Gruppearbeid, en som sliter

[Gjest gruppestudenten]

Jeg går på et studium der det er lagt opp til _mye_ gruppearbeid. Det meste presenteres muntlig for hele/deler av kullet, noe presenteres både muntlig og skriftlig, og enkelte, ytterst få oppgaver er kun skriftlige.

Gruppene er faste, og satt sammen av skolen. I min gruppe er det 7 stykker. En av deltakerne sliter voldsomt med det muntlige, både når vi diskuterer i gruppa, og ikke minst når vi har framlegg for resten av kullet. Hun jobber som en helt skriftlig, er særdeles god til å formulere seg, hun er en racer på pc/powerpoint/tegninger og vi har også hatt god nytte av henne til oversetting av artikler, da hun er språkmektig.

Men; siden det meste skal foregå muntlig, sliter hun/vi. Det er et krav fra skolen sin side at alle studentene deltar aktivt i gruppearbeid og framlegg, og vi har flere ganger fått kritikk og dårligere karakter på grunn av hennes manglende og dårlige innsats her. Det går både på form og innhold. Vi har hatt mange presentasjoner, og det virker som om hennes prestasjoner bare blir dårligere jo mer erfaring hun får. Noen ganger har vi vært "snille" med henne og latt henne si minst (også fordi det går ut over våre egne karakterer), men det fungerer jo ikke hver gang. I tillegg skal man komme med kommentarer og innspill til andre gruppers framlegg, og da er hun fullstendig taus.

Hvordan angriper vi dette? Hun er den av oss som jobber desidert mest, så hun er jo ingen "snylter" i gruppa, og flere ganger etter skriftlig innlevering har hennes kapitler/temaer blitt trukket fram som langt over det man forventer på dette nivået (hun har skrevet til soleklar A, det har ingen av oss andre gjort) Men det med muntlig fremføring takler hun altså ikke.

[Luska]

Har dere tatt opp dette med skolen/læreren? Kanskje de er forståelsesfulle og kan vurdere arbeidet deres mer individuelt enn de har gjort hittil?

Jeg forstår denne jenta så godt, for det kunne godt vært meg. Flink til å jobbe, ivrig, dyktig faglig, men får totalt sperre når det gjelder fremføring muntlig. Syns synd på henne.

[Gjest gruppestudenten]

Har dere tatt opp dette med skolen/læreren? Kanskje de er forståelsesfulle og kan vurdere arbeidet deres mer individuelt enn de har gjort hittil?

Jeg forstår denne jenta så godt, for det kunne godt vært meg. Flink til å jobbe, ivrig, dyktig faglig, men får totalt sperre når det gjelder fremføring muntlig. Syns synd på henne.

Enig med deg, Luska, jeg synes også synd på henne, da jeg selv ikke er fantastisk på muntlige framlegg, selv om hun sliter enormt mye mer enn meg.

Det virker som om studentforedrag er veldig "i tiden" på skolen vi går på, og det vil nok være vanskelig å få særbehandling. Det vil sikkert også føles urettferdig for mange andre studenter som også gruer seg, men som lykkes bedre, men ikke helt topp.

[jubalong70]

Vi har også mye gruppearbeid. Hos oss er det veilederen som er den første vi går til ved problemer.

Jeg synes absolutt det burde være muligheter for noen særtiltak hvis hun sliter så mye.

[Sør]

Vi har også mye gruppearbeid. Hos oss er det veilederen som er den første vi går til ved problemer.

Jeg synes absolutt det burde være muligheter for noen særtiltak hvis hun sliter så mye.

''Jeg synes absolutt det burde være muligheter for noen særtiltak hvis hun sliter så mye.''

Men burde ikke særtiltakene være at hun fikk støtte/hjelp/kurs til å tale offentlig?

Med vennlig hilsen

[Gjest grønnsak]

''Jeg synes absolutt det burde være muligheter for noen særtiltak hvis hun sliter så mye.''

Men burde ikke særtiltakene være at hun fikk støtte/hjelp/kurs til å tale offentlig?

Med vennlig hilsen

Jeg synes det kommer litt an på hva slags studie det er. Dvs hva vedkommende skal gjøre når h*n er ferdig med studiene.

[Sør]

Jeg synes det kommer litt an på hva slags studie det er. Dvs hva vedkommende skal gjøre når h*n er ferdig med studiene.

Å kunne tale offentlig er en stor fordel for de aller aller fleste, med mulig unntak for patologer som spesialiserer seg på autopsier! ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest grønnsak]

Å kunne tale offentlig er en stor fordel for de aller aller fleste, med mulig unntak for patologer som spesialiserer seg på autopsier! ;-)

Med vennlig hilsen

En fordel er det alltid, men om det er en tvingende nødvendighet er en annen sak. Jeg tenker at det burde ikke være det som forhindrer deg fra å stå på alle studier hvis du eller er flink.

[Sør]

En fordel er det alltid, men om det er en tvingende nødvendighet er en annen sak. Jeg tenker at det burde ikke være det som forhindrer deg fra å stå på alle studier hvis du eller er flink.

Altså, i Norge teller jo hvor flink du er i gymnastikk for å komme inn på universitetet! Det burde vært avskaffet lenge før.

Med vennlig hilsen

[Gjest grønnsak]

Altså, i Norge teller jo hvor flink du er i gymnastikk for å komme inn på universitetet! Det burde vært avskaffet lenge før.

Med vennlig hilsen

Skal ikke si meg uenig i det

[frosken]

Mange læresteder har egne kurs for folk med fremføringsangst eller eksamensangst. Sjekk med studentsamskipnaden om det er et slikt tilbud hos dere.

[jubalong70]

''Jeg synes absolutt det burde være muligheter for noen særtiltak hvis hun sliter så mye.''

Men burde ikke særtiltakene være at hun fikk støtte/hjelp/kurs til å tale offentlig?

Med vennlig hilsen

Det kan det godt være

[Gjest gruppestudenten]

Jeg synes det kommer litt an på hva slags studie det er. Dvs hva vedkommende skal gjøre når h*n er ferdig med studiene.

Jeg har ikke lyst til å si hvilket studium det er snakk om, av redsel for gjenkjennelse, men kan si så mye som at det tradisjonelt sett ikke er et yrke der man _ofte_ står foran store grupper og foreleser. Det har altså ingenting med skole/undervisning å gjøre.

Skolen er ganske liten, så noe "trening i å snakke i forsamling"-selvhjelpsgruppe tror jeg ikke finnes. Skoleveiledere mener vel bare at øvelse gjør mester, og at hun må gjøre dette mye, men det virker som om hun gjør det dårligere for hver gang.

Og: På hver eneste studentevaluering kommer det frem at studentene mener det er for mye gruppearbeid/foredrag.