beklager men jeg må bare spørre?

[Gjest madlenemie]

Hei! Hva får deg dr. Nils Håvard Dahl til å mene at du ikke selv har asperger trekk? Ikke diagnosen altså. (dette er ikke ment som frekkhet) Har du liten selvinnsikt så er jo det nettopp et problem for mange med asperger, jeg mener at du ikke ser din egen stahet. Du har jo stahet og rigiditet som peker litt i den retning. (men jeg har også innbilt meg at min psykiater har asperger-trekk, noe min psykiater sterkt tilbakeviste og forklarte meg nok om til at jeg skjønte at nå er det nok)(det var nemmelig svarte understrekninger visse steder og utropstegn) Men sikkert de fleste andre trekk ved deg peker ikke i den retning, men ser du ikke visse trekk selv?? Håper ikke du blir sint/irritert for at jeg skriver dette, det er ikke ment som frekkhet, mere for min egen observasjonsevnes skyld/min egen fremgangs skyld, Uansett lærer jeg mer enn jeg trodde, enn mange vil forstå av å lese om andre mennesker også her inne, selv om jeg syns det er mye rart. Da tenker jeg mest på de som stadig vekk er litt deprimerte og som sier mye rart i den sammenheng.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hva er det egentlig som skal til for å oppfylle denne diagnosen?Hvor mange trekk må til? Etter å ha lest en del av det du skriver, merker jeg at jeg begynner å sette diagnosen Asperger på flere av mine nærmeste. Til og med meg selv. Hmmm

[cathlin]

Hva er det egentlig som skal til for å oppfylle denne diagnosen?Hvor mange trekk må til? Etter å ha lest en del av det du skriver, merker jeg at jeg begynner å sette diagnosen Asperger på flere av mine nærmeste. Til og med meg selv. Hmmm

Nå var det ikke meg du spurte, men jeg tror at siden du ikke har noe problem med å lese folk, skjønne det sosiale og at du forstår ironi f.eks så har du ikke asperger.

[Gjest Nickløsheletiden]

Nå var det ikke meg du spurte, men jeg tror at siden du ikke har noe problem med å lese folk, skjønne det sosiale og at du forstår ironi f.eks så har du ikke asperger.

Takk, nei jeg har nok ikke det, men det er en del ting som stemmer på et par andre, men så er det andre ting igjen som overhodet ikke stemmer.

Faren med å dole for mye er at man begynner å diagnosere "hele" omgangskretsen sin:-) Må slutte med det.

[Gjest Nickløsheletiden]

Takk, nei jeg har nok ikke det, men det er en del ting som stemmer på et par andre, men så er det andre ting igjen som overhodet ikke stemmer.

Faren med å dole for mye er at man begynner å diagnosere "hele" omgangskretsen sin:-) Må slutte med det.

Bytt ut "man" med "jeg" Det er jeg som har dette problemet:-)

[Madelenemie]

Hva er det egentlig som skal til for å oppfylle denne diagnosen?Hvor mange trekk må til? Etter å ha lest en del av det du skriver, merker jeg at jeg begynner å sette diagnosen Asperger på flere av mine nærmeste. Til og med meg selv. Hmmm

Hei!

Noen sier det skal mye til for å sette diagnosen, og på en måte virker det sånn, i vertfall når den er satt av psykiater på univeritetssykehus m.fl.

Men derfor er det jeg personlig noen ganger lurer, for jeg er jo i kategorien trekk vil jeg si. Jeg diskuterte dette med en venn/mann som har asperger, han mente han hadde fått diagnosen mye på grunnlag av hva hans kone hadde sagt/samt overdrevet. Jeg merker litt det samme, min mann kan aspergerigjøre alt jeg sier og gjør. Nå takler jeg dette bedre enn jeg skjønner, sikkert pga av min psykiater som nettopp ikke gjør det. Min psykiater normaliggjør mere mitt tankemønster.

Dette innvirker ikke på min kjærlighet til min mann, jeg lar det mer gå inn det ene øret og ut det andre, jeg rusler dermed bort og lar han "føle" at nå var han jammen morsom. Så ler han for seg selv og har det veldig gøy. = jeg sprer glede.

Men i motsetning til min venn ser jeg at jeg har visse trekk og jeg er ikke så sykelig sta. Dessuten sier jeg unnskyld etter en stund det gjør jeg fordi jeg oppdager gjerne når det har gått en stund selv når jeg har vært urimelig, jeg må bare få tenkt gjennom saken på egenhånd.

Slik at jeg vet jammen ikke hva som skal til, men det er noen kjerneområder.

-særinteresser

-sosial klossethet

-bokstavelig forståelse

-lange monologer

-lange mail

-særegen tankegang

-pluss mye mer, se wikipedia

Jeg har jammen det jeg nevnte ovenfor, men den sosiale klossetheten er blitt bedre nå som jeg gjennom år har jobbet med den. Jeg har løst det ved å være mere tysk i min kommunikasjon, dvs tydelig, formell, alltid håndhilse, osv...for mennesker i Norge er alle like usikre på når man skal håndhilse sa min psykiater, løsning: Jeg håndhilser alltid! (noen mener jeg gjør det for hardt, men det er min psykiater helt uenig i slik at jeg stoler mer på min psykiater) Og har setningene klare før et møte; Ex, "God Dag ja nå var det lenge siden sist jeg så deg" osv..(selvfølgelig hvis det var lenge siden) mye av dette tullpratet kan man selv tenke ut på forhånd og det hender man også treffer en sjelevenn som liker å snakke om noe interessant. Jeg er nemmelig ikke så ufleksibel og jeg lytter til andre, selv om min mann sier jeg iblant hører helt feil. Det siste er merkelig for vi vet ikke hva det skyldes. Min mann sier det virker som jeg selv tenker på noe og ikke helt egentlig hører på hva den andre sier, som om jeg har bestemt meg for hva jeg tror vedkommende sier før personen sier det. Det kan jeg ikke skjønne?

[Madelenemie]

Hei!

Noen sier det skal mye til for å sette diagnosen, og på en måte virker det sånn, i vertfall når den er satt av psykiater på univeritetssykehus m.fl.

Men derfor er det jeg personlig noen ganger lurer, for jeg er jo i kategorien trekk vil jeg si. Jeg diskuterte dette med en venn/mann som har asperger, han mente han hadde fått diagnosen mye på grunnlag av hva hans kone hadde sagt/samt overdrevet. Jeg merker litt det samme, min mann kan aspergerigjøre alt jeg sier og gjør. Nå takler jeg dette bedre enn jeg skjønner, sikkert pga av min psykiater som nettopp ikke gjør det. Min psykiater normaliggjør mere mitt tankemønster.

Dette innvirker ikke på min kjærlighet til min mann, jeg lar det mer gå inn det ene øret og ut det andre, jeg rusler dermed bort og lar han "føle" at nå var han jammen morsom. Så ler han for seg selv og har det veldig gøy. = jeg sprer glede.

Men i motsetning til min venn ser jeg at jeg har visse trekk og jeg er ikke så sykelig sta. Dessuten sier jeg unnskyld etter en stund det gjør jeg fordi jeg oppdager gjerne når det har gått en stund selv når jeg har vært urimelig, jeg må bare få tenkt gjennom saken på egenhånd.

Slik at jeg vet jammen ikke hva som skal til, men det er noen kjerneområder.

-særinteresser

-sosial klossethet

-bokstavelig forståelse

-lange monologer

-lange mail

-særegen tankegang

-pluss mye mer, se wikipedia

Jeg har jammen det jeg nevnte ovenfor, men den sosiale klossetheten er blitt bedre nå som jeg gjennom år har jobbet med den. Jeg har løst det ved å være mere tysk i min kommunikasjon, dvs tydelig, formell, alltid håndhilse, osv...for mennesker i Norge er alle like usikre på når man skal håndhilse sa min psykiater, løsning: Jeg håndhilser alltid! (noen mener jeg gjør det for hardt, men det er min psykiater helt uenig i slik at jeg stoler mer på min psykiater) Og har setningene klare før et møte; Ex, "God Dag ja nå var det lenge siden sist jeg så deg" osv..(selvfølgelig hvis det var lenge siden) mye av dette tullpratet kan man selv tenke ut på forhånd og det hender man også treffer en sjelevenn som liker å snakke om noe interessant. Jeg er nemmelig ikke så ufleksibel og jeg lytter til andre, selv om min mann sier jeg iblant hører helt feil. Det siste er merkelig for vi vet ikke hva det skyldes. Min mann sier det virker som jeg selv tenker på noe og ikke helt egentlig hører på hva den andre sier, som om jeg har bestemt meg for hva jeg tror vedkommende sier før personen sier det. Det kan jeg ikke skjønne?

Det siste her er og blir et problem for det har oppstått store problemer mange steder sier min mann fordi jeg påstår så mye.

Jeg er usikker på om dette virkelig er tilfelle, for jeg er jo flink på å huske ordrett hva mennesker sier, jeg hadde klisterhjerne som barn, men kan fremdeles huske mer enn gjennomsnittet, men selvfølgelig kan et ord glippe, men kan da hele meningen glippe for meg?

Etter at jeg fikk diagnosen asperger syndrom er det oftere min mann som tar seg av kommunikasjon med helsevesen osv... hva angår barna, nettopp fordi han /vi har dårlig erfaring med hva jeg oppfatter/hører.

Det er litt skremmende hvis jeg er så i min egen verden at jeg "tror" jeg hører etter, men så at jeg egentlig selv bestemmer meg for hva jeg tror/vil /tenker den andre svarer?

Dette må jeg tenke mer på, det er ubehagelig for meg hvis det er tilfelle. Og nå kommer jeg jammen på at min fysikkforeleser, han var ekstrem sånn, lagde de rareste situasjoner fordi han plutselig mente å forstå en situasjon slik at noen skulle være frekke/morsomme mot han, han misforstod.

Huff kanskje dette er et annet asperger trekk ved meg.

Hvis ingen hjelper meg må jeg nok dermed spørre min psykiater om 9 dager, men egentlig er jo planen et annet tema så det var jammen dumt at jeg kom på dette nå.

Det er i slike situasjoner jeg forstår og sier til meg selv" Slutt nå å tulle, du har jammen meg asperger syndrom nok".

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

Noen sier det skal mye til for å sette diagnosen, og på en måte virker det sånn, i vertfall når den er satt av psykiater på univeritetssykehus m.fl.

Men derfor er det jeg personlig noen ganger lurer, for jeg er jo i kategorien trekk vil jeg si. Jeg diskuterte dette med en venn/mann som har asperger, han mente han hadde fått diagnosen mye på grunnlag av hva hans kone hadde sagt/samt overdrevet. Jeg merker litt det samme, min mann kan aspergerigjøre alt jeg sier og gjør. Nå takler jeg dette bedre enn jeg skjønner, sikkert pga av min psykiater som nettopp ikke gjør det. Min psykiater normaliggjør mere mitt tankemønster.

Dette innvirker ikke på min kjærlighet til min mann, jeg lar det mer gå inn det ene øret og ut det andre, jeg rusler dermed bort og lar han "føle" at nå var han jammen morsom. Så ler han for seg selv og har det veldig gøy. = jeg sprer glede.

Men i motsetning til min venn ser jeg at jeg har visse trekk og jeg er ikke så sykelig sta. Dessuten sier jeg unnskyld etter en stund det gjør jeg fordi jeg oppdager gjerne når det har gått en stund selv når jeg har vært urimelig, jeg må bare få tenkt gjennom saken på egenhånd.

Slik at jeg vet jammen ikke hva som skal til, men det er noen kjerneområder.

-særinteresser

-sosial klossethet

-bokstavelig forståelse

-lange monologer

-lange mail

-særegen tankegang

-pluss mye mer, se wikipedia

Jeg har jammen det jeg nevnte ovenfor, men den sosiale klossetheten er blitt bedre nå som jeg gjennom år har jobbet med den. Jeg har løst det ved å være mere tysk i min kommunikasjon, dvs tydelig, formell, alltid håndhilse, osv...for mennesker i Norge er alle like usikre på når man skal håndhilse sa min psykiater, løsning: Jeg håndhilser alltid! (noen mener jeg gjør det for hardt, men det er min psykiater helt uenig i slik at jeg stoler mer på min psykiater) Og har setningene klare før et møte; Ex, "God Dag ja nå var det lenge siden sist jeg så deg" osv..(selvfølgelig hvis det var lenge siden) mye av dette tullpratet kan man selv tenke ut på forhånd og det hender man også treffer en sjelevenn som liker å snakke om noe interessant. Jeg er nemmelig ikke så ufleksibel og jeg lytter til andre, selv om min mann sier jeg iblant hører helt feil. Det siste er merkelig for vi vet ikke hva det skyldes. Min mann sier det virker som jeg selv tenker på noe og ikke helt egentlig hører på hva den andre sier, som om jeg har bestemt meg for hva jeg tror vedkommende sier før personen sier det. Det kan jeg ikke skjønne?

Jeg har alltid lurt litt på hva det er med ei mor og hennes sønn. Asperger kan stemme. Det er også en i deres nære familie som er sterkt angrepet av autisme.

[cathlin]

Takk, nei jeg har nok ikke det, men det er en del ting som stemmer på et par andre, men så er det andre ting igjen som overhodet ikke stemmer.

Faren med å dole for mye er at man begynner å diagnosere "hele" omgangskretsen sin:-) Må slutte med det.

''Må slutte med det.''

Ja!