Pappaperm 12 uker?

[Katt-ja]

Poenget er at hvis barn og far knytter kontakt de første månedene/året, så er det stor sannsynlighet for at det vil fortsette resten av barndommen.

Les her, for øvrig:

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10005965

Med vennlig hilsen

''Poenget er at hvis barn og far knytter kontakt de første månedene/året, så er det stor sannsynlighet for at det vil fortsette resten av barndommen.''

Nemlig,- det der er jeg helt sikker på er riktig.

[Sør]

Sykdom blir noe annet. De barna hvis far dropper å ta ut sin del, blir veldig skadelidende.

Ja, og samme hvis mor dropper ut.

Poenget er dog at barn får meget ut av å knytte et forhold til far i løpet av det første leveåret.

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Det er en svært effektiv og god måte å gjøre permisjonen lovpålagt. Mye mer effektiv og ikke minst - det kommer svært mange barn og menn til gode på andre fronter enn om man skulle kjøre et stort apparat med kontroller av bedrifter osv.

Samfunnsøkonomisk er dette en bedre ordning, og på det mennesklige plan en mye, mye bedre ordning.

At ikke din man _vil_ være hjemme med barn tror jeg ikke du kan ta ut på gruppenivå.

Og et barn lider ikke om a) mor tar ulønnet permisjon eller må i barnehage tidligere enn om far tok permisjon. Det _lider_ ikke. Barn i Pakistan, f.eks., lider.

"At ikke din man _vil_ være hjemme med barn tror jeg ikke du kan ta ut på gruppenivå."

?

Jeg fikk barn for hhv 11 og snart 8 år siden og far var hjemme "sin tid" den gangen, så det er helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg tenker at jeg hadde blitt provosert om jeg hadde vært gravid i dag og skulle blitt fortalt hvordan vi skulle innrette oss av de som tydeligvis visste bedre.

[Sør]

En ting vi må huske på er at mange menn ikke får seg til å be om mer permisjon enn det som er "deres" fordi arbeidsgiver forventer at de tar absolutt minst mulig. Slik har det vært alle steder hvor jeg har arbeidet. Uskrevne regler.

Og argumentet med at det er så fælt å være borte fra jobb er bare helt utrolig. Det er ikke verre enn for kvinnen.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10005965

Med vennlig hilsen

[Gjest MayLynn]

Sykdom blir noe annet. De barna hvis far dropper å ta ut sin del, blir veldig skadelidende.

''De barna hvis far dropper å ta ut sin del, blir veldig skadelidende.''

Da er det vel bare til å ta de ut da. Så slipper barnet å bli skadelidende? (Hvordan merker barnet at det blir skadelidende forresten?)

[Sør]

"At ikke din man _vil_ være hjemme med barn tror jeg ikke du kan ta ut på gruppenivå."

?

Jeg fikk barn for hhv 11 og snart 8 år siden og far var hjemme "sin tid" den gangen, så det er helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg tenker at jeg hadde blitt provosert om jeg hadde vært gravid i dag og skulle blitt fortalt hvordan vi skulle innrette oss av de som tydeligvis visste bedre.

DU BLIR IKKE FORTALT!

Far får et tilbud om en permisjon. Det er opp til ham om han vil bruke den.

Det er ingen som nekter ham å jobbe.

[Katt-ja]

"At ikke din man _vil_ være hjemme med barn tror jeg ikke du kan ta ut på gruppenivå."

?

Jeg fikk barn for hhv 11 og snart 8 år siden og far var hjemme "sin tid" den gangen, så det er helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg tenker at jeg hadde blitt provosert om jeg hadde vært gravid i dag og skulle blitt fortalt hvordan vi skulle innrette oss av de som tydeligvis visste bedre.

''Jeg fikk barn for hhv 11 og snart 8 år siden og far var hjemme "sin tid" den gangen, så det er helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg tenker at jeg hadde blitt provosert om jeg hadde vært gravid i dag og skulle blitt fortalt hvordan vi skulle innrette oss av de som tydeligvis visste bedre.''

Var det ikke lignende ordninger den gangen - det du kaller "sin tid" - bare kortere tid? Ble du eller han provosert av det den gangen?

[Gjest MayLynn]

"Er det ikke bra at det blir mer likestilling? At unge kvinner får jobber like lett som menn? At unger får et nærere forhold til sin far? Tror du at det hadde vært like mange fedre som tok permisjon hvis ikke det hadde vært noen føringer for det?"

Jo.

Jo.

Jo.

Ja, det tror jeg. Det er ikke bra for barnet om far er motvillig hjemme.

Hva slags mann er det som motvillig er hjemme med sine egne barn? Hvorfor får han da barn?

[Mammantil3]

"At ikke din man _vil_ være hjemme med barn tror jeg ikke du kan ta ut på gruppenivå."

?

Jeg fikk barn for hhv 11 og snart 8 år siden og far var hjemme "sin tid" den gangen, så det er helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg tenker at jeg hadde blitt provosert om jeg hadde vært gravid i dag og skulle blitt fortalt hvordan vi skulle innrette oss av de som tydeligvis visste bedre.

Da var det annerledes regler som dere innrettet dere etter, det var bare kortere tid for mannen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener at dagens unge skal bli fortørnet over at de får mer tid med sine barn.

[Gjest MayLynn]

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10005965

Med vennlig hilsen

Ja jeg har lest det. Jeg er faktisk enig med deg stort sett i denne tråden :-)

Men jeg er også enig med de som sier at mor godt kan være hjemme størstedelen av permisjonen for å komme seg etter fødsel, amming og nattevåk. Ikke så greit å gå på jobb når man ikke får sove om natten. Mine gjorde ikke det før de var ca 8 mnd.

Men ekstrauker som kommer nå bør være forbeholdt far.

[Mandolaika]

''Jeg fikk barn for hhv 11 og snart 8 år siden og far var hjemme "sin tid" den gangen, så det er helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg tenker at jeg hadde blitt provosert om jeg hadde vært gravid i dag og skulle blitt fortalt hvordan vi skulle innrette oss av de som tydeligvis visste bedre.''

Var det ikke lignende ordninger den gangen - det du kaller "sin tid" - bare kortere tid? Ble du eller han provosert av det den gangen?

"Var det ikke lignende ordninger den gangen - det du kaller "sin tid" - bare kortere tid? Ble du eller han provosert av det den gangen?"

Det var tidskonto-ordning, ellers var det x antall uker som var forbeholdt far, husker ikke hvor mange det var, lenge siden nå.

Ingen av oss ble provosert den gangen, jeg mente at jeg ville blitt det nå.

Jeg tror ikke det 1. leveåret er avgjørende for hvor god kontakt far og barn får senere i livet, hadde vært flott om det hadde vært slik da.

[Mandolaika]

Hva slags mann er det som motvillig er hjemme med sine egne barn? Hvorfor får han da barn?

"Hva slags mann er det som motvillig er hjemme med sine egne barn? Hvorfor får han da barn?"

Hvorfor er det da et problem slik at man må regulere dette nå?

[Gjest MayLynn]

Du tar feil, dette kommer fram i utallige rapporter: Har ikke far lovbestemt rett til permisjon, så tar han den stort sett ikke ut. Fordi sjefen ikke liker det. Fordi sjefen og andre mannlige kolleger ikke har gjort det. Selv om far vil, så gjør han det ikke.

Dessuten blir kvinner mindre verdifulle på arbeidsmarkedet ved at det er normal praksis at kvinnen tar 1 år borte fra jobb.

Forøvrig hadde det sikkert vært en enklere kamp for de menn som blir fedre om flere kvinner hadde vært mer selektive i sitt valg av barnefedre. At en far skulle være uvillig til å ha permisjon for å være sammen med sitt barn ville jeg sett på som et så ubegripelig stort svik at mannen hadde mistet enhver interesse. Da hadde jeg skjønt at jeg var "ansatt" som fødemaskin, omsorgsmaskin og hushjelp. Grøss.

Utrolig enig i det siste avsnittet der...

[Mammantil3]

Ja jeg har lest det. Jeg er faktisk enig med deg stort sett i denne tråden :-)

Men jeg er også enig med de som sier at mor godt kan være hjemme størstedelen av permisjonen for å komme seg etter fødsel, amming og nattevåk. Ikke så greit å gå på jobb når man ikke får sove om natten. Mine gjorde ikke det før de var ca 8 mnd.

Men ekstrauker som kommer nå bør være forbeholdt far.

Når barn sover om natta er veldig individuelt, tenk på de stakkarene som har våkne barn om natta i både 2 og 3 år...

Søvn trenger man absolutt, og heldigvis bytter de fleste på om barnet også er våkent etter at begge er i jobb. Men gale kan man jo føle at man blir, tror jeg.

[Mandolaika]

Da var det annerledes regler som dere innrettet dere etter, det var bare kortere tid for mannen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener at dagens unge skal bli fortørnet over at de får mer tid med sine barn.

Jeg mener ikke at andre skal bli fortørnet over noe som helst, jeg sier bare at politikerne burde ha såpass tiltro til sine velgere at de stoler på at folk flest innretter seg slik det passer dem og barnet best, dette 1. året.

De burde heller bry seg mer om resten av barnets oppvekst da, og sørge for at mor og far er like mye tilstede da.

[Mammantil3]

"Hva slags mann er det som motvillig er hjemme med sine egne barn? Hvorfor får han da barn?"

Hvorfor er det da et problem slik at man må regulere dette nå?

Det er da ikke noe helt nytt at dette reguleres i mor og fars uker og en del som er felles, det er bare det at nå får far flere uker som han har rett på.

Det er slett ikke nytt, men en utbygging av fedrenes rettigheter.

Du kan ikke se dette som en mulighet for fedrene, da, i steden for en svøpe for familien? Du sier at du ikke tror noe på at det første leveåret har noe å si, men hvis du snakker med de som jobber i barnevernet vil du få høre noe helt annet...

[Sør]

Jeg mener ikke at andre skal bli fortørnet over noe som helst, jeg sier bare at politikerne burde ha såpass tiltro til sine velgere at de stoler på at folk flest innretter seg slik det passer dem og barnet best, dette 1. året.

De burde heller bry seg mer om resten av barnets oppvekst da, og sørge for at mor og far er like mye tilstede da.

Jeg ser bare ikke at du har noe som helst "poeng" her.

Og politikere har da vitterlig både kontantstøtte, og mange andre tiltak for å hjelpe foreldre senere.

Med vennlig hilsen

[Mammantil3]

Jeg mener ikke at andre skal bli fortørnet over noe som helst, jeg sier bare at politikerne burde ha såpass tiltro til sine velgere at de stoler på at folk flest innretter seg slik det passer dem og barnet best, dette 1. året.

De burde heller bry seg mer om resten av barnets oppvekst da, og sørge for at mor og far er like mye tilstede da.

Når permisjonstiden er over, bestemmer mor og far selv hvordan de vil innrette sine liv. Det er da ikke statens som regulerer tilstedeværelsen i barnas liv? Hvordan gjør de det urettferdig, mener du?

[Mandolaika]

Jeg ser bare ikke at du har noe som helst "poeng" her.

Og politikere har da vitterlig både kontantstøtte, og mange andre tiltak for å hjelpe foreldre senere.

Med vennlig hilsen

Kontantstøtten ja, det er jo den største vitsen noensinne.

[Sør]

"Var det ikke lignende ordninger den gangen - det du kaller "sin tid" - bare kortere tid? Ble du eller han provosert av det den gangen?"

Det var tidskonto-ordning, ellers var det x antall uker som var forbeholdt far, husker ikke hvor mange det var, lenge siden nå.

Ingen av oss ble provosert den gangen, jeg mente at jeg ville blitt det nå.

Jeg tror ikke det 1. leveåret er avgjørende for hvor god kontakt far og barn får senere i livet, hadde vært flott om det hadde vært slik da.

I følge rapporter som ble publisert forrige gang dette ble debattert er det stor forskjell på hvor mye tid 16-åringer tilbringer med fedre avhengig av om de var sammen med faren som bitteliten.

Også fordi FAREN blir vant med å ta ansvar for ungen alene.

Med vennlig hilsen