Gjest Jardarsen Skrevet 30. september 2010 Skrevet 30. september 2010 Vi har en gutt på åtte år som har fått en type sosial angst etter at han begynte i fjerde klasse. Den andre skoledagen fikk han en fysisk reaksjon med gråt, skjelvinger etc. og ble sendt hjem. I noen dager hadde vi problemer med å få han til å gå på skolen, men dette har bedret seg noe nå. Slik vi forstår det nå går det greit i timene, men han sliter i friminuttene. Han kan leke med andre hvis det er bare en eller to stykker, men trekker seg unna når det blir flere. Han snakker om at han får en "vond følelse". Han ønsker heller ikke å invitere eller besøke noen på fritiden og vil ikke gå på fritidsaktiviteter. Han har alltid vært en rolig, snill og litt forsiktig gutt. I de tre første skoleårene har det gått fint, han har alltid hatt venner. Da har han vært en god del sammen med bl.a. en gutt i klassen, som han nå absolutt ikke vil være med lenger. Vi mistenker at denne reaksjonen kan ha noe med han å gjøre, men kan ikke finne enkeltepisoder som kan ha utløst dette. Han har nok vært venn med denne gutten litt motvillig da han bor i nærheten av oss, de er ganske forskjellige av natur. På fritiden er han stort sett i godt humør, og vi mener at han har det godt og trygt i hjemmet med begge foreldrene og to litt eldre søstre. Vi er usikre på hva vi bør gjøre videre og er redd for at dette kan utvikle seg. Bør vi presse han til å gå på fritidsaktiviteter og "trene" han til å besøke/ta imot besøk av venner? Hvor mye skal vi prate med han om dette, eller bør han bare få "fri" når han er hjemme? Vi har en fin dialog med hans lærer, men vurderer nå å gå til helsesøster og eventuelt videre til barnepsykolog. Setter stor pris på om du kan gi oss råd i denne saken, det er vondt å ha en gutt som plutselig har forandret seg sånn og som tydelig ikke har det helt bra lenger. Mvh Bekymret far 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 30. september 2010 Skrevet 30. september 2010 Jeg synes dere skal søke spesialisthjelp nå på et tidlig tidspunkt. Det er viktig at denne lidelsen, sosial fobi, ikke får utvikle seg slik at det hemmer utviklingen både på skolen og sosialt på fritiden. Fastlegen kan hjelpe dere med en henvisning. Jeg viser ellers til Tore Aunes utmerkede doktorarbeid: ”Prevention of Social Anxiety in Older Children and Young Adolescents 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 30. september 2010 Skrevet 30. september 2010 Jeg synes dere skal søke spesialisthjelp nå på et tidlig tidspunkt. Det er viktig at denne lidelsen, sosial fobi, ikke får utvikle seg slik at det hemmer utviklingen både på skolen og sosialt på fritiden. Fastlegen kan hjelpe dere med en henvisning. Jeg viser ellers til Tore Aunes utmerkede doktorarbeid: ”Prevention of Social Anxiety in Older Children and Young Adolescents http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WY6-4XHRJHK-7&_user=10&_coverDate=10%2F31%2F2009&_rdoc=1&_fmt=high&_orig=search&_origin=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=30a614007319e8def3d602d74f9c017c&searchtype=a 0 Siter
Madelenemie Skrevet 1. oktober 2010 Skrevet 1. oktober 2010 Hei! Mens dere venter på å få hjelp bør dere ikke presse sønnen deres. Jeg sier det av egen erfaring da jeg har barn som ikke liker å være med mange barn av gangen, de har ikke angst, men får ikke med seg hva som skjer i store grupper, de har asperger syndrom. Men dette viste seg tidlig hos mine som vegring mot diverse, og de trives best med sine ting. Man kan imidlertid gjøre mer for å hjelpe barna når man vet hva ting skyldes, slik at de får en riktig tilpasset sosial trening og mestringsfølelse. Alt mine barn trenger er mer forklaringer og en slags mer teoretisk innfallsvinkel til vennskap, samt en egen forståelse av hvorfor de er sånn. Nå har de venner og trives med det i porsjoner. Kanskje din sønn av andre grunner opplever uoversikten i store grupper som skremmende, da kan en forklaring og en gradvis trygging være alt han trenger, samt hjelp til å selv sette ord på hva han egentlig føler, kanskje tenker og kjenner. Jeg har dessuten erfart finurlig utfrysning i barnegrupper slik at det kan være så mangt barn opplever som er vanskelig for dem å sette ord på. 0 Siter
Gjest Jardarsen Skrevet 1. oktober 2010 Skrevet 1. oktober 2010 http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WY6-4XHRJHK-7&_user=10&_coverDate=10%2F31%2F2009&_rdoc=1&_fmt=high&_orig=search&_origin=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=30a614007319e8def3d602d74f9c017c&searchtype=a Takk for svar. Vi kommer til å ta kontakt med fastlege neste uke for videre oppfølging. Bør vi involvere helsesøster på skolen i dette? Vi prøver i mellomtiden litt forsiktig med sosial trening, få han til å invitere noen eller gå på besøk. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 2. oktober 2010 Skrevet 2. oktober 2010 Takk for svar. Vi kommer til å ta kontakt med fastlege neste uke for videre oppfølging. Bør vi involvere helsesøster på skolen i dette? Vi prøver i mellomtiden litt forsiktig med sosial trening, få han til å invitere noen eller gå på besøk. Ja, du kan gjerne informere helsesøster. Her er en link til: http://www.dagbladet.no/2010/10/01/tema/foreldre/klikk/13644031/ 0 Siter
Gjest Generalisert angst Skrevet 2. oktober 2010 Skrevet 2. oktober 2010 Ja, du kan gjerne informere helsesøster. Her er en link til: http://www.dagbladet.no/2010/10/01/tema/foreldre/klikk/13644031/ Hei! Er symptomene på generalisert angst hos barn de samme som til voksne? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 2. oktober 2010 Skrevet 2. oktober 2010 Hei! Er symptomene på generalisert angst hos barn de samme som til voksne? Ja. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.