miakami Skrevet 3. oktober 2010 Skrevet 3. oktober 2010 De som driver med alvorlig selvskading med svelging av ting, overdoser og diverse, og som legger ut bilder av det når de er på sykehuset med slanger inni seg osv... Har de en psykopatologi som nesten ligger nært munchausen syndrom? Jeg mener...de manipulerer seg jo frem til oppmerksomhet ved å skade seg selv, selv om de ikke skjuler at de gjør det av psykiske årsaker... litt samme med anorektikere som legger ut bilder av beina som stikker ut 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 3. oktober 2010 Skrevet 3. oktober 2010 Hvis oppmerksomhetsbehov er en diagnose, burde halvparten av alle vi ser i media medisineres og/eller legges inn. 0 Siter
Gjest thrinny Skrevet 3. oktober 2010 Skrevet 3. oktober 2010 Ikke alle som er slik.... Kanskje de skriker etter omsorg og får mer gjennom å blogge? Håper på hjelp? Bare en tanke... 0 Siter
Gjest Frk Rosenkranz Skrevet 3. oktober 2010 Skrevet 3. oktober 2010 Jeg vil si at det er et rop om hjelp. Hør på meg, se meg! Jeg trenger hjelp! Ingen hører på meg!!!! Så får de oppmerksomheten på bloggen sin... men blir avhengig av denne oppmerksomheten pga de ikke får oppmerksomhet på andre måter hjemme... slik går det i en ond sirkel - helt til det går forferdelig galt! 0 Siter
frosken Skrevet 3. oktober 2010 Skrevet 3. oktober 2010 En annen variant av dette er de som legger ut enten svært overdrevne - eller direkte falske - historier om selvskading på nettet. Jeg har alltid tenkt at dette viser et enormt behov/savn på oppmerksomhet og omtanke fra omgivelsene, og at nettet er et sted hvor man faktisk kan få denne oppmerksomheten også uten å måtte gjennomføre selvskadingen. Dette er på mange måter et bedre alternativ enn selvskading - og relativt utbredt, mener jeg. 0 Siter
Gjest Nerda Skrevet 3. oktober 2010 Skrevet 3. oktober 2010 Hvis oppmerksomhetsbehov er en diagnose, burde halvparten av alle vi ser i media medisineres og/eller legges inn. Enig. Selvskading som et rent skrik på oppmerksomhet er skjeldent. Folk gjør det fordi de er psyke, noen så psyke at de ikke skjønner helt hva de gjør når de poster det på nett. Ingen regel uten unntak selvsagt, men det er nok helt klart fakerene som virkelig er ute etter oppmerksomhet av noen som helst art. Personlig har jeg aldri selvskadet pga. ønske om oppmerksomhet - det var grunner til at jeg ALDRI kunne dusje sammen med de andre etter gymmen, og at jeg skulka svømminga stadig vekk. Gjett om jeg var glad da kommunen måtte stenge hele svømmehallen pga budsjettproblemer, selv om det å måtte gjøre noe sånt er en katastrofe og en skam. Små barn skal lære å svømme, men nok om akkurat det. Jeg ville ikke funnet på å legge ut et eneste bilde av kuttene eller arrene mine, eller meg på sykehus med div. drypp osv, aldri brettet ut i detalj. Noen tror kanskje det er en måte å fortelle at man faktisk har det sånn, at det er meg, jeg er psyk. Mitt syn er at dette er en fullstendig skakkjørt måte å vise det på. Skulle jeg formidlet noe om det i en blogg, ville jeg skrevet om det på en mest mulig nøktern måte og om hvorfor. Bilder og dyptgående detaljer vil ejg rett og slett kalle "psykiatriporno." Eller en svært dårlig måte å si hjelp på. Ikke alle har selvinnsikt nok til å skjønne at det finnes andre måter å si ifra på. Selvskading har ikke noe med Münchausen å gjøre. 0 Siter
miakami Skrevet 4. oktober 2010 Forfatter Skrevet 4. oktober 2010 Enig. Selvskading som et rent skrik på oppmerksomhet er skjeldent. Folk gjør det fordi de er psyke, noen så psyke at de ikke skjønner helt hva de gjør når de poster det på nett. Ingen regel uten unntak selvsagt, men det er nok helt klart fakerene som virkelig er ute etter oppmerksomhet av noen som helst art. Personlig har jeg aldri selvskadet pga. ønske om oppmerksomhet - det var grunner til at jeg ALDRI kunne dusje sammen med de andre etter gymmen, og at jeg skulka svømminga stadig vekk. Gjett om jeg var glad da kommunen måtte stenge hele svømmehallen pga budsjettproblemer, selv om det å måtte gjøre noe sånt er en katastrofe og en skam. Små barn skal lære å svømme, men nok om akkurat det. Jeg ville ikke funnet på å legge ut et eneste bilde av kuttene eller arrene mine, eller meg på sykehus med div. drypp osv, aldri brettet ut i detalj. Noen tror kanskje det er en måte å fortelle at man faktisk har det sånn, at det er meg, jeg er psyk. Mitt syn er at dette er en fullstendig skakkjørt måte å vise det på. Skulle jeg formidlet noe om det i en blogg, ville jeg skrevet om det på en mest mulig nøktern måte og om hvorfor. Bilder og dyptgående detaljer vil ejg rett og slett kalle "psykiatriporno." Eller en svært dårlig måte å si hjelp på. Ikke alle har selvinnsikt nok til å skjønne at det finnes andre måter å si ifra på. Selvskading har ikke noe med Münchausen å gjøre. "Selvskading har ikke noe med Münchausen å gjøre." Enig, men når det gjelder enkelte ekstreme så begynner jeg å lure på om de nesten er litt i grenseland til munchausen. De får masse hjelp, innleggelser, masse leger, psykepleiere osv, men det reduserer ikke selvskadingen, det bare ekskalerer, de får liksom aldri nok... Jeg har jo skadet meg selv da jeg var yngre, men da jeg fikk diagnose og medisin sluttet jeg. For da fikk jeg det bra igjen. Hos enkelte personer blir det bare verre når de kommer under psykiatrien... Vet av ei som har postet bilder av seg selv på sykehuset med slanger og det hele over periode på 7 år nå. Og hun får masse terapi, medisin, innleggelse..osv..blir ikke bedre.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.