Å møte en mann og slite psykisk

[Gjest sarah jessica]

Jeg er singel fordi jeg har slitt psykisk lenge. Har vært gjennom en del traumer, og nå til slutt fikk jeg dømt overgriperen min. Jeg innser at jeg har et stykke å gå i forhold til seksualitet ennå, men tror at det kan løsne ved å finne den rette.

Har datet litt, men det har blitt med det, pga manglende kjemi. Men hvis jeg skulle finne en jeg delte kjemi med, hva skal jeg fortelle om meg selv? Jeg går på attføring, men jobber vanlig ved siden av. Jeg vil jo ikke skremme vedkommende bort. Regner med at etterhvert som noen blir kjent med meg, vil de skjønne at det er noe som "skurrer", hvor ærlig skal jeg være, og på hvilket tidspunkt? Synes dette er veldig vanskelig. Jeg er ytre sett attraktiv, men hadde de bare visst..så hadde de holdt seg langt unna føler jeg.

Noen som har råd?

[Glimtipper]

Jeg har blitt seksuelt misbrukt og voldtatt, så sex med en ny partner kan noen ganger være litt vanskelig. Det kan fort skremme noen kraftig om jeg får flashbacks mitt i akten, for eksempel

Så jeg informerer kort og greit om akkurat det aspektet før det eventuelt kommer så langt som senga. Jeg forteller det uten om og men, for jeg ønsker ikke å åpne opp for en samtale om temaet eller at noen skal føle seg ansvarlig for mine reaksjoner/min psykiske helse. "Om det skjer, er det greit om du bare stopper opp litt, så ordner det seg" er ofte en grei setning.

Når det kommer til andre problemer, så er jeg velfungerende og uten varige men som hemmer meg i hverdagen. Men det hender selvsagt, fra tid til annen, at jeg har en komplett irrasjonell reaksjon som stammer fra fortiden. I så fall forklarer jeg bare det.

Attføringen trenger du ikke opplyse om på første date, snakk heller om hva du faktisk gjør (som jobben, eventuell utdannelse).

[Gjest sarah jessica]

Jeg har blitt seksuelt misbrukt og voldtatt, så sex med en ny partner kan noen ganger være litt vanskelig. Det kan fort skremme noen kraftig om jeg får flashbacks mitt i akten, for eksempel

Så jeg informerer kort og greit om akkurat det aspektet før det eventuelt kommer så langt som senga. Jeg forteller det uten om og men, for jeg ønsker ikke å åpne opp for en samtale om temaet eller at noen skal føle seg ansvarlig for mine reaksjoner/min psykiske helse. "Om det skjer, er det greit om du bare stopper opp litt, så ordner det seg" er ofte en grei setning.

Når det kommer til andre problemer, så er jeg velfungerende og uten varige men som hemmer meg i hverdagen. Men det hender selvsagt, fra tid til annen, at jeg har en komplett irrasjonell reaksjon som stammer fra fortiden. I så fall forklarer jeg bare det.

Attføringen trenger du ikke opplyse om på første date, snakk heller om hva du faktisk gjør (som jobben, eventuell utdannelse).

Hei og takk for svar.

Jeg kommer nok ikke til å nevne attføringen nei. Det er en spesiell mann jeg skal på date med snart, og det er nok derfor jeg spør. Kommer nok, som du sier, til å bare fortelle hva jeg jobber med. Hvis det kommer så langt som til sex blir jeg vel nødt å fortelle noe..men rådet ditt om å fortelle det kort og godt skal jeg følge, for jeg vil ikke at noen skal føle seg ansvarlig for meg..finnes jo ikke noe verre stopper for et forhold enn det..

Så, hvis han er den såkalte "rette", så vil han vel akseptere det?

[Glimtipper]

Hei og takk for svar.

Jeg kommer nok ikke til å nevne attføringen nei. Det er en spesiell mann jeg skal på date med snart, og det er nok derfor jeg spør. Kommer nok, som du sier, til å bare fortelle hva jeg jobber med. Hvis det kommer så langt som til sex blir jeg vel nødt å fortelle noe..men rådet ditt om å fortelle det kort og godt skal jeg følge, for jeg vil ikke at noen skal føle seg ansvarlig for meg..finnes jo ikke noe verre stopper for et forhold enn det..

Så, hvis han er den såkalte "rette", så vil han vel akseptere det?

''Så, hvis han er den såkalte "rette", så vil han vel akseptere det?''

Det vil han De fleste menn tar det der på strak arm, så lenge det presenteres slik jeg beskriver. Om du framstår stakkarslig, på utkikk etter en redningsmann eller som om han skal ha noe ansvar for dine flashbacks under sexen, så vil det framstå langt mer skremmende.

Ved å være kort og saklig, så vil han se at du er en jente som tar vare på deg selv og tar den ekstra utfordringen vi har på strak arm. Det er utelukkende positivt

Samboeren min takket meg for at jeg sa i fra. Han syntes det var helt greit.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Så, hvis han er den såkalte "rette", så vil han vel akseptere det?''

Det vil han De fleste menn tar det der på strak arm, så lenge det presenteres slik jeg beskriver. Om du framstår stakkarslig, på utkikk etter en redningsmann eller som om han skal ha noe ansvar for dine flashbacks under sexen, så vil det framstå langt mer skremmende.

Ved å være kort og saklig, så vil han se at du er en jente som tar vare på deg selv og tar den ekstra utfordringen vi har på strak arm. Det er utelukkende positivt

Samboeren min takket meg for at jeg sa i fra. Han syntes det var helt greit.

Det er en fornøyelse å lese slike innlegg :-)

[Glimtipper]

Det er en fornøyelse å lese slike innlegg :-)

[Gjest sarah jessica]

''Så, hvis han er den såkalte "rette", så vil han vel akseptere det?''

Det vil han De fleste menn tar det der på strak arm, så lenge det presenteres slik jeg beskriver. Om du framstår stakkarslig, på utkikk etter en redningsmann eller som om han skal ha noe ansvar for dine flashbacks under sexen, så vil det framstå langt mer skremmende.

Ved å være kort og saklig, så vil han se at du er en jente som tar vare på deg selv og tar den ekstra utfordringen vi har på strak arm. Det er utelukkende positivt

Samboeren min takket meg for at jeg sa i fra. Han syntes det var helt greit.

Tusen takk for gode råd, Glimtipper, jeg skal følge de rådene. Jeg vil for all del unngå at en mann skal føle ansvar for mine problemer og flashbacks, det er jo døden for et forhold. Og jeg vil heller ikke være i en sånn ulikeverdig relasjon, eller forhold. Jeg er ikke ute etter en ny pappa, for å si det sånn

Skal snart på date med den fyren, en av dagene nå, og er veldig spent:) Får se hvor langt det går, men rådene var jo nyttige uansett hvem jeg ender opp med

[Glimtipper]

Tusen takk for gode råd, Glimtipper, jeg skal følge de rådene. Jeg vil for all del unngå at en mann skal føle ansvar for mine problemer og flashbacks, det er jo døden for et forhold. Og jeg vil heller ikke være i en sånn ulikeverdig relasjon, eller forhold. Jeg er ikke ute etter en ny pappa, for å si det sånn

Skal snart på date med den fyren, en av dagene nå, og er veldig spent:) Får se hvor langt det går, men rådene var jo nyttige uansett hvem jeg ender opp med

Lykke til

[Gjest sarah jessica]

Lykke til

Takk takk Krysser fingrer og tær

[Gjest togli]

Jeg ville vært åpen omkring dette, men kanskje ikke sagt noe før jeg følte meg relativt trygg på vedkommende. Jeg er også sikker på at dersom han har de rette følelsene for deg, så setter han stor pris på ærligheten din og takler den på best mulig måte

Lykke til )

[Gjest sarah jessica]

Jeg ville vært åpen omkring dette, men kanskje ikke sagt noe før jeg følte meg relativt trygg på vedkommende. Jeg er også sikker på at dersom han har de rette følelsene for deg, så setter han stor pris på ærligheten din og takler den på best mulig måte

Lykke til )

Takk for råd, jeg skal ikke si noe til han før det evt blir noe forhold ut av det. Jeg går jo på attføring, men jobber normalt ved siden av, så jeg trenger jo ikke si annet enn at jeg jobber der og der feks i begynnelsen. Jeg har allerde sagt til han (skriver med han) at jeg har hatt et vanskelig forhold bak meg og derfor vil være veldig forsiktig. Det forsto han, for han har også hatt det. Bare det at mitt "forhold" var jo egentlig ikke et forhold, men et misbruker-forhold. Hvis han skulle bli glad i meg, og jeg i han, så kan jeg fortelle litt og litt. Tror ikke jeg skal servere hele historia med en gang..Men jeg skal fortelle litt etter litt, gi han små smakebiter. Slik at han klarer å fordøye det, men samtidig følge Glimtippers råd om å fortelle det kort og greit, og signalisere at jeg kan ta vare på meg selv. Jeg håper virkelig det blir noe mer ut av denne daten, fyren virker helskjønn Vi får se:)

[Gjest togli]

Takk for råd, jeg skal ikke si noe til han før det evt blir noe forhold ut av det. Jeg går jo på attføring, men jobber normalt ved siden av, så jeg trenger jo ikke si annet enn at jeg jobber der og der feks i begynnelsen. Jeg har allerde sagt til han (skriver med han) at jeg har hatt et vanskelig forhold bak meg og derfor vil være veldig forsiktig. Det forsto han, for han har også hatt det. Bare det at mitt "forhold" var jo egentlig ikke et forhold, men et misbruker-forhold. Hvis han skulle bli glad i meg, og jeg i han, så kan jeg fortelle litt og litt. Tror ikke jeg skal servere hele historia med en gang..Men jeg skal fortelle litt etter litt, gi han små smakebiter. Slik at han klarer å fordøye det, men samtidig følge Glimtippers råd om å fortelle det kort og greit, og signalisere at jeg kan ta vare på meg selv. Jeg håper virkelig det blir noe mer ut av denne daten, fyren virker helskjønn Vi får se:)

Attføringa trenger du ikke blande inn på lenge ennå

Og han respekterer deg nok for å ha vært så ærlig at du sier du trenger tid - og det han han vil gi deg dette tyder på at du betyr noe spesielt for ham

Du kan jo begynne forsiktig med å si at du har en forhistorie som er litt vond og at du gjerne vil åpne deg for ham når du er klar for det og han er klar for det.. Da ser du ham an litt og finner ut om han er en du kan fortelle alt til.. Kanskje kan du fortelle alt på en gang også? (bli ferdig med det?)

Deilig å være forelska, så nyt det - det fortjener du )

[Glimtipper]

Attføringa trenger du ikke blande inn på lenge ennå

Og han respekterer deg nok for å ha vært så ærlig at du sier du trenger tid - og det han han vil gi deg dette tyder på at du betyr noe spesielt for ham

Du kan jo begynne forsiktig med å si at du har en forhistorie som er litt vond og at du gjerne vil åpne deg for ham når du er klar for det og han er klar for det.. Da ser du ham an litt og finner ut om han er en du kan fortelle alt til.. Kanskje kan du fortelle alt på en gang også? (bli ferdig med det?)

Deilig å være forelska, så nyt det - det fortjener du )

''Du kan jo begynne forsiktig med å si at du har en forhistorie som er litt vond og at du gjerne vil åpne deg for ham når du er klar for det og han er klar for det.. Da ser du ham an litt og finner ut om han er en du kan fortelle alt til.. Kanskje kan du fortelle alt på en gang også? (bli ferdig med det?)''

Må innrømme at jeg ikke synes dette er noe godt råd. I det første eksemplet høres hun ut som en skjør blomst og i det andre eksemplet vil hun med stor sannsynlighet overvelde han. I begge tilfeller høres dette voldsomt ut, nesten som hun er skadet.

Jeg synes ikke man skal legge opp til noen bekjennelsesscene.

[Gjest togli]

''Du kan jo begynne forsiktig med å si at du har en forhistorie som er litt vond og at du gjerne vil åpne deg for ham når du er klar for det og han er klar for det.. Da ser du ham an litt og finner ut om han er en du kan fortelle alt til.. Kanskje kan du fortelle alt på en gang også? (bli ferdig med det?)''

Må innrømme at jeg ikke synes dette er noe godt råd. I det første eksemplet høres hun ut som en skjør blomst og i det andre eksemplet vil hun med stor sannsynlighet overvelde han. I begge tilfeller høres dette voldsomt ut, nesten som hun er skadet.

Jeg synes ikke man skal legge opp til noen bekjennelsesscene.

Ok, du vet helt sikkert mer enn meg om dette, så jeg stoler på din vurdeeringsevne der

[Glimtipper]

Ok, du vet helt sikkert mer enn meg om dette, så jeg stoler på din vurdeeringsevne der

Det handler kanskje mer om personlighet og hvordan man ønsker å bli oppfattet? Jeg synes i alle fall det blir utrolig kleint å skulle legge opp til å "dele mine dypeste hemmeligheter". Jeg har ikke sans for slikt drama.

[Gjest sarah jessica]

Attføringa trenger du ikke blande inn på lenge ennå

Og han respekterer deg nok for å ha vært så ærlig at du sier du trenger tid - og det han han vil gi deg dette tyder på at du betyr noe spesielt for ham

Du kan jo begynne forsiktig med å si at du har en forhistorie som er litt vond og at du gjerne vil åpne deg for ham når du er klar for det og han er klar for det.. Da ser du ham an litt og finner ut om han er en du kan fortelle alt til.. Kanskje kan du fortelle alt på en gang også? (bli ferdig med det?)

Deilig å være forelska, så nyt det - det fortjener du )

Jeg tror ikke jeg tør å fortelle det til han verken, første, andre eller sjette gangen vi møtes, for å si det sånn...jeg trenger å kjenne en person og ha tillit før jeg forteller noe om meg selv..det verste som kan skje meg er å bli avvist fordi jeg har hatt mine problemer..så jeg føler jeg må la fyren få en sjanse til å bli ordentlig kjent med meg, før han kan ta et reelt valg ift om han takler fortida mi eller ikke...

Jeg har dessverre ikke så veldig gode erfaringer med å være åpen, og er redd for fordommer..men får se..jeg tar det litt som det kommer det der

[Gjest sarah jessica]

''Du kan jo begynne forsiktig med å si at du har en forhistorie som er litt vond og at du gjerne vil åpne deg for ham når du er klar for det og han er klar for det.. Da ser du ham an litt og finner ut om han er en du kan fortelle alt til.. Kanskje kan du fortelle alt på en gang også? (bli ferdig med det?)''

Må innrømme at jeg ikke synes dette er noe godt råd. I det første eksemplet høres hun ut som en skjør blomst og i det andre eksemplet vil hun med stor sannsynlighet overvelde han. I begge tilfeller høres dette voldsomt ut, nesten som hun er skadet.

Jeg synes ikke man skal legge opp til noen bekjennelsesscene.

Jeg er enig med deg, Glimtipper. Du har absolutt et poeng der. Vil følge rådet ditt:))

[Gjest sarah jessica]

Det handler kanskje mer om personlighet og hvordan man ønsker å bli oppfattet? Jeg synes i alle fall det blir utrolig kleint å skulle legge opp til å "dele mine dypeste hemmeligheter". Jeg har ikke sans for slikt drama.

Jeg er enig med deg også der, Glimtipper. Jeg akter å fortelle det nødvendigste, det andre tar jeg hos terapeuten

[Gjest togli]

Det handler kanskje mer om personlighet og hvordan man ønsker å bli oppfattet? Jeg synes i alle fall det blir utrolig kleint å skulle legge opp til å "dele mine dypeste hemmeligheter". Jeg har ikke sans for slikt drama.

Jeg tenker ikke på det som "drama" egentlig... Tenker bare at det kan være ok å fortelle at man har litt "bagasje" å bære på og gjøre vedkommende forberedt på dette hvis man ikke føler for å si så mye om det med en gang. Man kan si at man har behov for å bli trygg på vedkommende før man forteller... og etterhvert kommer man ut med historien.

[Gjest togli]

Jeg tror ikke jeg tør å fortelle det til han verken, første, andre eller sjette gangen vi møtes, for å si det sånn...jeg trenger å kjenne en person og ha tillit før jeg forteller noe om meg selv..det verste som kan skje meg er å bli avvist fordi jeg har hatt mine problemer..så jeg føler jeg må la fyren få en sjanse til å bli ordentlig kjent med meg, før han kan ta et reelt valg ift om han takler fortida mi eller ikke...

Jeg har dessverre ikke så veldig gode erfaringer med å være åpen, og er redd for fordommer..men får se..jeg tar det litt som det kommer det der

Skjønner... Du får gjøre det som føles riktig for deg