Nå er jeg og frustrert og litt sinna

[Gjest Nerda]

Nå har jeg rett og slett vært nødt til å reise hjemmefra som følge av nabos sykdom! Personen har toruettes BIG time, med svært høylydte tics lyder, roping, brøl, banning, skriking, tramping så det rister i leiligheten min som ligger rett under. Dette pågår ofte langt utpå natta, og tar søvnen fra både meg og andre beboere. Jeg har til og med prøvd øreplugger, men det virker ikke så godt - dessuten får jeg angst av å a de greiene i øret, og jeg får et "trykk" i hodet av det som også gjør at jeg ikke får sove.

Situasjonen nå er at jeg i forgårs lot meg overtale til å ta inn på en såkalt trygghetsenhet ved et lavterskel-tilbud i kommunen. Dette rett og slett for å få sove om nettene en periode. Greit nok, jeg sover som en bebis om natta her og setter veldig pris på det. Imidlertid lengter jeg veldig til leiligheten min og alle tingene mine. Her er det ikke noe godt sted man kan få litt solitude.

Imidlertid er dette kun brannslukking. Når jeg kommer hjem igjen til helga - så vil samme problem fortsatt være der, og etter hvert kommer jeg til å være temmelig trøtt igjen. Naboen min kan jo avgjort ikke for dette her, han er virkelig skikkelig dårlig. Trenger et helt annet tilbud der det er mer personale som kan gi langt mer individuell oppfølging, samt stønad til å få lydisolert. Jeg har skrevet til adekvat instans en gang, har nå forfattet brev nr. 2 og ordnet en faguttalelse fra psykologen min. De kommer til å ha papirene fra meg på bordet i morgen, fordi jeg allikevel skal til det området og kan levere det rett i skranken.

Hvorfor skal JEG måte dra fra mitt eget HJEM for å få sove? Totalt ABSURD!! Det er ikke jeg som er syk. Jeg er bare sliten og lei av situasjonen, og tålmodigheten min er dratt temmelig langt nå for å si det pent. Dette her er virkelig å snu et problem fullstendig på hodet! Han trenger virkelig mer desperat hjelp enn jeg gjør! Mitt problem er søvnmangel og jeg synes det er absurd at jeg faktisk må bruke sovemedisin (om så ikkevanedannende tabletter) fordi noen (ufrivillig) bråker! Sovemedisin bruker man når man er i behov av søvn pga personlig stress liksom - ikke pga andres sykdom.

Jeg er sur på systemet, og føler at det ikke skjer noe som helst i saken. Personalet i boligen er helt ærlige overfor meg og sier de er minst like frustrerte som jeg er. For det første vet jeg at de setter inn alt de kan for naboen min, for det andre vet jeg at de stadig "maser" på kommunen. Tviler ikke et sekund, for vi har hatt andre typer problemer med andre beboere tidligere hvor man måtte tyne boligkontoret i langt over et halvår før problemer ble tatt tak i! Snart orker jeg ikke være empatisk mer heller, for det hjelper ikke andre enn min samvitighet - og selvsagt han om han skulle finne ut at man kan snakke med meg. Kommunen skal i alle fall få betale den regninga for oppholdet mitt her; det er jeg blitt lovet. Ikke det at det er så dyrt å bo her, men det er ikke i det store bildet mitt problem som har ført meg hit. De gangene jeg har brukt dette stedet før, har det vært fordi jeg selv har hatt det så vanskelig at jeg ikke har orket å være hjemme. Da har jeg ikke hatt det ringeste i mot å betale det de skal ha.

Men hvorfor skal det være sånn? Hva er det de tenker med de som tildeler boliger? For meg ser det ikke ut til at de tenker riktig over hvem de setter i sammen, noe personalet v/ ledelsen også sier de føler på. Noe skyldes vel begrensede rusurser, men det er dårlig rusursbruk at min nabo bor der. Jeg betaler sju lapper i måneden, og vil veldig gjerne kunne sove det stedet jeg betaler de lappene for å få bo! Ville jo være bedre resursbruk om det var et sted hvor det fantes tettere oppfølging og man kanskje kunne ordnet lydisolering (jeg tenker på det som kun ren hjelp, ikke fordi jeg ønsker noen inn i ei "polstra celle"). Jeg har jo søkt og fått innvilget spesialtilpasset belysning i leiligheten min fordi jeg ser dårlig. Hver sine behov, det ene er vel ikke verre enn det andre. Må da være ganske pyton å gå der med viten om at ens egen sykdom plager andre uten at man kan gjøre noe med det. Innleggelse har vært forsøkt flere ggr for vedkommende, men det fungerer ikke det heller.

Det ble en lang post, men jeg måtte bare ventilere litt nå! Blir bare så inmari sur på systemet når det kommer til at relativt friske folk må "legge seg inn" på et sted som er ment for de som faktisk er dårlige, men ikke så dårlige at de må på psykehus, bare dårlige nok til at man trenger å være et trygt sted noen dager. Alt jeg trenger er søvn. Dagene her er ikke spennende for å si det mildt, så jeg må jo farte en del ut.

Nei, jeg er frustrert og sur. Jeg har, bare så det er sagt, søkt meg til Beitostølen helsesportsenter om noen skulle spørre meg om det var aktuelt. Det er det, og jeg venter så lenge jeg må på det.

[cathlin]

Jeg har full forståelse. Hadde en dårlig isolert leilighet med bråkete, syk nabo et års tid. Så kom det en annen bråkete syk nabo ved siden av etter hvert. Vanskelig å slappe av når man aldri vet når og hvor lenge det blir bråk, når det er lite forutsigbart. Når man prøver å si i fra men ingenting skjer. Ugjennomtenkte opplegg. Passivitet i systemet. Det er til å bli sprø av.

[Gjest Hmmm lurer...]

Forstår godt at du er frustrert. Det burde jo være den naboen som holder de andre våkne på natta som skulle vært på midlertidig avlastning frem til man fant en løsning. Ikke alle de andre. Men hvis dette er et sted med ansatt betjening må det jo være noen med ansvar for å finne bedre løsninger. Men jeg misforsto kanskje det med at de er ansatte der?

Håper det løser seg. Kan jo ikke fortsette slik.

[Gjest Nerda]

Jeg har full forståelse. Hadde en dårlig isolert leilighet med bråkete, syk nabo et års tid. Så kom det en annen bråkete syk nabo ved siden av etter hvert. Vanskelig å slappe av når man aldri vet når og hvor lenge det blir bråk, når det er lite forutsigbart. Når man prøver å si i fra men ingenting skjer. Ugjennomtenkte opplegg. Passivitet i systemet. Det er til å bli sprø av.

For å oppklare systemet der jeg bor. Det er et bofellesskap for mennesker med psykiske problemer. Alle har sine leiligheter, som er våre personlige private soner. Ergo - det er ikke en institusjon. Det er likevl ansatt personale der - organisert som en base hvor hver beboer har to kontakter. En primær og en sekundær som følger spesielt opp. Hvordan disse skal stå til disposisjon er mye etter behov og ønsker. Eksempelvis kan jeg trenge hjelp til å ta vanskelige telefoner, komme meg til enkelte avtaler jeg gruer meg spesielt til, praktisk hjelp til reinhold (ikke det at jeg ikke fikser det selv, men det tar meg et halvt år fordi jeg heller vasker tre ganger for mye for å være sikker på at jeg har fått det bra - det handler ikke om tvang, men dårlig syn. Andre kan trenge hjelp til helt andre ting. Naboen min har to kontakter som alle oss andre, samt resten av de ansatte å forholde seg til. Vi er delt på to blokker med en base. Ganske mange ansatte, men til sammen også 25 beboere ca. Dermed blir det begrenset hva en enkeltperson kan få av tiltak. Personalet er i stadig dialog med kommunen - tildelingskontoret, boligkontoret.

Det aller verste er at det strengt tatt ikke er dårlig isolert. Jeg har spilt HØY musikk og etterpå spurt naboer om det har vært plagsomt. De sier at de bare har hørt litt, men ikke tenkt over det. Så sant å s vet jeg ikke hvorfor ticsene hans er så vanvitig hørbare. Kan hende det med musikken min har noe med hvordan leilighetene ligger i forhold til hverandre. Jeg har en av de større, slik at jeg har litt mer enn bare ei dør som isolerer ut mot oppgangen. Likevel... Han bor jo rett over meg i en leilighet identisk med min! Det er ikke gamle leiligheter heller 3-4 år kanskje. Innleggeler for naboen har vært prøvd, men jeg lurer nesten på om legene har gitt han opp dessverre. Kan nok ikke være så lett å være på en avdeling der det er rom ved siden av hverandre heller - med det sykdomsbildet. Men mannen er klart feilplassert, og nå kommer Boligkontoret til å få gjennomgå til noe skjer. Om det så må en advokat på banen (jeg har en familie som er vel så hissige som det jeg er på denne situasjonen, var de som nevnte advokat selv om ejg har vondt for å tro at det kan hjelpe - det er vel ikke lovbrudd med feilplassering, men det får jeg heller sette meg inn i.

Jeg føler ellers med dere som har opplevd lignende situasjoner!!.

[cathlin]

For å oppklare systemet der jeg bor. Det er et bofellesskap for mennesker med psykiske problemer. Alle har sine leiligheter, som er våre personlige private soner. Ergo - det er ikke en institusjon. Det er likevl ansatt personale der - organisert som en base hvor hver beboer har to kontakter. En primær og en sekundær som følger spesielt opp. Hvordan disse skal stå til disposisjon er mye etter behov og ønsker. Eksempelvis kan jeg trenge hjelp til å ta vanskelige telefoner, komme meg til enkelte avtaler jeg gruer meg spesielt til, praktisk hjelp til reinhold (ikke det at jeg ikke fikser det selv, men det tar meg et halvt år fordi jeg heller vasker tre ganger for mye for å være sikker på at jeg har fått det bra - det handler ikke om tvang, men dårlig syn. Andre kan trenge hjelp til helt andre ting. Naboen min har to kontakter som alle oss andre, samt resten av de ansatte å forholde seg til. Vi er delt på to blokker med en base. Ganske mange ansatte, men til sammen også 25 beboere ca. Dermed blir det begrenset hva en enkeltperson kan få av tiltak. Personalet er i stadig dialog med kommunen - tildelingskontoret, boligkontoret.

Det aller verste er at det strengt tatt ikke er dårlig isolert. Jeg har spilt HØY musikk og etterpå spurt naboer om det har vært plagsomt. De sier at de bare har hørt litt, men ikke tenkt over det. Så sant å s vet jeg ikke hvorfor ticsene hans er så vanvitig hørbare. Kan hende det med musikken min har noe med hvordan leilighetene ligger i forhold til hverandre. Jeg har en av de større, slik at jeg har litt mer enn bare ei dør som isolerer ut mot oppgangen. Likevel... Han bor jo rett over meg i en leilighet identisk med min! Det er ikke gamle leiligheter heller 3-4 år kanskje. Innleggeler for naboen har vært prøvd, men jeg lurer nesten på om legene har gitt han opp dessverre. Kan nok ikke være så lett å være på en avdeling der det er rom ved siden av hverandre heller - med det sykdomsbildet. Men mannen er klart feilplassert, og nå kommer Boligkontoret til å få gjennomgå til noe skjer. Om det så må en advokat på banen (jeg har en familie som er vel så hissige som det jeg er på denne situasjonen, var de som nevnte advokat selv om ejg har vondt for å tro at det kan hjelpe - det er vel ikke lovbrudd med feilplassering, men det får jeg heller sette meg inn i.

Jeg føler ellers med dere som har opplevd lignende situasjoner!!.

Det eneste jeg ser av løsninger er at enten du eller han bytter leilighet.

[Gjest Nerda]

Det eneste jeg ser av løsninger er at enten du eller han bytter leilighet.

Det er en både nærliggende og meget rasjonell tanke. Personlig har jeg utrolig lite lyst til å flytte - dette stedet er perfekt for meg. Her får jeg akkurat den hjelpen jeg trenger, og muligheten til å være litt sammen med andre i fellesarealet. Han kan ikke få den hjelpen han trenger her fordi personalet ikke klarer å etterkomme hans behov. Inntrykket mitt er at naboen min bare blir dårligere. Jeg vet dette kanskje høres både selvrettferdig og kvalmt ut, men jeg synes det er mest riktig at han flytter - selvsagt et sted hvor de kan hjelpe han!!! Jeg ønsker jo en vinn-vinn situasjon. Om vi to bare swapper leilighet, blir det nok bare å flytte på støyproblemet er jeg redd.

Avgjort ikke noen lett sak.

[cathlin]

Det er en både nærliggende og meget rasjonell tanke. Personlig har jeg utrolig lite lyst til å flytte - dette stedet er perfekt for meg. Her får jeg akkurat den hjelpen jeg trenger, og muligheten til å være litt sammen med andre i fellesarealet. Han kan ikke få den hjelpen han trenger her fordi personalet ikke klarer å etterkomme hans behov. Inntrykket mitt er at naboen min bare blir dårligere. Jeg vet dette kanskje høres både selvrettferdig og kvalmt ut, men jeg synes det er mest riktig at han flytter - selvsagt et sted hvor de kan hjelpe han!!! Jeg ønsker jo en vinn-vinn situasjon. Om vi to bare swapper leilighet, blir det nok bare å flytte på støyproblemet er jeg redd.

Avgjort ikke noen lett sak.

Det er vel ikke opp til deg?

Desverre er det mange som ikke får den hjelpen de skulle hatt på lignende steder som du bor på. Men kanskje du er heldig og bor i en bemidlet kommune.

Håper det ordner seg.