Bo hos foreldrene i voksen alder

[Gjest Pinlig, så anonym...]

1. Er det et vanlig problem blant psykiatriske pasienter å ikke klare å flytte vekk fra foreldrene, selv etter mange år i voksenlivet? Tenker ikke på pasienter som ikke klarer å ta vare på seg selv, men mer de som velger å bo sammen med foreldrene grunnet angst.

2. Bør man forsøke å gjøre noe med dette så snart som mulig?

3. Kan man få hjelp til dette, sett at man har en alvorlig nok diagnose (mulig schizofreni i dette tilfellet)?

4. Hvordan vil den hjelpen isåfall ta form?

Takker!

[serenity777]

Hei, jeg flyttet tidlig hjemmefra. det var ett dumt valg, fordi jeg ble gående alene, og isolerte meg, slapp ikke foreldrene mine inn engang i den leiligheten jeg bodde i. Jeg tror jeg hadde hatt det bedre ved å bli hjemme.

Men dersom du har ett godt nettverk (DPS, medisiner og oppfølging), er det store muligheter for å klare å fungere. Den feilen jeg gjorde, var att når jeg flyttet så sluttet jeg på skolen, sluttet å ta medisin, og ble tullerusk.

Når det gjelder det praktiske, dersom du er uføretrygdet, finnes det gunstige ordninger for å gi lån til de som ikke kan få vanlige banklån. Disse lånene gies av husbanken (ved selveier), eller via kommunen (borettslag), i tillegg vil man som ufør, ofte få statelig og kommunal bostøtte. For å hjelpe å betjene lånet.

Vel håper noe av dette var nyttig for deg.

[serenity777]

Hei, jeg flyttet tidlig hjemmefra. det var ett dumt valg, fordi jeg ble gående alene, og isolerte meg, slapp ikke foreldrene mine inn engang i den leiligheten jeg bodde i. Jeg tror jeg hadde hatt det bedre ved å bli hjemme.

Men dersom du har ett godt nettverk (DPS, medisiner og oppfølging), er det store muligheter for å klare å fungere. Den feilen jeg gjorde, var att når jeg flyttet så sluttet jeg på skolen, sluttet å ta medisin, og ble tullerusk.

Når det gjelder det praktiske, dersom du er uføretrygdet, finnes det gunstige ordninger for å gi lån til de som ikke kan få vanlige banklån. Disse lånene gies av husbanken (ved selveier), eller via kommunen (borettslag), i tillegg vil man som ufør, ofte få statelig og kommunal bostøtte. For å hjelpe å betjene lånet.

Vel håper noe av dette var nyttig for deg.

Man må vel ikke være ufør, det var feil sagt av meg.

[Gjest Pinlig, så anonym...]

Hei, jeg flyttet tidlig hjemmefra. det var ett dumt valg, fordi jeg ble gående alene, og isolerte meg, slapp ikke foreldrene mine inn engang i den leiligheten jeg bodde i. Jeg tror jeg hadde hatt det bedre ved å bli hjemme.

Men dersom du har ett godt nettverk (DPS, medisiner og oppfølging), er det store muligheter for å klare å fungere. Den feilen jeg gjorde, var att når jeg flyttet så sluttet jeg på skolen, sluttet å ta medisin, og ble tullerusk.

Når det gjelder det praktiske, dersom du er uføretrygdet, finnes det gunstige ordninger for å gi lån til de som ikke kan få vanlige banklån. Disse lånene gies av husbanken (ved selveier), eller via kommunen (borettslag), i tillegg vil man som ufør, ofte få statelig og kommunal bostøtte. For å hjelpe å betjene lånet.

Vel håper noe av dette var nyttig for deg.

"Apparatet" mitt nå vil sørge for at jeg får oppfølgning på det nye stedet. Ønsker å flytte til et annet sted...

Har AAP...

Men har ikke råd til å bo annet enn i kollektiv! Så... jeg vet ikke jeg.

[Gjest Nerda]

Jeg leide leilighet i foreldrene mine sitt hus en lang periode - til jeg var rundt 26-27. Dette fungerte meget dårlig, jeg følte at de var over meg hele tida og det ble mye krangel om hvordan "ting" skulle være.

Jeg ble boende der så pass lenge også fordi det var en god del ventetid på kommunalbolig. Nå har jeg fått dette i et bofellesskap for mennesker med psykiske problemer. Her er det personale man forholder seg til om behovet for det kommer. Leilighetene er helt private, men det er en base og fellesormåde hvor man kan være sammen her. Man har to kontakter i personalet - og jeg liker mye bedre å ha de til å hjelpe meg i en del saker. Her kan jeg ha mer for meg selv rett og slett. Ingen blir sinna om jeg ikke svarer på ringeklokka fordi jeg vil være i fred (skjelden nødvendig her). Det skal sies at jeg har god kontakt med foreldrene mine, men det funker mye bedre å ha de på sidelinja. De er gode mennesker, men jeg liker å ha styringen på kontakten vi har med hverandre. Spør jeg om hjelp, så er de der for meg. Så det gode forholdet er bevart, samtidig som det ikke blir for tett - ikke kranglet på lenge nå.

Vi er forskjellige, men jeg er veldig glad for å ha det slik som nå.

[Gjest profile]

Vet ikke hvor vanlig det er men det er nok en del som gjør det, men så er det jo en del som "rømmer" hjemmefra ganske tidlig pga. problemer så jeg vet ikke hva som er mest vanlig.

Jeg bodde lenge hos mine foreldre, til jeg var over 20. Det som hindret meg i å flytte tidligere var økonomien og stadige negative kommentarer fra min mor som om at jeg ikke ville klare meg selv. Må si at jeg ble bedre psykisk når da jeg flyttet for meg selv og tror det hadde vært bra å gjøre det før. Nå har jeg ikke et helt enkelt forhold til mine foreldre, så om du har et bra forhold til dem så blir det sikkert noe annet.

Min erfaring med å få hjelp fra det offentlige til å finne seg bolig er dårlig, men det var da, kanskje det er bedre nå. Du kan søke på kommunal bolig, søk med en gang, selv om du ikke er sikker, det er sikkert ventetid, ihvertfall om du bor i en by. Om det er hjelp med det praktiske du trenger (der har jeg mye bedre erfaring) så tror jeg alle kommuner skal ha miljøarbeider tjeneste som reiser rundt og hjelper folk å klare seg selv i starten (altså ikke gjør ting for deg). Du søker vel gjennom fastlege eller behandler.

Om du har dårlig råd så kan du muligens få bostøtte (medmindre du er student da). Det står om det på http://www.husbanken.no/Venstremeny/Bostotte/Soke%20bostotte.aspx

[Gjest huldra-puldra]

Tror det er like (u)vanlig som psykisk syke og friske å bo hjemme med foreldre. Mine foreldre var ikke enkle og hadde store problemer. Jeg flyttet derfor rett etter jeg var ferdig på ungdomskolen som 15 åring og da gikk alt mye bedre. Har siden bodd for meg selv :-) Men har en far som maser om å bo hos meg i perioder :-/