Hvordan hjelpe en kollega?

[Gjest Konflikt på arbeidsplassen]

Det har vært en mildt sagt slitsom dag på jobb med høylydt krangling og skriking hvor skjeldsordene har haglet hvor den ene kolegaen til slutt stormet gråtende ut, dro til bedriftslegen og fikk sykemelding i 14 dager.

Vi er 4 kolegaer som jobber tett, hvor to av dem ikke klarer å holde fred. Det er helsa til den ene av dem som nå ble sykemeldt som bekymrer meg. Jeg er ganske sikker på at hun har en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse med sterk angst i tillegg + alkoholproblemer. Hun passer jobben sin, har lite fravær og møter punktlig. Er snart 50, enslig og uten barn. Jeg tror hun er forferdelig ensom og har kun sin gamle mor som nå begynner å bli dement. Livet hennes består av tv og drikking i helgene. Hun sier hun bare drikker i helgene, men jeg har mistanke om at drikker mer enn det. Jeg tror ikke hun har en eneste venn. Kun mor som er dement og bror som jeg har skjønt lever sitt eget liv og ikke så flink til å ta vare på søsteren.

Jeg har selv tidligere blitt overhøvlet av damen, men jeg har lært meg å takle henne så det går veldig fint mellom oss to nå. Det gjør det derimot ikke mellom henne og en annen kolega. Det kommer gjerne som lyn fra klar himmel. Det kan være et lite "skjeft" ord så er hel... i gang og det er jo henne som lager problemene det er synd på. Ikke oss andre, selv om det er slitsomt når det står på. Det er en slik råskap i ordvalget hennes, at man skulle tro det var en person i den verste puberteten.

Hun har nok også sterk angst og en liten ting som å lære noe nytt på jobb, kan vippe henne fullstendig av pinnen og hun regaerer med aggresjon. Har hun et lite problem i leiligheten sin er hun aggressiv i dagevis. Har noen sagt noe til henne i en butikk, på bussen reagerer hun med aggresjon og gjentar og gjentar hvilken idiot dette er. Har hun vært uheldig hos frisøren (hun blir aldri fornøyd) snakker hun om det i dagevis. Vi merker det på henne om morgenen når hun kommer inn døra, at hun har problemer. Bagateller som for andre ikke betyr noenting, er for henne en stor sak.

Vel, jeg synes forferdelig synd på henne og håpet bedriftslegen skulle fange opp noe i dag da hun kom dit gråtende.

Hun ringte meg nå i kveld, men det var bare for å fortsette å øse ut sitt raseri over kolegaen. Hun vil ha min støtte. Det er vanskelig. Jeg må være nøytral, samtidig som at hun må føle at hun får støtte fra meg. Jeg vil gjerne hjelpe henne. Jeg vet hun er ensom så jeg ba henne ut på middag en dag. Jeg kan forsøke å gjøre sånt oftere, men det fjerner ikke hennes problemer. Hun trenger åpenbart hjelp og jeg er redd hun faller fullstendig sammen den dagen hun ikke har moren sin lenger.

Det nå er bare vi kolegaer som kan hjelpe henne. Det vil si meg. De andre kommer ikke til å hjelpe, så hva gjør jeg. Hun trenger psykiatrisk hjelp.

[Gjest annet nick]

AKAN?

http://akan.no/publisher/publisher.asp?id=73&tekstid=596

[nick]

Kvinnearbeidsplass med andre ord.

[Gjest Konflikt på arbeidsplassen.]

Kvinnearbeidsplass med andre ord.

Nei!

[Gjest Frk Rosenkranz]

Dette vil jeg si er arbeidsgivers ansvar,

så kan han i den forbindelse ta kontakt med bedriftshelsetjenesten om dere har noe slikt i deres bedrift. Kanskje få en henvisning til psykolog?

Og AKAN ang alkoholproblemene.

Er ille at dere kolleger skal måtte ta ansvaret for henne...

[Angustia]

Dette vil jeg si er arbeidsgivers ansvar,

så kan han i den forbindelse ta kontakt med bedriftshelsetjenesten om dere har noe slikt i deres bedrift. Kanskje få en henvisning til psykolog?

Og AKAN ang alkoholproblemene.

Er ille at dere kolleger skal måtte ta ansvaret for henne...

Enig! Det er bra med gode kollegiale forhold, men dette høres ut som arbeidsgiver / bedriftshelsetjenesten sitt ansvar.

[Gjest Konflikt på arbeidsplassen.]

Enig! Det er bra med gode kollegiale forhold, men dette høres ut som arbeidsgiver / bedriftshelsetjenesten sitt ansvar.

Arbeidsgiver vil aldri fange det opp så lenge ingen sier noe. Vi har jobbet sammen i 10 år og problemet har vært til stede hele tiden.

[Angustia]

Arbeidsgiver vil aldri fange det opp så lenge ingen sier noe. Vi har jobbet sammen i 10 år og problemet har vært til stede hele tiden.

''Arbeidsgiver vil aldri fange det opp så lenge ingen sier noe. Vi har jobbet sammen i 10 år og problemet har vært til stede hele tiden.''

Da er det vel på tide å ta det opp med arbeidsgiver slik at h*n kan henvise videre / ta grep om situasjonen.

Flott at du bryr deg, men tror dette er utenfor ditt ansvarsområde.

[Gjest Konflikt på arbeidsplassen.]

''Arbeidsgiver vil aldri fange det opp så lenge ingen sier noe. Vi har jobbet sammen i 10 år og problemet har vært til stede hele tiden.''

Da er det vel på tide å ta det opp med arbeidsgiver slik at h*n kan henvise videre / ta grep om situasjonen.

Flott at du bryr deg, men tror dette er utenfor ditt ansvarsområde.

Ja, de får heller si i fra de som plagest mest. Som du sier er det ikke mitt ansvar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På sikt kan vel ikke dette løses utan at denne kollegaen får hjelp til å endre sin adferd. Bedriftslegen kan være den instans som motiverer henne til å søke profesjonell hjelp.

En kan ikke forvente av de andre kollegene at de stilletiende over tid skal akseptere hennes adferd uten å ta til motmæle.

[Gjest Konflikt på arbeidsplassen]

På sikt kan vel ikke dette løses utan at denne kollegaen får hjelp til å endre sin adferd. Bedriftslegen kan være den instans som motiverer henne til å søke profesjonell hjelp.

En kan ikke forvente av de andre kollegene at de stilletiende over tid skal akseptere hennes adferd uten å ta til motmæle.

Takk for at du rettet opp skrivefeilen min.

Neida, jeg mener selvsagt ikke at man stilltiende skal måtte godta det. Jeg synes snart noen burde ta tak i selve problemet og skaffe henne hjelp for hennes egen del.

Vi er vel sikkert litt tafatte alle sammen da personalavd. burde vært varslet. I går gikk hun som fikk skyllebøtta til vår sjef, men han er ikke typen som gjør noe videre annet enn å megle. Jeg tror personalkontoret hadde vært rette stedet og henvende seg til. Det er deres ansvar og ikke vårt ansvar å ta kontakt med bedriftslegen. Problemet er bare at de sitter i en annen etasje ikke aner hva som foregår.

Hvis noen skal henvende seg til personal, synes jeg vel etter å ha tenkt meg om, at det får være henne som har den laveste toleransegrensen og som krangler mest med henne.

[Elis31]

Takk for at du rettet opp skrivefeilen min.

Neida, jeg mener selvsagt ikke at man stilltiende skal måtte godta det. Jeg synes snart noen burde ta tak i selve problemet og skaffe henne hjelp for hennes egen del.

Vi er vel sikkert litt tafatte alle sammen da personalavd. burde vært varslet. I går gikk hun som fikk skyllebøtta til vår sjef, men han er ikke typen som gjør noe videre annet enn å megle. Jeg tror personalkontoret hadde vært rette stedet og henvende seg til. Det er deres ansvar og ikke vårt ansvar å ta kontakt med bedriftslegen. Problemet er bare at de sitter i en annen etasje ikke aner hva som foregår.

Hvis noen skal henvende seg til personal, synes jeg vel etter å ha tenkt meg om, at det får være henne som har den laveste toleransegrensen og som krangler mest med henne.

Nei, det er et lederansvar. At den som er i konflikt med henne, henvender seg til personal for at hun skal gå til lege kan vel fort bli sett på som som mobbing. Dersom dere har verneombud eller tillitsvalgte kan du snakke med de. Evt tipse din leder om å ta kontakt med personal.

[Persille1365381127]

Det er muligens litt sent å svare nå, men jeg forsøker likevel. Jeg har hatt en ansatt som er slik du beskriver. Det ble ganske fort uholdbart for de aller fleste andre.

Problemet hos oss var litt annerledes, men likevel likt nok til at jeg kjenner meg igjen. Problemet er man ikke kan gjøre noe som helst.

Man kan ikke tvinge noen til å innrømme at de er syke, og man skal være forsiktig med å anklage folk for å ha problemer. For det er sånn de opplever det.

Dersom bedriftshelsetjenesten ikke har videre oppfølging utover sykemeldingen, så er det ingenting ledere eller andre kan gjøre - utover å starte en oppsigelsesprosess for å verne de andre ansatte.

Det er ingen som kan hjelpes mot sin vilje, og det er ikke ditt ansvar som kollega å hjelpe når det er så alvorlig som dette...