Å være i forhold når man er psyk

[tjohei]

Synes det er en utfordring. Føler at jeg trenger en snill person som ikke er for tøff med meg. Sårbarheten gjør at jeg vurderer å bli singel igjen. Takler ikke bli kritisert for ting som jeg synes er vanskelig å endre på. Hvordan greier dere andre det?

[Gjest izibel]

Hva er det han kritiserer deg for, og hvordan er han hard?

[Gjest winda]

Lær deg å ta kritikk for det det er. Ikke ta det personlig. Du er den du er uansett hva folk sier og mener om deg.

Jeg veldger å ta kritikk positivt hvis dette er sagt på en fin måte. Det er slik jeg kan endre på ting. Jeg føler meg også tryggere når folk sier det de mener til meg. Selvsagt hvis dette er godt ment. Er det ment for å såre så kan jeg være veldig stygg i min munn selv innimellom...da tenker jeg at han skal for f... ikke knekke meg. Never more!

[tjohei]

Hva er det han kritiserer deg for, og hvordan er han hard?

Jeg er passiv og lite initiativrik, reservert og tilbaketrukket, har ikke selvdisiplin, er ikke flink til å spare penger, greier ikke å slanke meg, svarer feil på spørsmål som jeg burde vite, sier dumme ting. Han hadde ikke trodd at jeg var så far out som han sier. Ble så lei igår at jeg begynte å grine. Vet ikke hvordan jeg skal takle det. Har sagt at jeg ikke vil bli en hakkekylling. Han har sagt at han skal skjerpe seg. Vi har nå to uker pause i forholdet.

[Gjest smuldre]

Jeg fikk det mye bedre med meg selv etter jeg ble singel. Da fikk jeg endelig tid til å fokusere kun på meg selv. Jeg slapp å høre negativ respons på tullette ting, men som gjorde dagen min lei. Vurder forholdet ditt under ett. Er det såpass mye bra at det er verdt å fortsette? Eller føler du ting er generelt dårlige og at den negative stemningen og kommentarene er det som virkelig drar det hele ned i gjørma? Hører man negative kommentarer hver dag blir man negativ selv også. Hjemmet ditt er et sted der du skal kunne hente energi og påfyll. Velg selv hvordan du vil ha det.

[Gjest izibel]

Jeg er passiv og lite initiativrik, reservert og tilbaketrukket, har ikke selvdisiplin, er ikke flink til å spare penger, greier ikke å slanke meg, svarer feil på spørsmål som jeg burde vite, sier dumme ting. Han hadde ikke trodd at jeg var så far out som han sier. Ble så lei igår at jeg begynte å grine. Vet ikke hvordan jeg skal takle det. Har sagt at jeg ikke vil bli en hakkekylling. Han har sagt at han skal skjerpe seg. Vi har nå to uker pause i forholdet.

Kanskje like greit med pause i forholdet. Virker ikke som typens om forstår så mye han der, uten at jeg skal si jeg kjenner han. Uff...håper virkelig du finner deg en forståelsesfull type snart..

[Gjest winda]

Jeg er passiv og lite initiativrik, reservert og tilbaketrukket, har ikke selvdisiplin, er ikke flink til å spare penger, greier ikke å slanke meg, svarer feil på spørsmål som jeg burde vite, sier dumme ting. Han hadde ikke trodd at jeg var så far out som han sier. Ble så lei igår at jeg begynte å grine. Vet ikke hvordan jeg skal takle det. Har sagt at jeg ikke vil bli en hakkekylling. Han har sagt at han skal skjerpe seg. Vi har nå to uker pause i forholdet.

Han der hadde jeg vurdert å være meget lenge borte fra, helst forever. Du sier bare ikke sånne ting til noen. Det er ikke deg det er noe galt med, men han. Virker ubrukbar!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er passiv og lite initiativrik, reservert og tilbaketrukket, har ikke selvdisiplin, er ikke flink til å spare penger, greier ikke å slanke meg, svarer feil på spørsmål som jeg burde vite, sier dumme ting. Han hadde ikke trodd at jeg var så far out som han sier. Ble så lei igår at jeg begynte å grine. Vet ikke hvordan jeg skal takle det. Har sagt at jeg ikke vil bli en hakkekylling. Han har sagt at han skal skjerpe seg. Vi har nå to uker pause i forholdet.

En kan velge å fokusere på sykdom. En kan også se det som ulike personlighetstyper som vil få det vanskelig i et forhold. Uavhengig av sykdom er dere kanskje ikke de rette for hverandre i et forhold over tid.

[Gjest "Gi aldri opp"]

''Synes det er en utfordring. Føler at jeg trenger en snill person som ikke er for tøff med meg. Sårbarheten gjør at jeg vurderer å bli singel igjen. Takler ikke bli kritisert for ting som jeg synes er vanskelig å endre på. Hvordan greier dere andre det?''

Jeg har hatt det som deg...Måtte vurdere forholdet og meg selv i hvordan jeg hadde det,-og eventellt hvordan jeg kunne få det som singel...

Jeg var svært sårbar...og ønsket bare å flykte unna ved enhver negativ opplevelse i forholdet...

Jeg valgte å bli fordi jeg kjente at det var dette her som trengtes til at jeg ble sterk...

Jeg gikk mot problemene i stedet for å flykte fra dem.

Det har vært noen tøffe år...men jeg har blitt sterkere. Dette hadde jeg ikke klart hvis jeg hadde valgt å flykte unna...

Jeg har blitt sterkere som enkeltperson og tåler nå adskillig mer av negativ motbør...

Det har vært verd "kampen"...selv om det har vært en slitsomt...

Hadde jeg flyktet fra det negative...så hadde jeg ennå vært svak både mot partneren og resten av samfunnet...

[Madelenemie]

Hei!

Jeg tror man må begynne å høre etter. Høre med ørene og ikke tenke selv hva man tror den andre sier. Hører man feil, må man straks innse at den andre vet best hva den sa.

For min del startet det der. Jeg startet med å høre på min psykiater som sa, "Hør på din mann" så hørte jeg på han også fikk vi et mye bedre forhold. Faktisk så enkelt var det.

Den man lever med vil en jo alt godt, når den veileder bør man tenke på det ikke som kritikk, men rett og slett som noe som er godt ment.

Det er ikke alltid lett å bli motsagt, men andre mennesker inkludert våre livsledsagere har jo mye fornuftig å bidra med slik at dette starter vel med å høre, for så videre kommer kommunikasjon, samarbeide, avtaler, idéutveksling, og mer forståelse og kjærlighet for hverandre vil vokse frem.

[100%ull]

Hei!

Jeg tror man må begynne å høre etter. Høre med ørene og ikke tenke selv hva man tror den andre sier. Hører man feil, må man straks innse at den andre vet best hva den sa.

For min del startet det der. Jeg startet med å høre på min psykiater som sa, "Hør på din mann" så hørte jeg på han også fikk vi et mye bedre forhold. Faktisk så enkelt var det.

Den man lever med vil en jo alt godt, når den veileder bør man tenke på det ikke som kritikk, men rett og slett som noe som er godt ment.

Det er ikke alltid lett å bli motsagt, men andre mennesker inkludert våre livsledsagere har jo mye fornuftig å bidra med slik at dette starter vel med å høre, for så videre kommer kommunikasjon, samarbeide, avtaler, idéutveksling, og mer forståelse og kjærlighet for hverandre vil vokse frem.

Godt sagt

[PieLill]

Jeg er passiv og lite initiativrik, reservert og tilbaketrukket, har ikke selvdisiplin, er ikke flink til å spare penger, greier ikke å slanke meg, svarer feil på spørsmål som jeg burde vite, sier dumme ting. Han hadde ikke trodd at jeg var så far out som han sier. Ble så lei igår at jeg begynte å grine. Vet ikke hvordan jeg skal takle det. Har sagt at jeg ikke vil bli en hakkekylling. Han har sagt at han skal skjerpe seg. Vi har nå to uker pause i forholdet.

Det du beskriver her høres ikke ut som særlig konstruktiv og saklig kritikk. Hvor godt tror du egentlig dere passer sammen, psykdom eller ikke?

Kanskje like greit å gjøre den pausen permanent?

mvh

[tjohei]

Kanskje like greit med pause i forholdet. Virker ikke som typens om forstår så mye han der, uten at jeg skal si jeg kjenner han. Uff...håper virkelig du finner deg en forståelsesfull type snart..

Han sliter selv, er bipolar, og vet hvordan det er å være deprimert, men til tross for dette er han ikke mer empatisk ovenfor meg ennå jeg forteller hvor vanskelig jeg har det. Det virker som om han irriterer seg over mine svakheter og det jeg sliter med. Det gjør det verre for meg. Synes selv jeg er tolerant ovenfor han. Jeg er ikke typen til å kritisere folk. Jeg orker ikke en hakkekultur hvor man hele tiden må slenge med skjeften og ta igjen, alternativt er å måtte bli som han vil at jeg skal være. Vet ikke om det er riktig heller. Han sier han synes det er vanskelig å være overlegen meg på alle områder. Synes det blir for arrogant og ekkelt.

[Gjest det gjør du]

Han sliter selv, er bipolar, og vet hvordan det er å være deprimert, men til tross for dette er han ikke mer empatisk ovenfor meg ennå jeg forteller hvor vanskelig jeg har det. Det virker som om han irriterer seg over mine svakheter og det jeg sliter med. Det gjør det verre for meg. Synes selv jeg er tolerant ovenfor han. Jeg er ikke typen til å kritisere folk. Jeg orker ikke en hakkekultur hvor man hele tiden må slenge med skjeften og ta igjen, alternativt er å måtte bli som han vil at jeg skal være. Vet ikke om det er riktig heller. Han sier han synes det er vanskelig å være overlegen meg på alle områder. Synes det blir for arrogant og ekkelt.

Men herregud da jente, dette er det da ikke noen god fremtid i!

Har du tenkt å ta til takke med en slik "kjærlighet"? Lev heller alene, og vent på noe helt annet.

Du fortjener bedre enn som så.

[tjohei]

Hei!

Jeg tror man må begynne å høre etter. Høre med ørene og ikke tenke selv hva man tror den andre sier. Hører man feil, må man straks innse at den andre vet best hva den sa.

For min del startet det der. Jeg startet med å høre på min psykiater som sa, "Hør på din mann" så hørte jeg på han også fikk vi et mye bedre forhold. Faktisk så enkelt var det.

Den man lever med vil en jo alt godt, når den veileder bør man tenke på det ikke som kritikk, men rett og slett som noe som er godt ment.

Det er ikke alltid lett å bli motsagt, men andre mennesker inkludert våre livsledsagere har jo mye fornuftig å bidra med slik at dette starter vel med å høre, for så videre kommer kommunikasjon, samarbeide, avtaler, idéutveksling, og mer forståelse og kjærlighet for hverandre vil vokse frem.

Det vil vel si at jeg må bli slik at han ikke irriterer seg over meg. Er det riktig da? Man bør vel slanke seg fordi man selv vil det og ikke for andre? Man må ønske å jobbe med problemer fordi man selv vil og har overskudd til det, ikke for å please andre?

[tjohei]

Men herregud da jente, dette er det da ikke noen god fremtid i!

Har du tenkt å ta til takke med en slik "kjærlighet"? Lev heller alene, og vent på noe helt annet.

Du fortjener bedre enn som så.

Ja, synes jeg fortjener bedre. Har allerede fått det bedre nå som vi har pause. Koser meg i eget selskap og gjør ting som jeg liker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det vil vel si at jeg må bli slik at han ikke irriterer seg over meg. Er det riktig da? Man bør vel slanke seg fordi man selv vil det og ikke for andre? Man må ønske å jobbe med problemer fordi man selv vil og har overskudd til det, ikke for å please andre?

I et forhold bestreber en seg vel også på å tilfredsstille noen av partnerens ønsker?

[tjohei]

I et forhold bestreber en seg vel også på å tilfredsstille noen av partnerens ønsker?

Hvis de også er ens egne ønsker eller hvis man synes det er rettferdig. Selv om man er i forhold skal man få lov til å være selvstendig og gjøre ting for sin egen del. Jeg er veldig opptatt av å gjøre ting som er riktig for meg og ikke la meg bestemme av andre. Jeg liker heller ikke at andre blander seg inn i mitt private område som går på sparing eller slanking.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis de også er ens egne ønsker eller hvis man synes det er rettferdig. Selv om man er i forhold skal man få lov til å være selvstendig og gjøre ting for sin egen del. Jeg er veldig opptatt av å gjøre ting som er riktig for meg og ikke la meg bestemme av andre. Jeg liker heller ikke at andre blander seg inn i mitt private område som går på sparing eller slanking.

Ja, da forstår jeg at du får problemer i forhold.

[tjohei]

Ja, da forstår jeg at du får problemer i forhold.

Jeg er ikke gift med personen og føler derfor ikke at jeg har en plikt til å imøtekomme hans ønsker. Vi har ikke felles økonomi. Vi bor ikke sammen, men er bare kjærester. En stor forskjell. Uansett mener jeg at man ikke skal kvele hverandre i et forhold, men sette hverandre fri, la den andre gjøre det som er riktig for han eller henne. Det blir feil å gjøre ting bare fordi den andre vil det.