Gå til innhold

Pappaperm 12 uker?


Gjest hmmmmrf.....

Anbefalte innlegg

Jeg er for lengst ferdig med dette med permisjoner i forbindelse med barn, men lar meg fortsatt engasjere og irriterer meg grenseløst over at politikere skal detaljstyre hvordan familier innretter seg på denne fronten.

Hvis du tar 80% foreldrepenger, har man 56 uker permisjon til sammen. Av disse må mor ta 9 uker og far 10, resten (dvs. 37 uker) kan deles som man vil. Det kaller ikke jeg detaljstyring.

Foreldrepermisjonen er et gode som samfunnet gir oss foreldre fordi det er ansett å være gunstig for samfunnet. Da er det vel ikke så rart at det legges visse føringer på dette godet. Slik er det jo med de fleste andre støtteordninger også, f.eks. kan man ikke reise utenlands hvis man mottar sykepenger, man må melde fra jevnlig når man mottar arbeidsledighetspenger, man kan ikke motta både trygd og lønn samtidig, man må ha en viss studieprogresjon for å motta studiestipend, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 224
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    57

  • Mandolaika

    48

  • Mammantil3

    37

  • Katt-ja

    14

Mest aktive i denne tråden

Ikke vær dum nå.

Det er mange som vokser opp uten far. Hvis dette er så skadelig, skal disse plasseres i fosterhjem?

De fleste barn av enslige mødre har fedre.

Og ingen har snakket om tvang i denne tråden (annet enn som stråmannsargumentasjon) så kommentaren din er bare tåpelig. Det viser jo bare at du ikke har argumenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Var det ikke lignende ordninger den gangen - det du kaller "sin tid" - bare kortere tid? Ble du eller han provosert av det den gangen?"

Det var tidskonto-ordning, ellers var det x antall uker som var forbeholdt far, husker ikke hvor mange det var, lenge siden nå.

Ingen av oss ble provosert den gangen, jeg mente at jeg ville blitt det nå.

Jeg tror ikke det 1. leveåret er avgjørende for hvor god kontakt far og barn får senere i livet, hadde vært flott om det hadde vært slik da.

Ja, tidskonto var det den gang jeg hadde småunger også. Og den brukte vi slik at vi hadde akkurat like mye permisjon hver. Det var rimelig spesielt i de tider,- mens det nå er mer vanlig. Pga. at det er lagt opp til at det skal deles mer.

Jeg har hørt flere unge mødre si at de ikke vil la mannen ta mer enn sin del av permisjonen, for den vil de ha selv. Innrømmer at de er såpass egoistiske at de ikke slipper mannen til med mer enn minimum. De sier det til og med uten å rødme. Så, for fedrenes og barnas skyld må det nok litt tvang til - også innad i heimen, ikke bare pga vanskelige arbeidsgivere og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tidskonto var det den gang jeg hadde småunger også. Og den brukte vi slik at vi hadde akkurat like mye permisjon hver. Det var rimelig spesielt i de tider,- mens det nå er mer vanlig. Pga. at det er lagt opp til at det skal deles mer.

Jeg har hørt flere unge mødre si at de ikke vil la mannen ta mer enn sin del av permisjonen, for den vil de ha selv. Innrømmer at de er såpass egoistiske at de ikke slipper mannen til med mer enn minimum. De sier det til og med uten å rødme. Så, for fedrenes og barnas skyld må det nok litt tvang til - også innad i heimen, ikke bare pga vanskelige arbeidsgivere og slikt.

''Jeg har hørt flere unge mødre si at de ikke vil la mannen ta mer enn sin del av permisjonen, for den vil de ha selv. Innrømmer at de er såpass egoistiske at de ikke slipper mannen til med mer enn minimum.''

Og etter bare noen få måneder ut i arbeidslivet igjen, så sutrer de over at de er så slitne fordi mannen ikke gjør noe som helst på hjemmebane, verken med ungen eller huset.

Nei-sier-du-det, gitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg har hørt flere unge mødre si at de ikke vil la mannen ta mer enn sin del av permisjonen, for den vil de ha selv. Innrømmer at de er såpass egoistiske at de ikke slipper mannen til med mer enn minimum.''

Og etter bare noen få måneder ut i arbeidslivet igjen, så sutrer de over at de er så slitne fordi mannen ikke gjør noe som helst på hjemmebane, verken med ungen eller huset.

Nei-sier-du-det, gitt...

Hehe,- ja det er vel igrunnen sant :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når far går ni mnd med morgenkvalme, drar på seg strekkmerker så magen ser ut som krepp-papir, har hemoroidere i månedsvis, godtar at puppene hans ender opp som vrengte baklommer, revner forover og bakover under fødsel og sliter med bekkenløsning i etterkant. Da kan han gladelig få hele permisjonen for min del. Fram til det skjer er permisjonen min!! Har jeg først mått lide så jævlig for å få denne tingen så er det bare på sin plass at jeg skal få kose meg med den også.

Når det er sagt vet jeg mange kvinner ikke koser seg hjemme med ungen de bør absolutt få slippe.

Synd du anser permisjonen som belønning for gjennomført svangerskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tar 80% foreldrepenger, har man 56 uker permisjon til sammen. Av disse må mor ta 9 uker og far 10, resten (dvs. 37 uker) kan deles som man vil. Det kaller ikke jeg detaljstyring.

Foreldrepermisjonen er et gode som samfunnet gir oss foreldre fordi det er ansett å være gunstig for samfunnet. Da er det vel ikke så rart at det legges visse føringer på dette godet. Slik er det jo med de fleste andre støtteordninger også, f.eks. kan man ikke reise utenlands hvis man mottar sykepenger, man må melde fra jevnlig når man mottar arbeidsledighetspenger, man kan ikke motta både trygd og lønn samtidig, man må ha en viss studieprogresjon for å motta studiestipend, osv.

Amen.

Pluss at styringen som skjer bidrar til å gjøre fedres permisjon mer stueren, vanlig og forutsigbar, og sådan bidrar til likestilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd du anser permisjonen som belønning for gjennomført svangerskap.

Hopper inn for å si at det slett ikke er bedre at fødselspermisjonen (for det var det det var, hvile etter svangerskap og fødsel) og foreldres samvær med barn, brukes hemningsløst som et likestillingsmiddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopper inn for å si at det slett ikke er bedre at fødselspermisjonen (for det var det det var, hvile etter svangerskap og fødsel) og foreldres samvær med barn, brukes hemningsløst som et likestillingsmiddel.

''fødselspermisjonen (for det var det det var, hvile etter svangerskap og fødsel)''

Barseltiden regnes som seks uker etter fødsel. Utover det har permisjonen ikke vært ment som hvile, men som tid til omsorg for barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg tror ikke det 1. året er så avgjørende, det er resten av barnets liv som er avgjørende.''

Hvorfor skal man da overhode ha permisjon ut over 1-2 måneder? Det er jo en grunn til at permisjonstida faktisk er som den er, det er ikke laget som ferie for syke og svake fødende kvinner...

Det er jo bl.a. pga amming og at barnet ikke kan plasseres i en barnehage eller hos dagmamma 1-2 måneder gammelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnets 1. leveår er mye, mye viktigere enn folk tror. Knyttingen til mennesker de blir godt kjent med da, er mye viktigere enn alle andre mennesker de møter senere i livet.

Hvorfor tror du at fars rolle er av så liten betydning?

Jeg har ikke noen steder hevdet at fars rolle er av liten betydning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen steder hevdet at fars rolle er av liten betydning!

Du gjør jo det når du sier at han ikke behøver være hjemme med barnet i det første leveåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jo bl.a. pga amming og at barnet ikke kan plasseres i en barnehage eller hos dagmamma 1-2 måneder gammelt.

Det er jo ikke så mange år siden hele permisjonen bare var tre måneder. Selv ble jeg plassert hos dagmamma da jeg var tre år og det har jo gått bra med meg. Jeg ble til og med ammet til jeg var ett år.

Jeg siterer fra Helsedirektoratets brev av 4. juni 1975:

"En antar et en permisjonstid på tolv uker i forbindelse med fødsel i de aller fleste tilfeller vil være tilstrekkelig til at kvinnen gjenvinner sin arbeidsevne."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg fikk barn for hhv 11 og snart 8 år siden og far var hjemme "sin tid" den gangen, så det er helt irrelevant i denne sammenhengen.

Jeg tenker at jeg hadde blitt provosert om jeg hadde vært gravid i dag og skulle blitt fortalt hvordan vi skulle innrette oss av de som tydeligvis visste bedre.''

Var det ikke lignende ordninger den gangen - det du kaller "sin tid" - bare kortere tid? Ble du eller han provosert av det den gangen?

Tror det var 4 ukers pappaperm for 11 år siden. Vår minste er født i mars 1999, og det var helt sikkert egne pappauker da. Vi tok dem riktignok ut "blandet", dvs. vi jobbet annenhver dag i noen mnd, slik at han totalt sett tok litt mer enn de 4 ukene.

Vår eldste er født i 1990, og da var det ingen egne pappauker. Det var heller ikke et helt år med fødselspenger. Men pappaen tok den siste måneden allikevel - og det var mye styr og feilutbetalinger, fordi det var så sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykdom blir noe annet. De barna hvis far dropper å ta ut sin del, blir veldig skadelidende.

Barna blir da ikke "veldig skadelidende" selv om de få ukene faller bort?

Vi snakker jo om en _utvidelse_ av permisjonstiden, som faktisk er luksuslang som den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for lengst ferdig med dette med permisjoner i forbindelse med barn, men lar meg fortsatt engasjere og irriterer meg grenseløst over at politikere skal detaljstyre hvordan familier innretter seg på denne fronten.

Enig med deg. Hvis mammaen vil ha hele permisjonstida selv, og pappaen syns det er greit, hvorfor skal da staten bestemme at det ikke er lov, og at familien da mister disse ukene hjemme med barnet? Det må da være bedre at en av foreldrene er lengst mulig hjemme med barnet, uavhengig av om det er mor eller far, enn at barnet må kastes i barnehage før det er året?

Har faren lyst til å ha permisjon, så er det selvsagt greit, men det er faktisk ikke alle fedre som er komfortable med å ha eneansvar for babyer, uten at de er dårlige pappaer av den grunn. Derfor syns jeg familiene bør få bestemme dette selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg. Hvis mammaen vil ha hele permisjonstida selv, og pappaen syns det er greit, hvorfor skal da staten bestemme at det ikke er lov, og at familien da mister disse ukene hjemme med barnet? Det må da være bedre at en av foreldrene er lengst mulig hjemme med barnet, uavhengig av om det er mor eller far, enn at barnet må kastes i barnehage før det er året?

Har faren lyst til å ha permisjon, så er det selvsagt greit, men det er faktisk ikke alle fedre som er komfortable med å ha eneansvar for babyer, uten at de er dårlige pappaer av den grunn. Derfor syns jeg familiene bør få bestemme dette selv.

''det er faktisk ikke alle fedre som er komfortable med å ha eneansvar for babyer, uten at de er dårlige pappaer av den grunn.''

Omsorgsevne overfor babyer er faktisk ikke medfødt, ei heller kjønnsbestemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg. Hvis mammaen vil ha hele permisjonstida selv, og pappaen syns det er greit, hvorfor skal da staten bestemme at det ikke er lov, og at familien da mister disse ukene hjemme med barnet? Det må da være bedre at en av foreldrene er lengst mulig hjemme med barnet, uavhengig av om det er mor eller far, enn at barnet må kastes i barnehage før det er året?

Har faren lyst til å ha permisjon, så er det selvsagt greit, men det er faktisk ikke alle fedre som er komfortable med å ha eneansvar for babyer, uten at de er dårlige pappaer av den grunn. Derfor syns jeg familiene bør få bestemme dette selv.

"kastes" i barnehager?

Du synes det er greit at en far ikke er komfortabel med å ha eneansvar (i noen timer om dagen) for sitt eget barn? Hadde du syntes det samme om en mor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"kastes" i barnehager?

Du synes det er greit at en far ikke er komfortabel med å ha eneansvar (i noen timer om dagen) for sitt eget barn? Hadde du syntes det samme om en mor?

Jeg snakker for min egen del. Da vi fikk barn for noen år siden, var jeg arbeidsledig, slik at da pappaen hadde sin del av permisjonen, var også jeg hjemme sammen med ham. Han hadde selvsagt tatt sin del av den "pålagte" permisjonen alene, dersom situasjonen var anderledes, men han var usikker og keitete i babytida. Nå er han verdens beste pappa.

Poenget mitt er: hvorfor kan ikke familier bestemme selv hvordan de vil fordele permisjonen? Kostnadene for staten blir de samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...