Regler for sykemelding?

[Gjest Tanta mi]

Kan man få sykemelding når mannen har fått kreft og kona ikke orker å jobbe i den tunge tiden?

[Mammantil3]

Hvis kona er syk, f.eks. deprimert, kan hun få sykemelding.

Er mannen så syk at han ligger på det siste, har hun andre rettigheter: http://www.nav.no/Helse/Sykt+barn+eller+familie

[Gjest høstløv]

Dette er sakset fra Arbeidsmiljøloven

''§ 12-10. Omsorg for og pleie av nære pårørende

Arbeidstaker som pleier nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon i 60 dager for pleie av den enkelte pårørende.

Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Det samme gjelder ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller kronisk sykt barn fra og med kalenderåret etter at barnet fylte 18 år når arbeidstakeren har hatt slik omsorg for barnet som nevnt i § 12-9 tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon av nødvendig omsorg. ''

http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-012.html#12-10

[Gjest har vært der]

Det har vært oppe i media,

legene må "fjuske" og skrive at du er syk pga psykiske årsaker,

ikke at du er hjemme pga mannens sykdom.

I en pleiefase kan du få pleiepenger for å være hjemme og pleie en syk mann, men det er vel tidsbegrenset hvor lenge.

Min mor tok ut sykemelding da min far var alvorlig syk og frem til noen mnd etter at han døde. Hun ville jeg og skulle ta ut, for jeg bodde hjemme denne tiden og det var en hard tid psykisk.... han forandret jo personlighet og var ganske hard mot oss, noe som var veldig hardt å takle pga vi var redd for å miste han og glade i han... han var vel bitter pga sykdommen også.

Men jeg sykemeldte meg ikke, følte det var bedre å være ute blant folk og få noe annet å tenke på. Faren min hadde hjemmesykepleie og det var ikke for å pleie han mor var hjemme. Men jeg følte alt var verre når jeg kom hjem, litt pga han var så ufin mot oss... så fikk jeg mer energi til å takle hans humør når jeg kom hjem.

Men etter at han døde "tvang" min mor meg til å ta sykemelding et par uker, og det tror jeg egentlig var bra, for jeg hadde vel ikke bearbeidet så mye det som skulle skje, mest fortrengt det. Men merket jo lenger jeg var borte fra jobben jo mer grudde jeg meg til å begynne på igjen, orket ikke møte ansiktene til de på jobben, trøstende ord, spørsmål osv... jeg var ikke klar til å prate om det ennå...

Men så begynte jeg på jobb igjen etter et par uker og fikk det liksom overstått, og da var det godt å være i gjenge igjen...

For enkelte er jobb terapi, for andre er det best å være hjemme. Ikke lett å konsentrere seg på jobb når livet holder på å ebbe ut av hendene på ens nærmeste...

[Gjest hvis legen definerer det som sykdom]

Hei.

Vet ikke om du er "kritisk" til en evt. sykemelding da, men dersom kona selv er syk, skriver selvsagt legen ut en sykemelding for henne.

Vet ikke om du har vært i den situasjonen selv, men jeg er i samme situasjon som henne du beskriver. Mannen min ganske nylig fått diagnostert kreft. Han har hatt mange sykehusopphold og en operasjon. Det blir flere. Fremtiden er meget uviss.

For meg, så spinner tankene rundt i hodet hele tiden. Redselen er som en stor klump i brystet. Tårene sitter løst. Angst hvis telefonen ringer. Omsorg og omtanke for han som ligger der hjemme, nyoperert og problemer med å bevege seg, ikke minst løfteforbud, gjør at tankene er helt andre steder enn på jobben.

Masse gråt, redsel og angst er forbundet med denne jævelsk snikende sykdommen som suger livskraft ut av både pasient og familie. Tøffe og tunge beskjeder, prøve å innstille seg på hvordan det blir - så kommer en kontrabeskjed 2 timer eller dager senere. Det blir operasjon likevel. Ny kontrabeskjed. Nei, ingen operasjon, vi skal prøve medisin X! Osv osv.

Besøk på sykehuset. Takle depresjon, angst og redsel, samt en endring til egoistisk, aggressiv, krevende personlighet hos pasienten, som er livredd og tar det ut på den måten. Forståelig selvsagt, men likevel ekstremt vanskelig å takle for de som står han nær...

Så ja, det er en ekstremt tøff påkjenning. For de som ikke står i det, så kan jeg lett forstå at det virker litt for "enkelt" om kona skal ha sykemelding, det er jo ikke hun som er syk!!!

Men min lege ser heldigvis på min psykiske reaksjon som en psykisk "sykdom" eller tilstand som gjør at jeg ikke er i stand til å jobbe. Riktignok er jeg aktiv sykmeldt, så jeg er på jobb hver dag (godt for meg å komme meg ut), men redusert arb.tid, slik at jeg skal ha energi og krefter til å klare å yte på begge fronter.