Hvordan hjelpe en kollega?

[Gjest Konflikt på arbeidsplassen.]

Det har vært en mildt sagt slitsom dag på jobb med høylydt krangling og skriking hvor skjeldsordene har haglet hvor den ene kolegaen til slutt stormet gråtende ut, dro til bedriftslegen og fikk sykemelding i 14 dager.

Vi er 4 kolegaer som jobber tett, hvor to av dem ikke klarer å holde fred. Det er helsa til den ene av dem som nå ble sykemeldt som bekymrer meg. Jeg er ganske sikker på at hun har en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse med sterk angst i tillegg + alkoholproblemer. Hun passer jobben sin, har lite fravær og møter punktlig. Er snart 50, enslig og uten barn. Jeg tror hun er forferdelig ensom og har kun sin gamle mor som nå begynner å bli dement. Livet hennes består av tv og drikking i helgene. Hun sier hun bare drikker i helgene, men jeg har mistanke om at drikker mer enn det. Jeg tror ikke hun har en eneste venn. Kun mor som er dement og bror som jeg har skjønt lever sitt eget liv og ikke så flink til å ta vare på søsteren.

Jeg har selv tidligere blitt overhøvlet av damen, men jeg har lært meg å takle henne så det går veldig fint mellom oss to nå. Det gjør det derimot ikke mellom henne og en annen kolega. Det kommer gjerne som lyn fra klar himmel. Det kan være et lite "skjeft" ord så er hel... i gang og det er jo henne som lager problemene det er synd på. Ikke oss andre, selv om det er slitsomt når det står på. Det er en slik råskap i ordvalget hennes, at man skulle tro det var en person i den verste puberteten.

Hun har nok også sterk angst og en liten ting som å lære noe nytt på jobb, kan vippe henne fullstendig av pinnen og hun regaerer med aggresjon. Har hun et lite problem i leiligheten sin er hun aggressiv i dagevis. Har noen sagt noe til henne i en butikk, på bussen reagerer hun med aggresjon og gjentar og gjentar hvilken idiot dette er. Har hun vært uheldig hos frisøren (hun blir aldri fornøyd) snakker hun om det i dagevis. Vi merker det på henne om morgenen når hun kommer inn døra, at hun har problemer. Bagateller som for andre ikke betyr noenting, er for henne en stor sak.

Vel, jeg synes forferdelig synd på henne og håpet bedriftslegen skulle fange opp noe i dag da hun kom dit gråtende.

Hun ringte meg nå i kveld, men det var bare for å fortsette å øse ut sitt raseri over kolegaen. Hun vil ha min støtte. Det er vanskelig. Jeg må være nøytral, samtidig som at hun må føle at hun får støtte fra meg.

Jeg vil gjerne hjelpe henne. Jeg vet hun er ensom så jeg ba henne ut på middag en dag. Jeg kan forsøke å gjøre sånt oftere, men det fjerner ikke hennes problemer. Hun trenger åpenbart hjelp og jeg er redd hun faller fullstendig sammen den dagen hun ikke har moren sin lenger.

Det nå er bare vi kolegaer som kan hjelpe henne. Det vil si meg. De andre kommer ikke til å hjelpe, så hva gjør jeg.

Hun trenger psykiatrisk hjelp.

[hvorfor skjer dette??]

Send en bekymringsmelding, hvor du skriver omtrent det du har skrevet her, enten til fastlegen hennes (om du vet hvem det er) eller kommunelegen.

[Gjest Konflikt på arbeidsplassen]

Send en bekymringsmelding, hvor du skriver omtrent det du har skrevet her, enten til fastlegen hennes (om du vet hvem det er) eller kommunelegen.

Det må i så fall bli til bedriftslegen. Det er vel mer naturlig at personalkontoret gjør det, men det er såpass store forhold her at de ikke kjenner henne. Da må jeg "sladre" til personal.

[Gjest Hiroshima]

Synes egentlig det er litt drøyt å skrive slike typer personlige og spesielle innlegg på vegne av andre..Men går ut i fra at du antagelig har anonymisert dette innlegget en del?

Har selv opplevd å ha avslørt å bli skrevet om på DOl. Skjønte hvem det var fordi jeg var i en spesiell situasjon og jeg kun hadde fortalt det til vedkommende. Hun tilstod da jeg tok det opp med henne og det hele ble svært pinlig for begge.

Jeg vet med andre ord hva jeg snakker om. Verden er liten og det er dol-verdenen også.

[hvorfor skjer dette??]

Det må i så fall bli til bedriftslegen. Det er vel mer naturlig at personalkontoret gjør det, men det er såpass store forhold her at de ikke kjenner henne. Da må jeg "sladre" til personal.

Her må du ikke tenke på hva som er mest naturlig. Her må du bare bestemme deg for å gjøre det. Ser ikke helt hvorfor det er nødvendig å koble inn flere ledd på vei til legen...

[Madelenemie]

Hei!

Huff det høres ikke oppløftende og lovende ut.

Jeg tror mange sånne personer er ganske umulige å hjelpe, det høres ut som et vanskelig tilfelle.

Hvis hun snakker så stygt kan hun jo ikke ha særlig selvinnsikt eller medfølesle eller tanke for andre enn seg selv. Det hjelper ikke at man er sint, hun mangler jo fullstendig selvkontroll.

[filiokus81]

Det må i så fall bli til bedriftslegen. Det er vel mer naturlig at personalkontoret gjør det, men det er såpass store forhold her at de ikke kjenner henne. Da må jeg "sladre" til personal.

Syns ikke du trenger å involvere personal. Du kan fint skrive til bedriftslegen som privatperson.

[filiokus81]

Syns du fikk et godt råd om å kontakte bedriftslegen under her. Ut over det er det antakelig ikke så mye du kan gjøre.

Må si at jeg skjønner de andre kollegaene dine også, jeg hadde ikke orket å jobbe tett med en slik person over tid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På sikt kan vel ikke dette løses utan at denne kollegaen får hjelp til å endre sin adferd. Bedriftslegen kan være den instans som motiverer henne til å søke profesjonell hjelp.

En kan ikke forvente av de andre kollegene at de stilletiende over tid skal akseptere hennes adferd uten å ta til motmæle.

[PieLill]

Det må i så fall bli til bedriftslegen. Det er vel mer naturlig at personalkontoret gjør det, men det er såpass store forhold her at de ikke kjenner henne. Da må jeg "sladre" til personal.

Så flott at du bryr deg.

Hva du enn gjør, synes jeg du skal være veldig forsiktig med å gå bak ryggen på henne.

mvh