Når man er på besøk? avtale tidsfrister.

[Gjest madlenemie]

Hei! Siden jeg smiler og hilser på de som hilser på meg, så skjer sånne ting som i dag at spesielt en mamma vil snakke mer. det er spesielt mammaer som har dette behovet. Når denne mammaen kom i mot meg var det opplagt da jeg så hennes føtter stå rett forran meg. Jeg så opp og smilte igjen og nå gjaldt det noe mer. Hun ville invitere min datter. Jeg tenkte, "Veldig bra, min datter trenger flere kontakter", men så før jeg gikk, smilte hun til meg og sa blidt, "Og kan ikke du også komme da, det hadde vært koselig å bli litt bedre kjent". Jeg smilte tilbake og sa ingenting, for jeg tenkte hardt. Til slutt sa hun, "Ja kan vi ikke snakke om det da?", Jeg svarte, "Ja" og smilte enda en gang, mens jeg lukket øynene. Det var en søt mor, hun var pen og med et varmt smil, hun hørte på alt jeg sa uten å se på klokken og når jeg kom til min datters uvilje mot SFO sa hun, "Takk da er vi i samme båt". Ja ja tenkte jeg, men er vi det for din datter vil jo gå på SFO. Min datter sier, "Vi sitter ikke på pultene og derfor liker jeg ikke SFO". (å være i samme båt betyr ha noe felles) Men nå er saken den at jeg jo vil være hyggelig. Jeg føler jeg bør gå på besøk, men jeg tror jeg vil føle det er nok med en time. Kan jeg da si, jeg kan være fra kl 14.00 til kl 15.00? Eller vil dette virke rart? Jeg vil virke helt gjennomsnittlig. Min mann tullet med meg nå når jeg sa at jeg lurte på dette, det gjør han ofte, og siden min psykiater er enig i at det er fint at han tuller med meg, bare fortsetter han. Det er rart hvor enige de er i ett og alt, men det er nok fordi de ikke har AS. Min psykiater sier veldig bestemt, "Din mann skal ikke være noen terapaut". Derfor kan noen hjelpe meg med dette? Jeg kan ikke spørre min psykiater for jeg har sendt for mange sider med spørsmål som skal kommenteres mandag. Jeg må ikke overlesse min psykiater heller fordi min psykiater er både overlege, nevrolog og psykiater og har et overordnet ansvar, samt holder kurser og reiser og har fri på fredager. Jeg tror jeg er nok krevende, men jeg er vist en takknemmelig pasient for det har min psykiater sagt og da fikk jeg en klem. Jeg liker ikke klemmer, men jeg liker de av min psykiater for de er akkurat passe og jeg vet alltid sånn ca når de kommer.

[cathlin]

Jeg syns en time høres helt greit ut.

[Madelenemie]

Jeg syns en time høres helt greit ut.

Hei!

Takk

[Gjest AtHomeMom]

Det var en lang utredning for et enkelt spørsmå, og hva har psykiateren din med saken å gjøre?

Men fra spøk til alvor - en time er mer enn nok hvis du føler det. Men du trenger ikke å avtala fra klokken to til tre, du kommer, sitter så lenge det passer deg, reiser deg, takker for deg og går. Evt. avtaler en tid da du skal hente datteren din hvis hun ikke blir med når det har gått en time:-)

[Madelenemie]

Det var en lang utredning for et enkelt spørsmå, og hva har psykiateren din med saken å gjøre?

Men fra spøk til alvor - en time er mer enn nok hvis du føler det. Men du trenger ikke å avtala fra klokken to til tre, du kommer, sitter så lenge det passer deg, reiser deg, takker for deg og går. Evt. avtaler en tid da du skal hente datteren din hvis hun ikke blir med når det har gått en time:-)

Hei!

Takk min psykiater svarer vanligvis på hvordan slike ting er og virker og løses.

Jeg vil helst ikke gå på besøk, men siden jeg vil være hyggelig og imøtekommende skal jeg gå.

Jeg vet aldri når jeg kan gå fra besøk, det er derfor vanskelig uten min mann for han finner alltid ut av sånne ting, når ting passer.

Det er derfor jeg ikke liker å snakke i telefoner også fordi jeg vet ikke hvordan samtalen går, hva kommer etter det ordet osv....

Hullene i samtalene som ofte blir tenkepauser er for de fleste mennesker ubehagelige og unaturlige, men det skal jeg vist bare slappe av med, i følge min psykitater, så nå håper jeg du forstår.

Jeg må ha en tid å forholde meg til, men jeg må også vite en god måte å løse det på uten at denne mammaen begynner å tenke at jeg oppfører meg uvanlig, derfor var det jeg spurte.

Når jeg feks spør andre mennesker om de vil se på mine dyr, jeg har en del og nå masse kyllinger så sier de fleste ja, men de virker ikke så interessert som feks barnas venner. De fleste vil feks ikke holde dem.

Når jeg sa dette til min mann gjør han det vanlige, smiler til meg, men forklarer ingenting....

Min psykiater derimot forklarer alle ting meget tydelig.

Jeg har forresten oppdaget at kyllinger prater mens de spiser, faktisk med munnen/nebbet full av mat, det ser rart ut. Jeg tror deres tidsperspektiv er av en annen dimensjon slik det jo er for de som er mindre og derfor vet jeg ikke helt om de faktisk har mat i munnen mellom hvert pip. Dette syns også min mann var vert å smile til, men han sa noe; "Det ville jeg aldri tenkt på selv".

Men selv om jeg spør blir jeg aldri helt trygg på om han ler av meg, for han sier , nei, men ler samtidig? Er det rart jeg trenger en psykiater? Jeg mener når man er gift osv... En psykiater oppklarer slike ting ved å forklare dem og da blir man trygg og skjønner akkurat hvorfor og hvordan.

[Gjest annet nick]

Jeg syns også en time høres helt passe ut :-)