Ungdom på fest, igjen!

[Gjest alenemoren]

Hei.

For litt siden skrev jeg om min 16 åring som ville på fest. Etter masse om og men fikk han gå. Dette har nå "tatt litt av". Det har vært fest hver helg, og han gidder ikke engang si fra. Denne helgen spurte han om å overnatte på fredag hos en kompis. "ok". Foreldrene skulle være hjemme og de snakket jeg med, ingen by/festplaner. Kl 22 ble han observert på vei til byen, sammen med en gjeng som helt tydelig hadde drukket. Jeg hentet han, og han måtte være hjemme i går, god gammeldags husarrest. Avtalen har vært at han skal spørre, si fra og holde det han lover. Så gjør han stikk imot, når han føler ting er urimelig. Han er sammen med en del folk som er jevnaldrede, samt en del som er eldre - noe som gjør at grensene for hva som er greit flyttes.

I dag ringer han og spør om han kan gå på fest hos en kompis. Jeg snakker med mor til kompisen, og hun sier de har jo festet hele helgen. (?) - Jo, han hadde vitterlig vært hos de i natt på fest! Altså har gutten sneket seg ut etter jeg og samboer har lagt oss, og gått til kompisen og festet hele natten. Jeg blir rasende!

Hva slags konsekvenser gir vi for å få slutt på dette tullet? Vi kan overhodet ikke godta at han sniker seg ut og går på fest, når han har fått beskjed om å være hjemme!?

[Dorthe]

16 år, jeg tror ikke du klarer å stoppe ham. Fester ikke de fleste i en alder av 16 år da, med eller uten alkohol?

Du bør nok få igang en dialog med ham så du i hvert fall vet hvor han er og gi ham en tid å komme hjem.

[Gjest ta en bestemmelse nå!]

Når du gir ham lillefingeren så tar han hele hånden. Helt normalt for dem det. Hvorfor har du gitt lov flere ganger når han ikke har gjort som lovet? Du skulle satt foten ned med en gang han gikk over streken. Nå sier du at han har gjort dette flere ganger. Altså er du ikke grensesettende nok.

Hva skal du gjøre? Jo du skal være så full av f... at du neste helg sover på samme rom med ham hele natten slik at han ikke kan lure seg ut gjennom vindu eller dør,når du sover i et annet rom i huset. Husarresten skal svi! Hold denne skrekksernarioet ved like senere. Dritflaut for ham..Stopp gjerne flere goder som du vet han er avhengig av fra dere foreldre. Og godene kommer ikke tilbake igjen før han beviser at han gjør som dere sier en annen gang.'

Drastisk? Farligere om din sønn drar på fest og blir sørpe full og farter rundt resten av natten..Du er ansvarlig for ham helt til han er fyllt 18 år. Vil du tørre å fylle dette ansvaret?

[AneM1365380603]

Datteren min på 15 år vet at hun får tillit og frihet mot åpenhet, ærlighet og dialog.

Så langt går det veldig bra, men om jeg oppdager at hun lyver for meg vil jeg selvsagt ikke la henne overnatte borte, være lenge ute, gi ekstra penger osv.

Jeg synes det er greit å vente med å legge meg til hun er hjemme for kvelden. Ofte henter vi henne også. Hun synes ikke det er slitsomt, men tar det som ekstraservice.

[jubalong70]

Om du virkelig ønsker at han skal holde det han lover, så må du sette foten kraftig ned. Han har erfart at det ikke får noen konsekvenser (av betydning) om han er uærlig - og fortsetter dermed med det.

Jeg har ikke så store barn enda, men jeg tror jeg først og fremst hadde tatt en skikkelig alvorsprat med ham. Noe i retning av frihet under ansvar...

Så ville jeg i klare ordelag fortalt ham konsekvensene av at du ikke kan stole på ham, og hva han kan gjøre med det.

Husarrest er en grei ting, men da må det faktisk være en husarrest. "ta en bestemmelse nå" foreslår å ligge på rommet hans om natta, det behøver ikke å være så dumt.

I tillegg kan det være en konsekvens at du tar fra ham ting han føler han "virkelig trenger". Disse får han tilbake når han har vist at han fortjener det.

Skal man sette grenser må man sette dem skikkelig

[fyrlykt]

Jeg mener at det dummeste man kan gjøre er å si til en på 16 at det er OK å gå på fest. Hvorfor si ja en gang og nei neste gang?

Jeg kommer aldri til å akseptere at mine ungdommer drikker før de er 18.

Ja, jeg vet de drikker, men jeg tror de drikker mindre enn andre ungdommer som "får lov" hjemmefra. Det er en sårbar alder, og vi har ikke 18-års grense uten grunn.

[Gjest alenemoren]

16 år, jeg tror ikke du klarer å stoppe ham. Fester ikke de fleste i en alder av 16 år da, med eller uten alkohol?

Du bør nok få igang en dialog med ham så du i hvert fall vet hvor han er og gi ham en tid å komme hjem.

Ja, det hadde jo vært en fordel... Men når han ofte blir oppdaget i å være andre steder enn han sier han er/skal være, så blir denne tilliten veldig svekket.... Hadde han bare ringt selv/sendt sms om at han stikker et annet sted`så hadde det hele stilt seg annerledes!

Jeg vet at de drikker, men har ikke tenkt å bare "slippe helt opp" (sånn som kompisens mor mente at en skulle nå), og la han få fritt frem...

[Gjest alenemoren]

Når du gir ham lillefingeren så tar han hele hånden. Helt normalt for dem det. Hvorfor har du gitt lov flere ganger når han ikke har gjort som lovet? Du skulle satt foten ned med en gang han gikk over streken. Nå sier du at han har gjort dette flere ganger. Altså er du ikke grensesettende nok.

Hva skal du gjøre? Jo du skal være så full av f... at du neste helg sover på samme rom med ham hele natten slik at han ikke kan lure seg ut gjennom vindu eller dør,når du sover i et annet rom i huset. Husarresten skal svi! Hold denne skrekksernarioet ved like senere. Dritflaut for ham..Stopp gjerne flere goder som du vet han er avhengig av fra dere foreldre. Og godene kommer ikke tilbake igjen før han beviser at han gjør som dere sier en annen gang.'

Drastisk? Farligere om din sønn drar på fest og blir sørpe full og farter rundt resten av natten..Du er ansvarlig for ham helt til han er fyllt 18 år. Vil du tørre å fylle dette ansvaret?

''Når du gir ham lillefingeren så tar han hele hånden. Helt normalt for dem det. Hvorfor har du gitt lov flere ganger når han ikke har gjort som lovet? Du skulle satt foten ned med en gang han gikk over streken. Nå sier du at han har gjort dette flere ganger. Altså er du ikke grensesettende nok.''

Det kan nok stemme. Mange av mine venner sier jeg er den strengeste de vet. Min sønn sier han alltid får strengere konsekvenser enn alle andre. Men jeg opplever likevel at han pusher grensene og "driter" litt i hva jeg sier= gjør som han vil uansett. Vi har hatt en temmelig tung periode med alvorlig og akutt sykdom her hjemme, så jeg har nok ikke hatt helt kapasitet til å følge opp 100%, samtidig som han har begynt på videregående i høst og dermed har "litt" mer frihet, om ikke annet i ukene... Men nå må vi stramme inn.

''Hva skal du gjøre? Jo du skal være så full av f... at du neste helg sover på samme rom med ham hele natten slik at han ikke kan lure seg ut gjennom vindu eller dør,når du sover i et annet rom i huset. Husarresten skal svi! Hold denne skrekksernarioet ved like senere. Dritflaut for ham..''

Jeg sover dessverre så tungt (sovesykdom) at han _vet_ at han i teorien har fritt frem. Heldigvis sover samboer mye lettere....

''Stopp gjerne flere goder som du vet han er avhengig av fra dere foreldre. Og godene kommer ikke tilbake igjen før han beviser at han gjør som dere sier en annen gang.''' Ja det har jeg prøvd. Fjerne goder, husarrest, samtaler, kjeft, krangling, sende han vekk på "ferie" (selv i skoleuker). Vi har hatt vår dose med vansker. Han er egentlig en snill og ok gutt, men han er grenseutprøvende. Han har mye innestengt sinne i seg, og han sliter i kommunikasjonen ovf. autoriteter/voksne, særlig når han har gjort noe galt.

''Drastisk? Farligere om din sønn drar på fest og blir sørpe full og farter rundt resten av natten..Du er ansvarlig for ham helt til han er fyllt 18 år. Vil du tørre å fylle dette ansvaret?'' Enig. Det er derfor jeg spør om råd. Jeg er nok mer "hard" og grensesettende enn mange rundt meg, jeg har ofte nesten følt meg motarbeidet og nesten latterliggjort ="du som alltid er så nøye på ting, herregud du er jo helt hysterisk/overmistenksom" (så viser det seg gang på gang at magefølelsen er riktig, og ungene igjen pusher grenser).

Et sted går grensen, men det jeg er mest redd for, er at min sønn skal ende opp som 18 åring (ergo "fri"), og ikke ha lært de viktige tingene jeg prøver å lære han, med frihet under ansvar,være åpen, ærlig, etterrettelig, og til å stole på... Er redd for at han (i sinne over grensesetting og (i hans øyne) "motgang"), at det virker mot sin hensikt, at han blir mer trassig, og selvdestruktiv, og dras mot negative miljøer og venner..

[Gjest alenemoren]

Datteren min på 15 år vet at hun får tillit og frihet mot åpenhet, ærlighet og dialog.

Så langt går det veldig bra, men om jeg oppdager at hun lyver for meg vil jeg selvsagt ikke la henne overnatte borte, være lenge ute, gi ekstra penger osv.

Jeg synes det er greit å vente med å legge meg til hun er hjemme for kvelden. Ofte henter vi henne også. Hun synes ikke det er slitsomt, men tar det som ekstraservice.

''Datteren min på 15 år vet at hun får tillit og frihet mot åpenhet, ærlighet og dialog.

Så langt går det veldig bra, men om jeg oppdager at hun lyver for meg vil jeg selvsagt ikke la henne overnatte borte, være lenge ute, gi ekstra penger osv.'' Høres ut som en drømmesituasjon..

''Jeg synes det er greit å vente med å legge meg til hun er hjemme for kvelden. Ofte henter vi henne også. Hun synes ikke det er slitsomt, men tar det som ekstraservice.'' Jeg har knapt rørt alkohol på 3 år, for å være tilgjengelig for henting/bringing, for jeg vil heller bringe og hente, enn at han ikke kommer hjem....

[Gjest alenemoren]

Om du virkelig ønsker at han skal holde det han lover, så må du sette foten kraftig ned. Han har erfart at det ikke får noen konsekvenser (av betydning) om han er uærlig - og fortsetter dermed med det.

Jeg har ikke så store barn enda, men jeg tror jeg først og fremst hadde tatt en skikkelig alvorsprat med ham. Noe i retning av frihet under ansvar...

Så ville jeg i klare ordelag fortalt ham konsekvensene av at du ikke kan stole på ham, og hva han kan gjøre med det.

Husarrest er en grei ting, men da må det faktisk være en husarrest. "ta en bestemmelse nå" foreslår å ligge på rommet hans om natta, det behøver ikke å være så dumt.

I tillegg kan det være en konsekvens at du tar fra ham ting han føler han "virkelig trenger". Disse får han tilbake når han har vist at han fortjener det.

Skal man sette grenser må man sette dem skikkelig

''Om du virkelig ønsker at han skal holde det han lover, så må du sette foten kraftig ned. Han har erfart at det ikke får noen konsekvenser (av betydning) om han er uærlig - og fortsetter dermed med det.''

Hva er "kraftig ned"? Det er høstferie, er det for kraftig at han får holde seg hjemme i ferien?? Kanskje byturer på dagtid, hjem til kl 17?? (Det er ungdomsklubb på dagtid og til ca kl 21, men jeg vil ikke ha han rekende i byen på kvelden, ikke nå som han har brutt regler iallefall....)

''Jeg har ikke så store barn enda, men jeg tror jeg først og fremst hadde tatt en skikkelig alvorsprat med ham. Noe i retning av frihet under ansvar...'' Jeg prater og prater, han sitter og stirrer i bordet og svarer ikke. Lukker seg inne i seg selv. Han hører hva jeg sier, og kan gjenta det ordrett, men jeg når ikke inn. Jeg blir så fortvilet og sint at jeg bare vil gråte...

''Så ville jeg i klare ordelag fortalt ham konsekvensene av at du ikke kan stole på ham, og hva han kan gjøre med det.'' Har prøvd, mange ganger. "Ring hjem, gi beskjed, vær alltid tilgjengelig på telefon, husk å lade telefonen, kom hjem til avtalt tid, eller GI BESKJED osv osv... Han kommer faktisk hjem til avtalt tid! Men de andre tingene er ikke like bra.... Det som er problemet, er at jeg SER at han prøver, men så går det så kort tid før neste blemme, at tilliten i realiteten kun går til trinn 2 av tillitsstigen på 10 trinn. Han føler at han aldri klarer å innfri, det tar så lang tid. Så til slutt blir det slik at han heller tar sjansen og satser på å ikke bli tatt. Men han blir tatt, hver gang...

''Husarrest er en grei ting, men da må det faktisk være en husarrest. "ta en bestemmelse nå" foreslår å ligge på rommet hans om natta, det behøver ikke å være så dumt.'' Jeg vurderer å gi han husarrest hele høstferien. Eller nesten hele. Vi har et svært vedlass som skal i hus, det skal hentes, sages og stables... Straffearbeid er han vant til, pga lignende forteelser i sommer, han måtte male huset - noe han skulle få lønn for... Men endte opp med å måtte male uten lønn... Det er jo ikke så bra det heller, ønsker at han skal få gode holdninger til å jobbe for å få belønning i form av lønn/penger - og arbeidsmoral. Hvis det alltid blir "straff" forbundet med jobb, så er vi fremdeles i startgropa..

''I tillegg kan det være en konsekvens at du tar fra ham ting han føler han "virkelig trenger". Disse får han tilbake når han har vist at han fortjener det.'' Skrudde av modemet/internett i natt, og han måtte legge seg når jeg la meg/midnatt. Han lå fremdeles i senga når jeg kom hjem kl 14! Sambo er ikke frisk og orker ikke ta alle kampene... Det er heller ikke helt naturlig at han gjør det (?).

''Skal man sette grenser må man sette dem skikkelig :)'' Som sagt - enig i dette, og mener jeg har prøvd å sette kraftige grenser fra dag 1, men det har nesten virket mot sin hensikt. Sambo mener han tvinner meg rundt fingen, det gjør han kanskje. Min beste venninne (som har bodd sammen m oss), syns jeg er ekstremt streng, og steiler ved tanken på at han skal få enda strengere grenser..... What to do?

[Sør]

''Om du virkelig ønsker at han skal holde det han lover, så må du sette foten kraftig ned. Han har erfart at det ikke får noen konsekvenser (av betydning) om han er uærlig - og fortsetter dermed med det.''

Hva er "kraftig ned"? Det er høstferie, er det for kraftig at han får holde seg hjemme i ferien?? Kanskje byturer på dagtid, hjem til kl 17?? (Det er ungdomsklubb på dagtid og til ca kl 21, men jeg vil ikke ha han rekende i byen på kvelden, ikke nå som han har brutt regler iallefall....)

''Jeg har ikke så store barn enda, men jeg tror jeg først og fremst hadde tatt en skikkelig alvorsprat med ham. Noe i retning av frihet under ansvar...'' Jeg prater og prater, han sitter og stirrer i bordet og svarer ikke. Lukker seg inne i seg selv. Han hører hva jeg sier, og kan gjenta det ordrett, men jeg når ikke inn. Jeg blir så fortvilet og sint at jeg bare vil gråte...

''Så ville jeg i klare ordelag fortalt ham konsekvensene av at du ikke kan stole på ham, og hva han kan gjøre med det.'' Har prøvd, mange ganger. "Ring hjem, gi beskjed, vær alltid tilgjengelig på telefon, husk å lade telefonen, kom hjem til avtalt tid, eller GI BESKJED osv osv... Han kommer faktisk hjem til avtalt tid! Men de andre tingene er ikke like bra.... Det som er problemet, er at jeg SER at han prøver, men så går det så kort tid før neste blemme, at tilliten i realiteten kun går til trinn 2 av tillitsstigen på 10 trinn. Han føler at han aldri klarer å innfri, det tar så lang tid. Så til slutt blir det slik at han heller tar sjansen og satser på å ikke bli tatt. Men han blir tatt, hver gang...

''Husarrest er en grei ting, men da må det faktisk være en husarrest. "ta en bestemmelse nå" foreslår å ligge på rommet hans om natta, det behøver ikke å være så dumt.'' Jeg vurderer å gi han husarrest hele høstferien. Eller nesten hele. Vi har et svært vedlass som skal i hus, det skal hentes, sages og stables... Straffearbeid er han vant til, pga lignende forteelser i sommer, han måtte male huset - noe han skulle få lønn for... Men endte opp med å måtte male uten lønn... Det er jo ikke så bra det heller, ønsker at han skal få gode holdninger til å jobbe for å få belønning i form av lønn/penger - og arbeidsmoral. Hvis det alltid blir "straff" forbundet med jobb, så er vi fremdeles i startgropa..

''I tillegg kan det være en konsekvens at du tar fra ham ting han føler han "virkelig trenger". Disse får han tilbake når han har vist at han fortjener det.'' Skrudde av modemet/internett i natt, og han måtte legge seg når jeg la meg/midnatt. Han lå fremdeles i senga når jeg kom hjem kl 14! Sambo er ikke frisk og orker ikke ta alle kampene... Det er heller ikke helt naturlig at han gjør det (?).

''Skal man sette grenser må man sette dem skikkelig :)'' Som sagt - enig i dette, og mener jeg har prøvd å sette kraftige grenser fra dag 1, men det har nesten virket mot sin hensikt. Sambo mener han tvinner meg rundt fingen, det gjør han kanskje. Min beste venninne (som har bodd sammen m oss), syns jeg er ekstremt streng, og steiler ved tanken på at han skal få enda strengere grenser..... What to do?

''What to do?''

Noe sammen med ham, som han synes er morsomt?

Du kommer neppe videre (i hensiktsmessig retning) ved å lage "krig" og straffer mot ham.

Med vennlig hilsen

[Gjest alenemoren]

''What to do?''

Noe sammen med ham, som han synes er morsomt?

Du kommer neppe videre (i hensiktsmessig retning) ved å lage "krig" og straffer mot ham.

Med vennlig hilsen

Jeg skulle bare ønske at han var en glad og positiv "vanlig" 16åring. En som stort sett gjorde som han fikk beskjed om, som var til å stole på. Bare noen mnd til han er 17, toget er på en måte gått... Vi har fått hjelp før, men nå har det glidd tilbake. Han føler han er litt "superior", kan "ta" meg fysisk om han vil (hvis det kommer til håndgemeng har jeg ikke noe å stille opp med, og det vet han). Han "tar meg" også psykisk, psyker meg ut ved denne stille strategien sin. Han sier han ikke gidder å si noe, for da blir det bare kjeft tilbake. Så da holder han heller kjeft....

Ta han med på noe hyggelig? Hadde jeg bare fått han med så! De gangene jeg har fått han med så har jeg tvunget han, og han har trivdes. Men ikke f. om han kan si at "dette var bra".. Bare noen få ganger når ting KOSTER ganske dyrt virker han fornøyd... Ja, jeg er nok litt oppgitt... Fortvilet fordi jeg føler jeg ikke lykkes helt.

[Gjest winda]

Jeg skulle bare ønske at han var en glad og positiv "vanlig" 16åring. En som stort sett gjorde som han fikk beskjed om, som var til å stole på. Bare noen mnd til han er 17, toget er på en måte gått... Vi har fått hjelp før, men nå har det glidd tilbake. Han føler han er litt "superior", kan "ta" meg fysisk om han vil (hvis det kommer til håndgemeng har jeg ikke noe å stille opp med, og det vet han). Han "tar meg" også psykisk, psyker meg ut ved denne stille strategien sin. Han sier han ikke gidder å si noe, for da blir det bare kjeft tilbake. Så da holder han heller kjeft....

Ta han med på noe hyggelig? Hadde jeg bare fått han med så! De gangene jeg har fått han med så har jeg tvunget han, og han har trivdes. Men ikke f. om han kan si at "dette var bra".. Bare noen få ganger når ting KOSTER ganske dyrt virker han fornøyd... Ja, jeg er nok litt oppgitt... Fortvilet fordi jeg føler jeg ikke lykkes helt.

Hei. Tror det handler om å lære ungdommene å få frihet og selvstendighet gradvis. Han er snart 17 år og du må stole på at han er istand til å ta egne valg snart. Om 1 år er han 18 og da har du ikke så mye mere å si.

Du må vise han at du stoler nok på han til at han kan ta egne avgjørelser uten å måtte spørre om alt. Noen grenser bør han jo ha, men kanskje du burde se i mellom fingrene med noe av det han foretar seg?

Jeg synes det er bedre at ungdommene mine stoler nok på meg til å fortelle meg hva de gjør, enn at jeg ikke vet noe. Dette innebærer at vi diskuterer, men vi kjefter ikke. Jeg informerer dem om farer og gleder, på dette viset håper jeg de lærer å ta egne, riktige avgjørelser.

[ruskesnusk]

''Om du virkelig ønsker at han skal holde det han lover, så må du sette foten kraftig ned. Han har erfart at det ikke får noen konsekvenser (av betydning) om han er uærlig - og fortsetter dermed med det.''

Hva er "kraftig ned"? Det er høstferie, er det for kraftig at han får holde seg hjemme i ferien?? Kanskje byturer på dagtid, hjem til kl 17?? (Det er ungdomsklubb på dagtid og til ca kl 21, men jeg vil ikke ha han rekende i byen på kvelden, ikke nå som han har brutt regler iallefall....)

''Jeg har ikke så store barn enda, men jeg tror jeg først og fremst hadde tatt en skikkelig alvorsprat med ham. Noe i retning av frihet under ansvar...'' Jeg prater og prater, han sitter og stirrer i bordet og svarer ikke. Lukker seg inne i seg selv. Han hører hva jeg sier, og kan gjenta det ordrett, men jeg når ikke inn. Jeg blir så fortvilet og sint at jeg bare vil gråte...

''Så ville jeg i klare ordelag fortalt ham konsekvensene av at du ikke kan stole på ham, og hva han kan gjøre med det.'' Har prøvd, mange ganger. "Ring hjem, gi beskjed, vær alltid tilgjengelig på telefon, husk å lade telefonen, kom hjem til avtalt tid, eller GI BESKJED osv osv... Han kommer faktisk hjem til avtalt tid! Men de andre tingene er ikke like bra.... Det som er problemet, er at jeg SER at han prøver, men så går det så kort tid før neste blemme, at tilliten i realiteten kun går til trinn 2 av tillitsstigen på 10 trinn. Han føler at han aldri klarer å innfri, det tar så lang tid. Så til slutt blir det slik at han heller tar sjansen og satser på å ikke bli tatt. Men han blir tatt, hver gang...

''Husarrest er en grei ting, men da må det faktisk være en husarrest. "ta en bestemmelse nå" foreslår å ligge på rommet hans om natta, det behøver ikke å være så dumt.'' Jeg vurderer å gi han husarrest hele høstferien. Eller nesten hele. Vi har et svært vedlass som skal i hus, det skal hentes, sages og stables... Straffearbeid er han vant til, pga lignende forteelser i sommer, han måtte male huset - noe han skulle få lønn for... Men endte opp med å måtte male uten lønn... Det er jo ikke så bra det heller, ønsker at han skal få gode holdninger til å jobbe for å få belønning i form av lønn/penger - og arbeidsmoral. Hvis det alltid blir "straff" forbundet med jobb, så er vi fremdeles i startgropa..

''I tillegg kan det være en konsekvens at du tar fra ham ting han føler han "virkelig trenger". Disse får han tilbake når han har vist at han fortjener det.'' Skrudde av modemet/internett i natt, og han måtte legge seg når jeg la meg/midnatt. Han lå fremdeles i senga når jeg kom hjem kl 14! Sambo er ikke frisk og orker ikke ta alle kampene... Det er heller ikke helt naturlig at han gjør det (?).

''Skal man sette grenser må man sette dem skikkelig :)'' Som sagt - enig i dette, og mener jeg har prøvd å sette kraftige grenser fra dag 1, men det har nesten virket mot sin hensikt. Sambo mener han tvinner meg rundt fingen, det gjør han kanskje. Min beste venninne (som har bodd sammen m oss), syns jeg er ekstremt streng, og steiler ved tanken på at han skal få enda strengere grenser..... What to do?

prater du med ham eller til ham? Det er ikke ment som noe angrep. Jeg er altfor lite flink til å prate med selv, og på seg selv kjenner man andre, heter det jo.

Jeg ville vært veldig forsiktig med å straffe med å ta bort ting som er avtalt. F.eks betaling for malerjobb. En avtale er en avtale, også med ungene, mener jeg. Tenk deg selv; Ville du gjort en god jobb/stilt på jobb hvis du visste at arbeidsgiveren når som helst kunne finne på å si at du ikke ville få lønn for jobben?

Handling og konsekvens... Enkelt i teorien, ikke fullt så enkelt i praksis. Men det handler om å være konsekvent! Hold det du lover, enten det er lønn for utført arbeid eller trusler om konsekvens hvis han ikke følger regler. Og ikke lov for mye! Det dummeste er å love en straff man vet man aldri ville klare å gjennomføre.

[jubalong70]

''Om du virkelig ønsker at han skal holde det han lover, så må du sette foten kraftig ned. Han har erfart at det ikke får noen konsekvenser (av betydning) om han er uærlig - og fortsetter dermed med det.''

Hva er "kraftig ned"? Det er høstferie, er det for kraftig at han får holde seg hjemme i ferien?? Kanskje byturer på dagtid, hjem til kl 17?? (Det er ungdomsklubb på dagtid og til ca kl 21, men jeg vil ikke ha han rekende i byen på kvelden, ikke nå som han har brutt regler iallefall....)

''Jeg har ikke så store barn enda, men jeg tror jeg først og fremst hadde tatt en skikkelig alvorsprat med ham. Noe i retning av frihet under ansvar...'' Jeg prater og prater, han sitter og stirrer i bordet og svarer ikke. Lukker seg inne i seg selv. Han hører hva jeg sier, og kan gjenta det ordrett, men jeg når ikke inn. Jeg blir så fortvilet og sint at jeg bare vil gråte...

''Så ville jeg i klare ordelag fortalt ham konsekvensene av at du ikke kan stole på ham, og hva han kan gjøre med det.'' Har prøvd, mange ganger. "Ring hjem, gi beskjed, vær alltid tilgjengelig på telefon, husk å lade telefonen, kom hjem til avtalt tid, eller GI BESKJED osv osv... Han kommer faktisk hjem til avtalt tid! Men de andre tingene er ikke like bra.... Det som er problemet, er at jeg SER at han prøver, men så går det så kort tid før neste blemme, at tilliten i realiteten kun går til trinn 2 av tillitsstigen på 10 trinn. Han føler at han aldri klarer å innfri, det tar så lang tid. Så til slutt blir det slik at han heller tar sjansen og satser på å ikke bli tatt. Men han blir tatt, hver gang...

''Husarrest er en grei ting, men da må det faktisk være en husarrest. "ta en bestemmelse nå" foreslår å ligge på rommet hans om natta, det behøver ikke å være så dumt.'' Jeg vurderer å gi han husarrest hele høstferien. Eller nesten hele. Vi har et svært vedlass som skal i hus, det skal hentes, sages og stables... Straffearbeid er han vant til, pga lignende forteelser i sommer, han måtte male huset - noe han skulle få lønn for... Men endte opp med å måtte male uten lønn... Det er jo ikke så bra det heller, ønsker at han skal få gode holdninger til å jobbe for å få belønning i form av lønn/penger - og arbeidsmoral. Hvis det alltid blir "straff" forbundet med jobb, så er vi fremdeles i startgropa..

''I tillegg kan det være en konsekvens at du tar fra ham ting han føler han "virkelig trenger". Disse får han tilbake når han har vist at han fortjener det.'' Skrudde av modemet/internett i natt, og han måtte legge seg når jeg la meg/midnatt. Han lå fremdeles i senga når jeg kom hjem kl 14! Sambo er ikke frisk og orker ikke ta alle kampene... Det er heller ikke helt naturlig at han gjør det (?).

''Skal man sette grenser må man sette dem skikkelig :)'' Som sagt - enig i dette, og mener jeg har prøvd å sette kraftige grenser fra dag 1, men det har nesten virket mot sin hensikt. Sambo mener han tvinner meg rundt fingen, det gjør han kanskje. Min beste venninne (som har bodd sammen m oss), syns jeg er ekstremt streng, og steiler ved tanken på at han skal få enda strengere grenser..... What to do?

Uff, det høres ikke lett ut. Har jeg rett når samboeren din ikke er faren til gutten? I så fall er jeg enig i at det ikke nødvendigvis er han som skal ta kampene med gutten.

Det virket riktig å skru av internett. At han blir i senga hele dagen er ikke så viktig akkurat nå.

Kanskje kan dere lage en slags kontrakt? Dere kan sammen finne frem til regler dere begge kan leve med, og hvilke konsekvenser det får om de blir brutt? Da føler han kanskje et eierforhold til det? Vet ikke, kanskje en utopi når det gjelder ungdom...

Husarrest virker på sin plass. Men det bør være 1 straff for 1 hendelse. Det at han snek seg ut, kan medføre at han ikke får være ute på kveldene i høstferie, f.eks.

At venninnen din sier du er for streng synes jeg ikke du skal bry deg om. Det er du som bor sammen med gutten, og som kjenner på kroppen hvordan det sliter når du ikke kan stole på ham.

Å stable ved kan jo gjøres til en positiv ting, ved at det ikke kobles til noen negativ hendelse, men at han får det som en høstferiejobb. Så kan dere heller finne andre konsekvenser for fremtidige hendelser.

Sukk, kjenner jeg gruer meg til mine blir tenåringer...

[Gjest togli]

Jeg mener at det dummeste man kan gjøre er å si til en på 16 at det er OK å gå på fest. Hvorfor si ja en gang og nei neste gang?

Jeg kommer aldri til å akseptere at mine ungdommer drikker før de er 18.

Ja, jeg vet de drikker, men jeg tror de drikker mindre enn andre ungdommer som "får lov" hjemmefra. Det er en sårbar alder, og vi har ikke 18-års grense uten grunn.

Hvorfor skal man ikke få lov til å gå på fest når man er 16?

Min eldste datter er 13 og får selvsagt lov til å dra på fest med jevnaldrende (vi henter henne senest kl. 23). Foreløpig har det ikke vært alkohol på disse festene (heldigvis!). Hun vet godt at hun får frihet under ansvar. Med en gang hun bryter reglene vi har satt, så strammer vi inn på friheten. Vi har fram til nå aldri hatt grunn til ikke å stole på henne, så da ser jeg ikke hvorfor vi skal begrense hennes omgang med gode venner?

[Gjest togli]

Hei. Tror det handler om å lære ungdommene å få frihet og selvstendighet gradvis. Han er snart 17 år og du må stole på at han er istand til å ta egne valg snart. Om 1 år er han 18 og da har du ikke så mye mere å si.

Du må vise han at du stoler nok på han til at han kan ta egne avgjørelser uten å måtte spørre om alt. Noen grenser bør han jo ha, men kanskje du burde se i mellom fingrene med noe av det han foretar seg?

Jeg synes det er bedre at ungdommene mine stoler nok på meg til å fortelle meg hva de gjør, enn at jeg ikke vet noe. Dette innebærer at vi diskuterer, men vi kjefter ikke. Jeg informerer dem om farer og gleder, på dette viset håper jeg de lærer å ta egne, riktige avgjørelser.

Sånn håper jeg at også jeg kan bli

[fyrlykt]

Hvorfor skal man ikke få lov til å gå på fest når man er 16?

Min eldste datter er 13 og får selvsagt lov til å dra på fest med jevnaldrende (vi henter henne senest kl. 23). Foreløpig har det ikke vært alkohol på disse festene (heldigvis!). Hun vet godt at hun får frihet under ansvar. Med en gang hun bryter reglene vi har satt, så strammer vi inn på friheten. Vi har fram til nå aldri hatt grunn til ikke å stole på henne, så da ser jeg ikke hvorfor vi skal begrense hennes omgang med gode venner?

Jeg mener fest hvor det skal drikkes alkohol.

[Katt-ja]

Jeg mener at det dummeste man kan gjøre er å si til en på 16 at det er OK å gå på fest. Hvorfor si ja en gang og nei neste gang?

Jeg kommer aldri til å akseptere at mine ungdommer drikker før de er 18.

Ja, jeg vet de drikker, men jeg tror de drikker mindre enn andre ungdommer som "får lov" hjemmefra. Det er en sårbar alder, og vi har ikke 18-års grense uten grunn.

''Det er en sårbar alder''

Ja,- det er det...og nettopp derfor _kan_ det være OK å gi lov til fest så lenge det ikke går over stokk og stein. Man kan (for)bli ganske isolert om man først slipper "løs" når man er 18 hvis det vanlige i nærmiljøet er mye tidligere.

[Gjest togli]

Jeg mener fest hvor det skal drikkes alkohol.

Ok, da er jeg enig.