NHD/Andre: Hvordan forebygge krise?

[Gjest Hva i all verden gjør jeg nå?]

Etter å ha bygget meg opp over et års tid og virkelig jobbet hardt med psyolog og psykiater var jeg nå endelig mye bedre med depresjonen. Så skjedde det i dag noe som gjør at jeg holder på å miste fatningen igjen, som om et år med arbeid har vært verdiløst:( For ca 3 uker siden oppdaga jeg en kul i brystet, et par cm over brystvorta. Merka det tilfeldig når jeg skulle smøre meg inn med såpe i dusjen! Idag var jeg hos legen som henviste meg videre til mamografi! Jeg spurte om hun trodde det var farlig, men da sa hun at det visste man aldri og derfor ville hun undersøke. Kulen kjennes litt avlang og hard ut, nesten mer som et hardt område enn en kul. Redselen gjør at alle "gamle" angst og depresjonsymtomer kommer tilbake! Jeg kjenner meg igjen ensom da jeg ikke har noen kjæreste å betro meg til, jeg blir livredd og tenker at det ikke er noen vits med noe nå som jeg "uansett skal dø" og ikke minst tenker jeg at all den harde jobbinga har vært til ingen nytte. Og alt dette fordi jeg får beskjed om at jeg har en kul! Jeg tåler visst ingenting:( Har dere noen gode råd til meg? Hvordan kan jeg forebygge at alt nå blir like ille igjen slik atj eg igjen blir sykmeldt? Tror dere kulen er farlig? JEg får ikke mammografi før om noen uker tror jeg, og selv det vil vel ikke gi meg noe entydig svar på om alt er ok:( Jeg hadde satt veldig pris på hjel!

[Gjest Been there done that]

Jeg vil tro du får et ganske så entydig svar etter mammagrofi. Evt kan du ta det privat og få tidligere time. Jeg pleier å ta både mammagrofi og ultralyd. Jeg gjør dette fordi jeg har en kul. De har ikke tatt nåleprøve de siste årene.

Det er vanlig å bekymre seg om man er redd for kreft og sånt. Du må bare forsøke å vente til du får svar før du tenker på alt som har med dette å gjøre. Jeg vil tippe at det er en meget lav prosent av alle mammografier som viser seg at det faktisk er kreft. Og om det oppdages tidlig er det mye man kan gjøre.

Bekymringer er som gyngehester, de skaper uro men ikke fremgang.

Nyt høsten med stearinlys, turer ute, en god bok, dine favoritttvprogrammer og alt annet du liker og som du føler gir deg noe

[Drofereh]

Jeg vil tro du får et ganske så entydig svar etter mammagrofi. Evt kan du ta det privat og få tidligere time. Jeg pleier å ta både mammagrofi og ultralyd. Jeg gjør dette fordi jeg har en kul. De har ikke tatt nåleprøve de siste årene.

Det er vanlig å bekymre seg om man er redd for kreft og sånt. Du må bare forsøke å vente til du får svar før du tenker på alt som har med dette å gjøre. Jeg vil tippe at det er en meget lav prosent av alle mammografier som viser seg at det faktisk er kreft. Og om det oppdages tidlig er det mye man kan gjøre.

Bekymringer er som gyngehester, de skaper uro men ikke fremgang.

Nyt høsten med stearinlys, turer ute, en god bok, dine favoritttvprogrammer og alt annet du liker og som du føler gir deg noe

så det er sånn det er!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vellykket terapi betyr ikke at en blir upåvirket av store påkjenninger.

Det du kan gjøre er å tenke tilbake på terapien og prøve å gjenskape hvordan dere ville ha møtt en slik situasjon.

[Gjest winda]

Hei, jeg tror det er litt sånn at hvis man engang har vært syk pga kriser, så tåler man mye mindre.

Vi har nettopp vært igjennom en periode med mange "rare" ting. Bla. spørsmål om et av barna hadde kreft. Det tok seks uker å få dette avkreftet. Jeg reagerte med alle mulige rare symptomer som jeg kjente igjen fra tidligere tøffe stunder.

Nå som vi vet at det ihvertfall ikke er så ille (selv om ting ikke er direkte okey), så er jeg i bedre psykisk form. Nå er det den fysiske formen som er helt på trynet. Kaster opp, har feber, smerter osv. Er sikker på at dette også kommer fra krisen vi var gjennom.

Håper du kommer deg på mammografi. Jeg har en ganske stor kul i brystet, men denne er helt ufarlig. Dette ser de med stor sannsynlighet for at det er riktig. Lykke til.

[Gjest Been there done that]

så det er sånn det er!

?