Pedofile som ikke forgriper seg

[Gjest tabu]

Leser en artikkel i A-magasinet om en person som forteller om sine pedofile følelser. Han har aldri forgrepet seg på noen og vil heller aldri gjøre det.

Om en person har pedofile tanker, men ikke lever dem ut, er det noen stort problem for andre enn personen selv? Er ikke forbudte tanker ganske vanlig og tabubelagt hos folk? Hvis en person får seksuelle fantasier om å ha sex med lik, er personen da nekrofil?

Det er vel et stort steg fra å ha pedofile følelser eller et tvangsmessig oppheng på det, til å faktiske forgripe seg? Jeg får ofte tvangstanker om å slå til folk, men å gjøre det blir jo noe helt annet.

Hva tenker NHD?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har skrevet om dette mange ganger, og jeg deler ditt syn. En velger ikke seksuell legning, en velger kun adferd. Det er kun der en har et valg at en har ansvar.