søvngjengeri

[Gjest uberpink]

Har ei datter på snart 6 år, hu legger seg klokka 8 halv 9. Avogtil vil hu opp og på do for og tisse senere, så vi sier god natt igjen når hu skal tilbake for og legge seg, hun er våken og blid og svarer god natt, og legger seg igjen.` Men nå i det siste enkelte kvelder ,som ikveld ved 23 tida kom hu gåendes, fast og bestemt, vi har noen avsatser med 2,3 trappetrinn ifra gangen og ned til do, litt kronglete og hjørnete leilighet, og hu forserer dette som bare det,i hurtig tempo på vei til doen så vi tenker ikkenoe mere over det, vanlighvis pleier hu og spørre om noe eller si et eller anna når hu tidligere på kvelden er på tissetur, men de siste gangene (2,3 ganger) så har hu vert som ikveld, sier ingenting,om ikke vi sier noe, da svarer hun tydelig, så går hun gjerne på badet(?) (muligens fordi hu skal tisse,?) så styrer hu rundt der, og ikke helt veit hva hu vil, så jeg går bort til hu og hører med hu hva hu vil, virker ikke som hu er helt med, rart blikk,, og hu svarer at hu vil på do og tisse, så jeg viser hu inn på do og da bare står hu og ser rart på doen, og plutserlig begynner hu og gråte, så... jeg regner med at hu da går i søvne? OG at hu da våkna? bare syns det er så rart fordi folk sier at ungene snøvler og er klumsete med bevegelser om dem går i søvne,men hu virker rett og slett våken fordi hu beveger seg så raskt så vi tenkter ikke på at hu går i søvne -og derfor tar kontakt med hu, men, hvis hu går i søvne og forviller seg inn på et anna rom så er det iknoe hyggelig og vekke hu siden hu begynner og gråte,,, noen råd? Kona mi er utrolig til og snakke i søvne,, kan det ha noe sammenheng med dattera vår? siden hu har detta søvnforstyrrende greiene oxo,, i arv?

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Jeg synes det du beskriver er en typisk søvngjenger. Det er vanlig at søvngjengere står opp etter noen timers søvn, vandrer rundt med stirrende blikk og et uttrykksløst absikt og reagerer lite eller ingenting på tilsnakk. Noen kan foreta seg de utroligste ting i søvne, f.eks. kle seg eller spise, og de klarer trapper og dører fint. Av og til er det forbundet med angst, slik at gråten idet hun våkner kan være det. Oftest varer det i 5-10 minutter. Det er klokt å følge med, og hjelpe henne videre når hun våkner. Om det er en arvelighetsfaktor i dette vet jeg ikke,

men de gangene jeg har hatt dette problemet i min praksis har det ikke vært tilfelle.