Blir sprø.... av AMO-kurs

[Gjest brrrrrrrrrrrrrr]

Det er så stort fokus på det å komme ut i arbeid... Masse tester om interesser, hva som skal til, hva en er flink til. Men ingenting om helsesituasjonen...

Når jeg har alkoholproblemer og spisevegring. Skal jeg da fokusere på å bli frisk... eller å komme meg ut i arbeid? Noen "fagfolk" sier jeg er hundre prosent arbeidsufør, andre at jeg er dum som ikke utnytter de ressursene jeg har....

Jeg vet at 100 prosent er uaktuellt.... Men hva med 50 %? Eller er det dumt å gå ut i arbeid når jeg ikke har fått orden på den destruktive atferden min?

Hvem skal jeg høre på? Meg selv som er full av abisjoner, psykologen og legen? Amo-kursfolket?

[Sør]

Veldig mange blir jo bedre av å få litt struktur på dagene, f. eks. ved en deltidsstilling. Er det aktuelt?

Med vennlig hilsen

[Gjest Trygd = ensomhet]

Jeg ble lei av maset om å "måtte gjøre noe", var som deg veldig syk og taklet det ikke. De burde la folk få fred, savnet etter å gjøre noe er der nå. Men det er godt å slippe maset, var ikke stort jeg klarte uansett. De så det vel komme...er litt glad for at noen hadde tro på meg. Kanskje det ikke bare var mas, kanskje de ville meg vel?

[Gjest Brrrrrrrrr]

Jeg ble lei av maset om å "måtte gjøre noe", var som deg veldig syk og taklet det ikke. De burde la folk få fred, savnet etter å gjøre noe er der nå. Men det er godt å slippe maset, var ikke stort jeg klarte uansett. De så det vel komme...er litt glad for at noen hadde tro på meg. Kanskje det ikke bare var mas, kanskje de ville meg vel?

Det siste du skrev, slo meg... at trygd = ensomhet. Det er skadelig i seg selv...

Greit en kan oppsøke folk å sitte å slarve over kaffekopper. Men det er liksom aldri det samme..... Skal jeg sykeliggjøre meg selv basert på fortiden, eller se positivt på framtiden og kanskje overvurdere meg selv. Aaaaaaaaaaaaa.

Det hadde vært så mye enjklere med en fysisk, konkret diagnose...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noe av den beste psykiatriske behandling en kan få er å komme seg i arbeid.

[Gjest brrrrrrrrrrrrrrrr]

Noe av den beste psykiatriske behandling en kan få er å komme seg i arbeid.

Virkelig? Så glad for et svar selv om du ikke kjenner meg. Jeg vet at jeg har mer stabilitet ved å være i arbeid. Har stort sett vært i arbeid siste ti årene. Men gjelder dette selv om du har problemer med alkohol og spisevegring? Det virker liksom ikke som det er mulig å konsentrere seg 100 prosent om å bli frisk... Det vil si innleggelse med fullt opplegg. Samtidig har samvittigheten for arbeidsplassen begrenset behandlingsmuligheter ved at jeg har gått på jobb mens jeg har hatt permisjon for tvangsinnleggelser, jobbet 100 proseent når jeg var på aktiv sykemelding og at jeg har skrevet meg ut fra sykehus fordi jeg MÅTTE stille å betale ut lønn til hundre ansatte, fordi det var ingen andre om kunne dataprogrammet vi brukte....

Om du fortsatt etter disse opplysningene mener arbeid er bedre mediisin blir jeg glad. Det hjelper på et vis, tvangstrøye på annet vis....

[determegdet]

Noe av den beste psykiatriske behandling en kan få er å komme seg i arbeid.

Vel, det gjelder nok ikke alle, nei! Mange blir rett og slett verre når de får for mye press og stress å forholde seg til.

[Gjest profiler]

jeg synes du skal konsentrere deg om å bli frisk,samt komme i arbeid på samme tid.Begge deler utfyller hverandre. Da tar jeg forbehold om at du ikke har en jobb med høye helsekrav, eller at du kan stå i fare for å skade noen ved å være ukonsentrert etc.

Det beste er vel å starte i en deltidsjobb. Hvis det ikke er mulig så kan du også søke NAV om arbeidspraksis i en bedrift en periode. Du trenger den sosiale biten også for å kunne bli bedre/frisk.

[Gjest salutogen]

Går det an å se på det å delta litt i arbeidslivet som en hjelp til å få orden på livet ditt ellers? Hvis du fikk et arbeid du følte du mestra, og arbeid kan gi struktur på dagene, kontakt med andre m.m.

[Gjest salutogen]

Virkelig? Så glad for et svar selv om du ikke kjenner meg. Jeg vet at jeg har mer stabilitet ved å være i arbeid. Har stort sett vært i arbeid siste ti årene. Men gjelder dette selv om du har problemer med alkohol og spisevegring? Det virker liksom ikke som det er mulig å konsentrere seg 100 prosent om å bli frisk... Det vil si innleggelse med fullt opplegg. Samtidig har samvittigheten for arbeidsplassen begrenset behandlingsmuligheter ved at jeg har gått på jobb mens jeg har hatt permisjon for tvangsinnleggelser, jobbet 100 proseent når jeg var på aktiv sykemelding og at jeg har skrevet meg ut fra sykehus fordi jeg MÅTTE stille å betale ut lønn til hundre ansatte, fordi det var ingen andre om kunne dataprogrammet vi brukte....

Om du fortsatt etter disse opplysningene mener arbeid er bedre mediisin blir jeg glad. Det hjelper på et vis, tvangstrøye på annet vis....

Skal du innlegges for behandlingsopplegg, kan du kanskje være sykemeldt akkurat den perioden? Og det finnes mellomting mellom 100 % jobb og ingenting. Kanskje kan det hjelpe å jobbe med å se det, samt å jobbe med å sette begrensninger for deg selv, uten at det trenger bety ingen jobb?