12-årig gutt med sosial angst

[Gjest Når foreldrene ikke gjør noe...]

kan vi som er foreldre til hans beste venn gjøre noe for å hjelpe denne stakkars gutten??

[Gjest AtHomeMom]

Hvordan vet du at foreldrene ikke gjør noe? er sønnen dere bare venn med denne gutten, eller kjenner dere foreldrene/er venner med dem?

[determegdet]

Hvordan vet du at foreldrene ikke gjør noe? er sønnen dere bare venn med denne gutten, eller kjenner dere foreldrene/er venner med dem?

Ja, det lurer jeg også på.

[Gjest mbbn]

Det er vel vanskelig å gjøre noe for å hjelpe denne gutten som mor til hans kompis. Å ha sosial angst er et omfattende problem og ikke noe en får gjort noe med i en fei. Dere kan selvfølgelig være blid og imøtekommende og vise at dere setter pris på å få besøk av gutten så han føler seg verdsatt. Hvis det faller seg naturlig kan du snakke med en eller begge foreldre, så kan det hende de tenker mer på om det er nødvendig med tiltak. Tenker vel i de baner av BUP/psykolog. Jeg tror ikke nødvendigvis du trenger å ta det opp direkte, du kan heller si at du syns litt synd i gutten som er så sjenert. Men nå vet ikke vi noen ting om foreldrene. Det kan hende gutten blir godt ivaretatt og at det er satt i gang tiltak, eller at det ikke er behov for tiltak. Noen barn kan være sjenerte for voksne i den alderen, det er ikke sikkert gutten lider noen nød av den grunn. Det burde dere også tenke over. Noen veldig sjenerte barn kommer seg etter hvert. Sosial angst utvikler seg normalt ikke før i ungdomstiden, men han kan ha en sterk grad av sjenanse. Om det utvikler seg til sosial angst eller ikke vet vi ikke enda.

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg mener at du ikke skal gjøre noe, fordi det har ikke du noe med i det hele tatt. Er i en lignende situasjon, mitt barn på 14 har en venn som får angstlignende anfall, der h#n tror at h#n dør. Dette har også skjedd når h#n har vært hos oss. Da har jeg rolig sagt at h#n må ringe hjem og få de til å hente. Jeg vet jo ikke hvordan jeg skal hjelpe. når h#n har overnattet her, så har det hendt at foreldrene må hente midt på natten. Jeg har aldri spurt ungen, og ikke foreldrene hva som feiler vedkommende, men går utfra at det er angst. Ungen går jevnlig til legen, og tar blodprøver osv. Tenker med meg selv at det er antakelig psykolog den ungen burde vært henvist til, men blander meg ikke. H#n har også andre store problemer. Så jeg regner med at hvis ikke foreldrene får meg seg at ungen har psykiske problemer, så er de blinde, og det samme vil jeg si om legen.