Identitetskrise?

[Gjest ylme]

Er det flere enn meg som plutselig nærmest kommer i en identitetskrise etter å ha kommet i nærkontakt med en person som er helt ulik deg? Jeg er normalt ganske kontrollert, men nå har jeg truffet en "fri sjel" og jeg merker det påvirker meg noe veldig. Kanskje fordi jeg ønsket å være, og følte meg sånn som barn, bare at jeg måtte holde alt inne? Dette er veldig forvirrende for meg. Jeg er såpass gammel at jeg vil føle det dumt å opponere mot verden nå, når det gjelder klær, hår, yrke osv. Nå surrer det masse følelser i meg, nesten så det vrenger seg. Her kommer den kontrollerte delen av meg inn også; jeg må være som verden (familie etc) forventer seg. Og jeg tror at jeg kommer til å bli en fake om jeg prøver å bli "en fri sjel".

Vil jeg komme til å få gjentatte depresjoner pga dette? Jeg har det ikke så fint nå... Høres ut som en bagatell, men.

[100%ull]

''..jeg truffet en "fri sjel" og jeg merker det påvirker meg noe veldig.''

Hvis denne frie sjelen påvirker deg positivt...så har denne personen klart å lokke fram noe innestengt som har vært inni deg lenge...

Hva hindrer deg å bli en like fri sjel? Jo...samfunnet rundt deg...eller er det egentlig du selv som hindrer den frie sjelen til å slippe ut av dette innestengte buret og A4-format av et liv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva legger du i en fri sjel? Hva gjør at du føler deg ufri nå? Kan du gi noen konkrete eksempler på hva du ville gjort i dag om du var en fri sjel?

[Gjest ylme]

Hva legger du i en fri sjel? Hva gjør at du føler deg ufri nå? Kan du gi noen konkrete eksempler på hva du ville gjort i dag om du var en fri sjel?

Jeg ville endra utseende fra tekkelig pike til noe litt utenom A4. Jeg ville muligens bytta jobb fra typ kjedelig kontorarbeid til noe mer kreativt og uttryksfullt. Jeg ville levd ut en annen side av meg seksuelt (offentlig). Gitt mer faen rett og slett.

Ufri, som i fanget av forventninger, være fornuftig, "gjør som foreldra dine sier".

[Gjest ylme]

''..jeg truffet en "fri sjel" og jeg merker det påvirker meg noe veldig.''

Hvis denne frie sjelen påvirker deg positivt...så har denne personen klart å lokke fram noe innestengt som har vært inni deg lenge...

Hva hindrer deg å bli en like fri sjel? Jo...samfunnet rundt deg...eller er det egentlig du selv som hindrer den frie sjelen til å slippe ut av dette innestengte buret og A4-format av et liv?

Tror nok du er inne på noe der. :-) Det sitter sånn i ryggmargen å "oppføre seg fint". Nå er jeg 35 og føler det blir nærmest et tenåringsopprør om jeg plutselig skulle "freake ut" nå. Pga en streng oppvekst er jeg preget av "hva alle andre mener" og ville nesten føle meg som en fake blandt de som "er som meg" og som lever det ut.

[cathlin]

Det er mange som opponerer eller hva det nå heter selv om de er over fjortisalderen. Det fins mange måter å lage en vei for å få brukt nye sider av seg selv.

[Gjest ylme]

Det er mange som opponerer eller hva det nå heter selv om de er over fjortisalderen. Det fins mange måter å lage en vei for å få brukt nye sider av seg selv.

Du har rett. Kanskje jeg skal ta det gradvis. :-)

[Gjest bondetausa]

Jeg har valgt en annen livsstil enn mange andre.... Kjøpte meg en gård som 24 åring selv om jeg er oppvokst i en by. Elsker naturen og må ha stoooor plass rundt meg og masse natur :-)

Sover mye utendørs i gapahuken eller lavvoen min. Aldri mer noen klaustrofobisk leilighet!

Det er langt i fra bare idyll, men jeg har endelig greid å slå meg til ro :-)

Jeg går i de klærne jeg vil, gidder ikke sminke meg hver dag, går gjerne i termodress på butikken og synes synd på dem som ikke kan gå til postkassen uten å være striglet. Hørt så mange si at de også drømmer om et småbruk på landet... Men de færreste gjør drømmen til virkelighet og det synes jeg er trist. Gjør dey som gjør deg lykkelig. Du lever bare en gang :-)

[Gjest ylme]

Jeg har valgt en annen livsstil enn mange andre.... Kjøpte meg en gård som 24 åring selv om jeg er oppvokst i en by. Elsker naturen og må ha stoooor plass rundt meg og masse natur :-)

Sover mye utendørs i gapahuken eller lavvoen min. Aldri mer noen klaustrofobisk leilighet!

Det er langt i fra bare idyll, men jeg har endelig greid å slå meg til ro :-)

Jeg går i de klærne jeg vil, gidder ikke sminke meg hver dag, går gjerne i termodress på butikken og synes synd på dem som ikke kan gå til postkassen uten å være striglet. Hørt så mange si at de også drømmer om et småbruk på landet... Men de færreste gjør drømmen til virkelighet og det synes jeg er trist. Gjør dey som gjør deg lykkelig. Du lever bare en gang :-)

Takk for innlegget ditt. Ja, vi lever bare én gang og da er det bortkastet å sitte og bekymre seg. :-)