mener du med det?

Høres rart ut at man ikke skal få hjelp på timene ved andre tilstander enn psykose.

Er det ikke bra om man får hjelp og unngår å bli syk eller bare fungerer bedre i jobb, studier, som foreldre, er ikke det også forebyggende for barna som skal vokse opp at foreldre får hjelp med sine tanker? osv...

Hva mener du egentlig?