Gondor Skrevet 2. oktober 2010 Skrevet 2. oktober 2010 Jeg har kjærlighetssorg. Føler meg bånn ulykkelig, gråter, er fortvilet og føler meg tung. Men dette er slik smerte livet gir oss. Det kan ingen av oss rømme fra. Noe annet er det med en klinisk depresjon. Det er smerte uten årsak. 0 Siter
tja99 Skrevet 2. oktober 2010 Skrevet 2. oktober 2010 Hei! Det å være lei seg for at en man er glad i ikke vil gjengjelde dine følelser er ikke så behagelig. Det kan være skikkelig jævlig og føles skikkelig urettferdig. Det har jeg vært gjennom jeg også og har følgende råd: Først og fremst ta kontakt med vennene dine og si hvordan du har det. Prioriter å bruke MYE tid med dem en periode, å sitte alene å se i veggen er ikke bra. Om du føler deg fristet til å sende SMS, chatte eller annen måte ta kontakt med den personen du er forelsket i, så prøv å unngå det. Det vil bare fôre de vonde følelsene dine. Du må tenke på at du må ta vare på deg selv, så retter sånn seg på sikt. Folk man er glad i forsvinner som oftest ikke, du taper sannsynligvis ikke den kontakten om du finner på noe annet en stund. Det er ikke din skyld at du har det vondt nå og det er heller ikke "livets smerte". Alle snubler i blant og ender opp som skuffa personer som ikke fikk det de drømte om. Men man lærer av det, faktisk mest hvordan en selv reagerer. Jeg vet at man ikke ser sånt med en gang og du synes sikkert jeg er en naiv idiot som sier sånt nå. Men du har sannsynligvis ikke tapt noe som helst, du har lært mye om deg selv. Man forelsker seg ikke én gang i livet, det er vanlig at man famler litt frem og tilbake før man finner seg seg drømmedama/gutten. Hvis du leser denne meldingen nå, kl 01:15, vil jeg anbefale deg å prøve å sove litt. Søvn hjelper alltid, å sitte oppe om natta er ikke lurt. Jeg skal prøve å sove litt selv, blir fort koko av å tenke så mye. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.