Hvor lenge er en diagnose reell?

[tja99]

Hei! Det står i journalen min at jeg har en "Tilbakevendende depressiv lidelse, i remisjon". Jeg har ikke hatt noe kontakt med det psykiske helsevesenet på flere år og har fungert normalt siden det. Jeg har lest at denne diagnosen er kronisk, betyr det at jeg har en ekstra lang god periode eller kan jeg begynne å avskrive diagnosen som et tilbakelagt stadium? Det jeg i bunn og grunn spør om er om hvor lenge er en sånn diagnose aktuell når det ikke er noe tilbakefall på flere år? Hvor lenge kan en "remisjonsperiode" vare før man kan avskrive et tilbakefall?

[lealaus]

Jeg tenker slik at man best kan hjelpe seg selv ved å oppholde seg "her og nå".

For min egen del tenker jeg da noe i retning av dette: Ja, jeg har en bipolar lidelse, men nå som jeg har vært frisk over en lengre periode, må jeg forholde meg til nettopp det. Ut fra den diagnosen jeg vet jeg har, må jeg samtidig ha i bakhodet at jeg bør leve et liv hvor jeg innretter meg på en måte hvor ikke triggerne kan vippe meg av pinnen så jeg blir syk igjen.

For din del vil jeg råde deg til å ikke gruble så mye over diagnosen - om hvor gyldig den er eller når "holdbarhetsdatoen" går ut. Likevel kan du ta hensyn til den diagnosen som en gang ble satt ved f.eks. å sove tilstrekkelig og ikke utsette deg selv for mye stress over tid.

Lev nå - la diagnosen ligge der på legekontoret til det gror mose på den - ingen kommer løpende etter deg med stempel, så vær bare glad for at du er frisk.

[tja99]

Jeg tenker slik at man best kan hjelpe seg selv ved å oppholde seg "her og nå".

For min egen del tenker jeg da noe i retning av dette: Ja, jeg har en bipolar lidelse, men nå som jeg har vært frisk over en lengre periode, må jeg forholde meg til nettopp det. Ut fra den diagnosen jeg vet jeg har, må jeg samtidig ha i bakhodet at jeg bør leve et liv hvor jeg innretter meg på en måte hvor ikke triggerne kan vippe meg av pinnen så jeg blir syk igjen.

For din del vil jeg råde deg til å ikke gruble så mye over diagnosen - om hvor gyldig den er eller når "holdbarhetsdatoen" går ut. Likevel kan du ta hensyn til den diagnosen som en gang ble satt ved f.eks. å sove tilstrekkelig og ikke utsette deg selv for mye stress over tid.

Lev nå - la diagnosen ligge der på legekontoret til det gror mose på den - ingen kommer løpende etter deg med stempel, så vær bare glad for at du er frisk.

Jeg har vært frisk i flere år, har ikke hatt noe psykiske problemer i det hele tatt. Men jeg har blitt skikkelig dårlig behandlet av psykologen og fått livet begrenset av medisiner og andres fordømmelse. Jeg kuttet ut både psykologen og medisinene og måtte flytte for å komme til et nytt sted for å kunne starte med blanke ark. Dette har satt dype spor i meg og derfor ønsker jeg at de papirene dette står på skal bli tilintetgjort for å fred inne i meg. Dette er ikke et påfunn i kveld, dette har plaget meg i flere mnd. Med "utløpsdato" mener jeg egentlig hvor lenge det kan går uten noen sykdomstegn før jeg kan kreve at det blir gjort noe med journalen. Jeg er så bitter på DPS-systemet at jeg helst ønsker at alt skal makuleres. Om jeg noen gang blir psykisk syk igjen så får man heller starte en ny utredning på blanke ark. Jeg ønsker å bli kvitt vekta rundt skuldrene som samfunnet ser på det jeg led av.

[lealaus]

Jeg har vært frisk i flere år, har ikke hatt noe psykiske problemer i det hele tatt. Men jeg har blitt skikkelig dårlig behandlet av psykologen og fått livet begrenset av medisiner og andres fordømmelse. Jeg kuttet ut både psykologen og medisinene og måtte flytte for å komme til et nytt sted for å kunne starte med blanke ark. Dette har satt dype spor i meg og derfor ønsker jeg at de papirene dette står på skal bli tilintetgjort for å fred inne i meg. Dette er ikke et påfunn i kveld, dette har plaget meg i flere mnd. Med "utløpsdato" mener jeg egentlig hvor lenge det kan går uten noen sykdomstegn før jeg kan kreve at det blir gjort noe med journalen. Jeg er så bitter på DPS-systemet at jeg helst ønsker at alt skal makuleres. Om jeg noen gang blir psykisk syk igjen så får man heller starte en ny utredning på blanke ark. Jeg ønsker å bli kvitt vekta rundt skuldrene som samfunnet ser på det jeg led av.

Jeg skjønner hva du mener - har selv hatt mine år i "systemet" hvor ethvert symptom er blitt tilskrevet "min psykiske helse", enten det har vært lungebetennelse eller beinbrudd.

Jeg har også flyttet på meg, og den siste legen min bestemte jeg meg for å ikke si noe til. Har heller ikke overført journalen min. Etter et år ble jeg imidlertid syk igjen, og da var det at jeg la kortene på bordet og innrømte at det ikke var første gang. "Dette har du ikke fortalt meg før", sa han da, og jeg ga ham rett i det og forklarte at jeg hadde så dårlige erfaringer med leger som forhåndsdømte meg.

Nåvel - dette er 15 år siden og jeg har samme legen enda. Hadde den gangen noen runder med sykehus og dps, men denne legen min har likevel først og fremst behandlet meg som det mennesket jeg er - det hele mennesket.

Jeg håper for deg at du kan være like heldig du også. Mitt råd er fremdeles å la de gamle tingene ligge. Min erfaring er at hvis man begynner å krangle med systemet, har ting bare en tendens til å bli verre. Synd å si det, men det ligger en del makt i de ulike veggene, og denne makta er ikke bare bare å bryne seg på - plutselig kan må få kasta på seg en rekke personlighetsforstyrrelser også.

Jeg må jo også si at da jeg gikk fra å være tilbakevendende depressiv til bipolar, har jeg fått mye bedre og mer målretta behandling. Må selvfølgelig også legge til at tidene har forandra seg.

Lykke til.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre er det slik at du har en forhøyet risiko for nye depresjoner, og denne forhøyede risiko vil være der resten av livet.

[tja99]

Dessverre er det slik at du har en forhøyet risiko for nye depresjoner, og denne forhøyede risiko vil være der resten av livet.

Nå skal du og kollegaene dine få litt kritikk:

Hva med å si noe positivt om fremgang istedet for å kaldt referere fra "medisinboka"? Det er godt mulig jeg kan bli deppa igjen om noen år, men nå har jeg hatt veldig mange år uten noen symptomer. Samfunnet synes fremdeles at de diagnosene dere deler ut er uønskede og det er nok flere enn meg som føler at det blir en ekstra belastning i seg selv. Du er ikke legen min og kommer mest sannsynligvis aldri bli det heller, men hva med å finne noe positivt i innleggene her og påpeke det også? Hvis det er noen som bør starte med å ta tak for å dempe fordommene og nyansere sannheten rundt sykdommene, så er det dere som deler ut diagnosene. Det er godt mulig med tilbakefall i psykiatrien men det er god medisin å bli trodd på og sett for det en klarer også. Jeg har lest flere svar fra deg og det du svarte meg nå er ikke unikt. Dessverre

[Sør]

Nå skal du og kollegaene dine få litt kritikk:

Hva med å si noe positivt om fremgang istedet for å kaldt referere fra "medisinboka"? Det er godt mulig jeg kan bli deppa igjen om noen år, men nå har jeg hatt veldig mange år uten noen symptomer. Samfunnet synes fremdeles at de diagnosene dere deler ut er uønskede og det er nok flere enn meg som føler at det blir en ekstra belastning i seg selv. Du er ikke legen min og kommer mest sannsynligvis aldri bli det heller, men hva med å finne noe positivt i innleggene her og påpeke det også? Hvis det er noen som bør starte med å ta tak for å dempe fordommene og nyansere sannheten rundt sykdommene, så er det dere som deler ut diagnosene. Det er godt mulig med tilbakefall i psykiatrien men det er god medisin å bli trodd på og sett for det en klarer også. Jeg har lest flere svar fra deg og det du svarte meg nå er ikke unikt. Dessverre

Altså, tja99, du spurte et spørsmål og du fikk et sannferdig svar.

At du ikke liker svaret er jo så, men du kan neppe skylde på NHD for å besvare det du selv spurte om.

Det du selvsagt burde gjøre er å "leve livet", i stedet for å tenke på hva som står skrevet i noen papirer på et eller annet kontor. At det står der har faktisk ikke noe som helst å si for hvordan du skal leve livet ditt. Men skulle du trenge hjelp i fremtiden, kan det være nyttig for en behandler å lese, selv om du mener det er feil. (Om ikke annet, så slik at behandleren ikke gjør samme feil.)

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Hei!

Noe man kan gjøre derimot er å skrive et vedlegg til sin journal.

Dette har jeg gjort til min barnejournal fordi mye mine foreldre har sagt var så feil at jeg ikke likte tanken på at dette skulle stå uimotsagt. Selv om ingen noen gang kommer til å finne frem til denne journalen.

Jeg fikk tipset av psykiateren der jeg var som barn, fordi nettopp ingenting kunne slettes. Til tross for at en del av det er løgn, det er likevel sagt og skrevet. Fordi mine foreldre ga en utenforstående skylden for mine kontaktvansker, og da min høyt elskede bestemor, ønkset jeg for min egen del at min versjon skulle ligge ved.

Det var for min del en god løsning.

[tja99]

Altså, tja99, du spurte et spørsmål og du fikk et sannferdig svar.

At du ikke liker svaret er jo så, men du kan neppe skylde på NHD for å besvare det du selv spurte om.

Det du selvsagt burde gjøre er å "leve livet", i stedet for å tenke på hva som står skrevet i noen papirer på et eller annet kontor. At det står der har faktisk ikke noe som helst å si for hvordan du skal leve livet ditt. Men skulle du trenge hjelp i fremtiden, kan det være nyttig for en behandler å lese, selv om du mener det er feil. (Om ikke annet, så slik at behandleren ikke gjør samme feil.)

Med vennlig hilsen

Det er dessverre en smule naivt å tro at det som står i sin egen journal bare finnes i et avstengt datasystem som skal være sikkert som bankhvelvet;

http://www.abcnyheter.no/node/93258

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6451197

http://www.smaalenene.no/nyheter/article3378768.ece

++++ bare å søke på Google så kommer mange sånne glipper opp.

Det er straffbart å snoke i andres journaler uten grunn, men allikevel er det noen som blir fristet å gjøre det. I tillegg dem som "kikker over skuldra" når noen driver på å skriver, jeg aner faktisk ikke omfanget av det.

Jeg har brukt helga til å finne gode og saklige begrunnelser for retting + sletting av deler av journalen og sender det avgårde nå. Jeg mener jeg har gode nok argumenter, så hvis jeg får gjennomslag der så har jeg løst det hele. X´er fingra for det. Ellers har jeg tenkt å gjøre som Madelenemie foreslo å legge til egen kommentar.

[Madelenemie]

Det er dessverre en smule naivt å tro at det som står i sin egen journal bare finnes i et avstengt datasystem som skal være sikkert som bankhvelvet;

http://www.abcnyheter.no/node/93258

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6451197

http://www.smaalenene.no/nyheter/article3378768.ece

++++ bare å søke på Google så kommer mange sånne glipper opp.

Det er straffbart å snoke i andres journaler uten grunn, men allikevel er det noen som blir fristet å gjøre det. I tillegg dem som "kikker over skuldra" når noen driver på å skriver, jeg aner faktisk ikke omfanget av det.

Jeg har brukt helga til å finne gode og saklige begrunnelser for retting + sletting av deler av journalen og sender det avgårde nå. Jeg mener jeg har gode nok argumenter, så hvis jeg får gjennomslag der så har jeg løst det hele. X´er fingra for det. Ellers har jeg tenkt å gjøre som Madelenemie foreslo å legge til egen kommentar.

Hei!

Ja men det er i vertfall ingen i helsevesenet tror jeg som snoker i andres journaler.

De har alt for mye å gjøre og feks viste ikke min psykiater noen ting om min barnejournal da jeg brakte dette frem senere.

Selv om det var samme sykehus. Det som var dumt med det egentlig var at jeg ikke hadde trengt en asperger utredning siden jeg var utredet for barneautisme som barn, det tenkte jeg selv i vertfall. Min psykiater ble veldig glad for informasjonen fordi den bekreftet hennes diagnose og min egen oppfatning.

Selv tenkte jeg "Så rart at ikke alt om meg kommer opp når en psykiater jobber på samme sykehus?".

Når jeg så ville han noe fra journalen som ligger på min psykiaters gamle arbeidsplass, (da jeg flyttet med over med min psykiater) er dette umulig for min psykiater å få tilgang på via data, det er lukkete systemer og ingen informasjon som er lett tilgjengelig. Slik at jeg har vanskelig for å forstå hvem som er uvedkommende som kan få tilgang til slikt?

[tja99]

Hei!

Ja men det er i vertfall ingen i helsevesenet tror jeg som snoker i andres journaler.

De har alt for mye å gjøre og feks viste ikke min psykiater noen ting om min barnejournal da jeg brakte dette frem senere.

Selv om det var samme sykehus. Det som var dumt med det egentlig var at jeg ikke hadde trengt en asperger utredning siden jeg var utredet for barneautisme som barn, det tenkte jeg selv i vertfall. Min psykiater ble veldig glad for informasjonen fordi den bekreftet hennes diagnose og min egen oppfatning.

Selv tenkte jeg "Så rart at ikke alt om meg kommer opp når en psykiater jobber på samme sykehus?".

Når jeg så ville han noe fra journalen som ligger på min psykiaters gamle arbeidsplass, (da jeg flyttet med over med min psykiater) er dette umulig for min psykiater å få tilgang på via data, det er lukkete systemer og ingen informasjon som er lett tilgjengelig. Slik at jeg har vanskelig for å forstå hvem som er uvedkommende som kan få tilgang til slikt?

Jfr. den ene linken har visst NAV innsyn i alt om de er interessert i en person. En annen ting er at forsikringsselskap innhenter helseopplysninger om deg om du søker enkelte typer forsikring. Med "feil" papirer ender man opp med dyrere livsforsikring eller ingen i det hele tatt. Da må man satse på å holde seg frisk så lenge som mulig, ellers kan man bli minstepensjonist hvis man blir utsatt for en ulykke. Forsikringsselskapene er selvfølgelig ingen idealistiske organisasjoner, så den lista over sykdommer som de ikke vil ha har blitt ganske lang. Det står mye rart om meg i de journalene, så det er litt derfor jeg ønsker å fjerne unødvendige ting som jeg mener ikke er relevant lengre.

[Madelenemie]

Jfr. den ene linken har visst NAV innsyn i alt om de er interessert i en person. En annen ting er at forsikringsselskap innhenter helseopplysninger om deg om du søker enkelte typer forsikring. Med "feil" papirer ender man opp med dyrere livsforsikring eller ingen i det hele tatt. Da må man satse på å holde seg frisk så lenge som mulig, ellers kan man bli minstepensjonist hvis man blir utsatt for en ulykke. Forsikringsselskapene er selvfølgelig ingen idealistiske organisasjoner, så den lista over sykdommer som de ikke vil ha har blitt ganske lang. Det står mye rart om meg i de journalene, så det er litt derfor jeg ønsker å fjerne unødvendige ting som jeg mener ikke er relevant lengre.

Hei!

Ja da skjønner jeg.

Min journal lå nede i en kjeller, siden det er mye fra 80-tallet er det kanskje ikke i datasystemene på samme måte. hadde jo ikke noe mer med psykiatri å gjøre før jeg fikk barn og begynte å ane at noe ikke var helt gjennomsnittlig med mine sønner, så det er lite på meg.

Jeg er aldri nesten fysisik syk bare denne asperger utredningen ellers er jeg aldri til lege ikke når jeg trenger det heller. Slik at min livsforsikring er rimelig og var uproblematisk å få.

[Gjest Liten løve]

Jfr. den ene linken har visst NAV innsyn i alt om de er interessert i en person. En annen ting er at forsikringsselskap innhenter helseopplysninger om deg om du søker enkelte typer forsikring. Med "feil" papirer ender man opp med dyrere livsforsikring eller ingen i det hele tatt. Da må man satse på å holde seg frisk så lenge som mulig, ellers kan man bli minstepensjonist hvis man blir utsatt for en ulykke. Forsikringsselskapene er selvfølgelig ingen idealistiske organisasjoner, så den lista over sykdommer som de ikke vil ha har blitt ganske lang. Det står mye rart om meg i de journalene, så det er litt derfor jeg ønsker å fjerne unødvendige ting som jeg mener ikke er relevant lengre.

1. Angående forsikrig: Har du noen gang vært syk (som en gang i fortiden) så vil du alltid måtte betale høyere pris for forsikring.

2. Angående NAV og innsyn i journaler så gjøres det kun ved mistanke om trygdejuks, så med mindre du jukser på trygden så har ikke du noe å frykte.

3. Hvis du ikke slutter å desperat bli kvitt diagnosene dine er jeg redd du vil få flere diagnoser. Vil du bruke livet ditt på å få slettet diagnoser? Har du ikke bedre ting å bruke tiden på?

[Gjest Ny diagnose ?]

1. Angående forsikrig: Har du noen gang vært syk (som en gang i fortiden) så vil du alltid måtte betale høyere pris for forsikring.

2. Angående NAV og innsyn i journaler så gjøres det kun ved mistanke om trygdejuks, så med mindre du jukser på trygden så har ikke du noe å frykte.

3. Hvis du ikke slutter å desperat bli kvitt diagnosene dine er jeg redd du vil få flere diagnoser. Vil du bruke livet ditt på å få slettet diagnoser? Har du ikke bedre ting å bruke tiden på?

Hvorfor skal man få en ny diagnose hvis man ønsker å overprøve en gammel?

Det er pr i dag rapporteringsplikt for leger ved gjenomgått alvorlig sinnslidelse. I det ligger også personer som har sluttet med all behandling og ikke lengere har symptomer på den diagnostiserte lidelsen. Det er da veldig selvfølgelig for meg at mange ønsker å få endret en slik diagnose.

[Gjest dessverre]

Hvorfor skal man få en ny diagnose hvis man ønsker å overprøve en gammel?

Det er pr i dag rapporteringsplikt for leger ved gjenomgått alvorlig sinnslidelse. I det ligger også personer som har sluttet med all behandling og ikke lengere har symptomer på den diagnostiserte lidelsen. Det er da veldig selvfølgelig for meg at mange ønsker å få endret en slik diagnose.

''Hvorfor skal man få en ny diagnose hvis man ønsker å overprøve en gammel?''

Fordi folk ser på det som sykt å være så desperat påå bli kvitt en diagnose.

[miakami]

Hvorfor skal man få en ny diagnose hvis man ønsker å overprøve en gammel?

Det er pr i dag rapporteringsplikt for leger ved gjenomgått alvorlig sinnslidelse. I det ligger også personer som har sluttet med all behandling og ikke lengere har symptomer på den diagnostiserte lidelsen. Det er da veldig selvfølgelig for meg at mange ønsker å få endret en slik diagnose.

den rapporteringsplikten kan du ta med stor ro, det blir nok revidert, leger har ingen mulighet til å rapportere alle de som nå liksom skal rapporteres, om legen din anser deg som trygg til å kjøre, så kan du ta det helt med ro. Det gjør jeg og er trygg på at mitt førerkort er helt trygt.

Og jeg er nok redd du kan risikere at de vil mistenke en ny diagnose om du skal være så opptatt av å få slettet den gamle. Den er ikke en gang en av de særlig stigmatiserende. Du har ikke noe å frykte. mvh

[tja99]

Jeg tenker slik at man best kan hjelpe seg selv ved å oppholde seg "her og nå".

For min egen del tenker jeg da noe i retning av dette: Ja, jeg har en bipolar lidelse, men nå som jeg har vært frisk over en lengre periode, må jeg forholde meg til nettopp det. Ut fra den diagnosen jeg vet jeg har, må jeg samtidig ha i bakhodet at jeg bør leve et liv hvor jeg innretter meg på en måte hvor ikke triggerne kan vippe meg av pinnen så jeg blir syk igjen.

For din del vil jeg råde deg til å ikke gruble så mye over diagnosen - om hvor gyldig den er eller når "holdbarhetsdatoen" går ut. Likevel kan du ta hensyn til den diagnosen som en gang ble satt ved f.eks. å sove tilstrekkelig og ikke utsette deg selv for mye stress over tid.

Lev nå - la diagnosen ligge der på legekontoret til det gror mose på den - ingen kommer løpende etter deg med stempel, så vær bare glad for at du er frisk.

Jeg har gått tilbake til behandlingsstedet som har innrømmet massive feil mot meg og at de aldri skal skje igjen. De har lagt inn i journalen at jeg er frisk og ikke har den diagnosen mer og at de skal bli flinkere til å revurdere diagnosene fortløpende slik at de ikke blir livstidsdommer i seg selv og at det var en real vekker at jeg kom igjen å klaget. 2 forskjellige utredninger har stilt diagnosen i sterk tvil + kritikk mot andre deler av det dokumentet, så det er jo mulig at helsetilsynet vil gripe inn i journalføringen som allerede er gjort. Legen skjønte at de godt tilby friskstempel til flere til slutt for å redusere bitterheten over langvarig sykdom og at diagnosene for pasienter har en annen klang enn for dem. Så da har de bekreftet at diagnosen ikke lengre er reell og så snart Helsetilsynet er ferdig med sin gjennomgang blir hele journalen sperret for innsyn også.

Som kommentar til det psykiateren som har deltatt her: Sånne som deg bør tenke deg om hvilke defensive og livsreduserende holdninger du sprer i det du sier om forhøyet risiko. Statistisk er det nok rett, men kommer det av en selvoppfyllende profeti av sånne holdninger og/eller at du & gjengen er for dårlige til å behandle folk? Jeg ser en mistenkelig trend at dem jeg vet har vært i kontakt med det psykiske helsevesenet har blitt parkert i en uføretrygd ganske fort. Du & kollegaene bør slutte å snakke om sårbarhet, dere bør heller si til pasientene at de bør leve livet så ubegrenset som mulig uten når de har mulighet til det. Det å bekymre pasienten på mulige fremtidige sykdommer som fort kan tolkes som det er lurt å legge begrensinger på livet som i seg selv kan føre til fremtidige psykiske sykdommer.

[Gjest realiteten]

Nå skal du og kollegaene dine få litt kritikk:

Hva med å si noe positivt om fremgang istedet for å kaldt referere fra "medisinboka"? Det er godt mulig jeg kan bli deppa igjen om noen år, men nå har jeg hatt veldig mange år uten noen symptomer. Samfunnet synes fremdeles at de diagnosene dere deler ut er uønskede og det er nok flere enn meg som føler at det blir en ekstra belastning i seg selv. Du er ikke legen min og kommer mest sannsynligvis aldri bli det heller, men hva med å finne noe positivt i innleggene her og påpeke det også? Hvis det er noen som bør starte med å ta tak for å dempe fordommene og nyansere sannheten rundt sykdommene, så er det dere som deler ut diagnosene. Det er godt mulig med tilbakefall i psykiatrien men det er god medisin å bli trodd på og sett for det en klarer også. Jeg har lest flere svar fra deg og det du svarte meg nå er ikke unikt. Dessverre

Jøss, hvorfor spør du her når du ikke vil ha svaret?