Overgrep eller uskyldig lek?

[Gjest Marianne85]

Når jeg var rundt 5-6 års alderen var jeg med til mine foreldres omgangsvenner og hang med deres jevnaldrende barn. Dette var i hovedsak gutter. En av disse guttene pleide å ta på meg nedentil og "undersøke" kjønnet mitt.. Han brukte også en kvist til å se bedre. Jeg mislikte dette sterkt, opplevde mye som ydmykende, men han hadde helt kontroll over meg. Jeg husker bare et par av disse episodene, men jeg husker godt at jeg gruet meg til å dra dit på grunn av dette, og at jeg ikke ville dra ut å leke (skjedde i skogen). Ba foreldrene mine love at vi ikke skulle få lov til å dra ut hvis han foreslo det (men fikk det likevel) Hadde også plager med vondt i magen uten grunn før skoletid i denne perioden. Disse episodene tenkte jeg ikke på i mange år før det plutselig kom tilbake til meg. Jeg har fortalt det til min samboer, men jeg føler meg så dum fordi denne gutten var jo like gammel som meg så han visste vel ikke bedre. Likevel lurer jeg på om disse hendelsene har innvirket på hvordan jeg har blitt. Jeg har litt problemer med nærhet, liker ikke å bli tatt på. Samtidig har jeg hatt mange seksualpartnere før jeg traff han jeg er sammen med nå. Jeg stivner litt når han vil kose. Jeg begynte også å legge kraftig på meg i barneårene, spiste masse unødvendig. Har fremdeles et problematisk forhold til mat, bruker det som fyllstoff når jeg blir urolig/rastløs inni meg. Spørsmålet mitt er om dette er noe jeg bør utforske og ta opp med noen, eller om det ikke har noe å si? Det hadde vært mye enklere om han var gamlere enn meg, da hadde jeg hatt grunn til å føle det som jeg gjør. Nå lurer jeg på om jeg tillegger det for stor vekt.. Hva tror du..?

[Gjest Nerda]

Det er vanskelig å trekke grenser, men dere var barn begge to. Du kunne ikke skjønne at dette var noe denne gutten ikke burde få lov til å gjøre. Derfor sa du heller ikke fra. Barn er jo ofte nysgjerrige på hverandre og hvordan man er der nede, så seksualisert lek tror jeg er noe som er normalt og skjer hyppig. Imidlertid synes jeg denne virket drøy. Han visste nok ikke at han gjorde noe han ikke hadde lov til, og foreldrene hans hadde heller ikke lært han det. Foreldre bør gjøre det, fortelle hva som er private områder. Hehe. Husker muttern ble rimelig sur en gang brodern på bøll begynte å kile meg der nede.

Om de problemene du har i ettertid kommer av dette aleine tror jeg ikke. Det er veldig mye som kan påvirke oss i forhold til dette med kropp og nærhet til andre mennesker. Synes ikke du skal grave deg ned i det som skjedde da du var liten, men jeg tror ikke du har vondt av å snakke med noen om det. Kan du fortelle det til kjæresten din? Evt. kan du gå til fastlegen, høre om det er mulighet for å få komme til en psykolog - i og med at du har litt forskjellige saker som plager deg psykisk.

[Gjest winda]

Jeg tenker at barn ofte opplever slike ting og at reaksjonene er ulike. Noen tenker ikke videre over det, mens andre får problemer.

Det som skjedde, har skjedd, det kan du ikke få endret på. Det du kan få gjort noe med er eventuelle "feilreaksjoner" som du kan ha fått av dette. Grensene blir jo litt overtråkket når man opplever slike ting, og dermed kan det bli litt vanskelig å sette grenser for seg selv ved senere, tilsvarende anledninger i livet. Dette kan skje helt ubevisst.

Tror du kan få det bedre med deg selv som voksen om du får litt hjelp. Kognitiv terapi har jeg stor tro på. Det som ikke hjelper er å grave seg ned i fortiden. Se på situasjonen din her og nå og få gjort noe med den.

[løvinne71]

Tja...

Med tanke på at denne gutten var jevngammel med deg, og at dere begge var såpass "små barn" så synes jeg vel at ordet "overgrep" blir litt for sterkt i denne sammenhengen.

Han mente nok ikke noe vondt med dette. Og hadde nok ikke noe begrep om at dette kunne virke skremmende eller ubehagelig for deg.

Mest sannsynlig så han nok på dette som en spennende lek, i kategorien "å leke doktor" noe som er ganske vanlig og normalt at barn gjør.

Synd at dette ble en negativ opplevelse og erfaring i din barndom. Men helt ærlig ser jeg ingen grunn til at du skal begynne å grave i dette nå, eller tillegge det mere betydning enn det kanskje har, for problemene du evt har idag.

Maktbalansen mellom jevngamle barn er ganske diffus. Og det er nok mange som i ettertid kan tenke tilbake på vonde og leie hendelser der de har blitt "overkjørt" av andre barn og tvunget til å gjøre ting de egentlig ikke ville.

Enten det dreier seg om å spise meitemark, "vise frem tissen sin", eller at man alltid få den "dårligste" rollen i en lekesituasjon.

Yngre barn kan være både "ondkapsfulle eller hensynsløse" i den mening at de er impulsive og egoistiske, og ennå ikke har utviklet evnen til empati, eller til å forstå konsekvenser av hva de sier og gjør.

Jeg tror den beste terapien for deg, er at du prøver å arkivere dette under "dumme hendelser i barndommen" som du som voksen kan betrakte som litt "barnslige og komiske"

Du er voksen nå. Og kan selv sette grenser for hva du ønsker / ikke ønsker av intimitet. Og du kan selv velge hva du vil sette fokuset ditt på.

.