Å være i forhold når man er psyk

[Gjest verinoca]

Han sliter selv, er bipolar, og vet hvordan det er å være deprimert, men til tross for dette er han ikke mer empatisk ovenfor meg ennå jeg forteller hvor vanskelig jeg har det. Det virker som om han irriterer seg over mine svakheter og det jeg sliter med. Det gjør det verre for meg. Synes selv jeg er tolerant ovenfor han. Jeg er ikke typen til å kritisere folk. Jeg orker ikke en hakkekultur hvor man hele tiden må slenge med skjeften og ta igjen, alternativt er å måtte bli som han vil at jeg skal være. Vet ikke om det er riktig heller. Han sier han synes det er vanskelig å være overlegen meg på alle områder. Synes det blir for arrogant og ekkelt.

''Han sier han synes det er vanskelig å være overlegen meg på alle områder''

Ja, det er utrolig arrogant, hvis han sier dette. Og med en slik innstilling vil jeg si det virker poengløst å skulle satse på et forhold. Man skal være likeverdige, man skal beundre hverandre, ellers er det vel ikke noen grunn til å være sammen.

Støtter de andre i at denne pausen burde du gjøre permanent, han er nok ikke spesielt bra for selvtilitten din..

[Madelenemie]

Hvis de også er ens egne ønsker eller hvis man synes det er rettferdig. Selv om man er i forhold skal man få lov til å være selvstendig og gjøre ting for sin egen del. Jeg er veldig opptatt av å gjøre ting som er riktig for meg og ikke la meg bestemme av andre. Jeg liker heller ikke at andre blander seg inn i mitt private område som går på sparing eller slanking.

Hei!

Man skal nettopp ikke alltid gjøre ting i et forhold kun til sine egne behov, da vil ikke et forhold fungere.

Jeg har feks en helt annen måte å vise kjærlighet på enn min mann, jeg kan ikke bare si hvis ting ikke fungerer for han at jeg nekter å se hans behov. Vi må komme til en felles enighet som ivaretar begges behov. I vårt forhold er det skjevt og vel mye jeg som står i fokus, men jeg jobber aktivt med saken; Møte min manns behov i den grad jeg kan klare.

Jeg leser og snakker med min psykiater om hvorfor feks romantikk er en måte å vise kjærlighet på, hva er fenomenet romantikk, vi går nokså teoretisk til verks, men det jeg forstår er det lettere å gjøre noe med. Jeg blir nok ingen romantiker som min mann, men jeg trenger ikke drepe all glede hos han ved å begynne å ramse opp hvilke ulike bakterier man overfører ved et tungekyss, jeg må lære meg å se ting fra hans side/ møte han på hans følelser. Uten å kalle kjærlighetens språk for systemer, det er meg, men jeg elsker min mann og vil jo ikke såre han, da må jeg nettopp lytte til det han forteller meg, på godt og vondt.

Nå leser jeg en bok om de 5 måtene å vise kjærlighet på. Min mann trenger ikke lese en slik bok, han har det i seg, men hans savn driver meg til å gjøre ting jeg ikke utfra mitt behov ville gjort, men utfra det faktum at jeg vil leve med han,elske han, lære hans språk for å møte hans savn, behov, lengsler så leser jeg denne boken jeg ellers ikke ville valgt. Bare det gleder han.

[Gjest synes jeg]

Hei!

Man skal nettopp ikke alltid gjøre ting i et forhold kun til sine egne behov, da vil ikke et forhold fungere.

Jeg har feks en helt annen måte å vise kjærlighet på enn min mann, jeg kan ikke bare si hvis ting ikke fungerer for han at jeg nekter å se hans behov. Vi må komme til en felles enighet som ivaretar begges behov. I vårt forhold er det skjevt og vel mye jeg som står i fokus, men jeg jobber aktivt med saken; Møte min manns behov i den grad jeg kan klare.

Jeg leser og snakker med min psykiater om hvorfor feks romantikk er en måte å vise kjærlighet på, hva er fenomenet romantikk, vi går nokså teoretisk til verks, men det jeg forstår er det lettere å gjøre noe med. Jeg blir nok ingen romantiker som min mann, men jeg trenger ikke drepe all glede hos han ved å begynne å ramse opp hvilke ulike bakterier man overfører ved et tungekyss, jeg må lære meg å se ting fra hans side/ møte han på hans følelser. Uten å kalle kjærlighetens språk for systemer, det er meg, men jeg elsker min mann og vil jo ikke såre han, da må jeg nettopp lytte til det han forteller meg, på godt og vondt.

Nå leser jeg en bok om de 5 måtene å vise kjærlighet på. Min mann trenger ikke lese en slik bok, han har det i seg, men hans savn driver meg til å gjøre ting jeg ikke utfra mitt behov ville gjort, men utfra det faktum at jeg vil leve med han,elske han, lære hans språk for å møte hans savn, behov, lengsler så leser jeg denne boken jeg ellers ikke ville valgt. Bare det gleder han.

Det var et nydelig innlegg fra deg:o)

[Madelenemie]

Det vil vel si at jeg må bli slik at han ikke irriterer seg over meg. Er det riktig da? Man bør vel slanke seg fordi man selv vil det og ikke for andre? Man må ønske å jobbe med problemer fordi man selv vil og har overskudd til det, ikke for å please andre?

Hei!

Til og med slanke seg kan man og bør man gjøre for sin livsledsager, enten det er kjæreste eller ektefelle.

Min mann spiller mye tennis fordi jeg har bemerket at han har begynt å få mage. Jeg syns nettopp det er riktig å ta slike hensyn også. Jeg tuller med han, men han vil jo nettopp at jeg skal synes han er attraktiv så da gjør han dette med glede. For meg handler det mer om helse enn om en bitteliten mage.

[Madelenemie]

Det var et nydelig innlegg fra deg:o)

[Gjest TheVisitor]

Hei!

Man skal nettopp ikke alltid gjøre ting i et forhold kun til sine egne behov, da vil ikke et forhold fungere.

Jeg har feks en helt annen måte å vise kjærlighet på enn min mann, jeg kan ikke bare si hvis ting ikke fungerer for han at jeg nekter å se hans behov. Vi må komme til en felles enighet som ivaretar begges behov. I vårt forhold er det skjevt og vel mye jeg som står i fokus, men jeg jobber aktivt med saken; Møte min manns behov i den grad jeg kan klare.

Jeg leser og snakker med min psykiater om hvorfor feks romantikk er en måte å vise kjærlighet på, hva er fenomenet romantikk, vi går nokså teoretisk til verks, men det jeg forstår er det lettere å gjøre noe med. Jeg blir nok ingen romantiker som min mann, men jeg trenger ikke drepe all glede hos han ved å begynne å ramse opp hvilke ulike bakterier man overfører ved et tungekyss, jeg må lære meg å se ting fra hans side/ møte han på hans følelser. Uten å kalle kjærlighetens språk for systemer, det er meg, men jeg elsker min mann og vil jo ikke såre han, da må jeg nettopp lytte til det han forteller meg, på godt og vondt.

Nå leser jeg en bok om de 5 måtene å vise kjærlighet på. Min mann trenger ikke lese en slik bok, han har det i seg, men hans savn driver meg til å gjøre ting jeg ikke utfra mitt behov ville gjort, men utfra det faktum at jeg vil leve med han,elske han, lære hans språk for å møte hans savn, behov, lengsler så leser jeg denne boken jeg ellers ikke ville valgt. Bare det gleder han.

Helt enig.

Innlegget ditt beveget meg virkelig. Det er også utrolig flott å lese at du klarer å få et godt samliv med mannen din. Selv om diagnosen gir deg utfordringer er den også med på å gjøre deg til den du er. En unik person som blir elsket høyt av sin mann.

[tjohei]

Hei!

Til og med slanke seg kan man og bør man gjøre for sin livsledsager, enten det er kjæreste eller ektefelle.

Min mann spiller mye tennis fordi jeg har bemerket at han har begynt å få mage. Jeg syns nettopp det er riktig å ta slike hensyn også. Jeg tuller med han, men han vil jo nettopp at jeg skal synes han er attraktiv så da gjør han dette med glede. For meg handler det mer om helse enn om en bitteliten mage.

Han liker meg som jeg er, men jeg ønsker å slanke meg, men har problemer med å gjennomføre det i praksis fordi jeg føler meg avhengig av søtsaker.

[tjohei]

''Han sier han synes det er vanskelig å være overlegen meg på alle områder''

Ja, det er utrolig arrogant, hvis han sier dette. Og med en slik innstilling vil jeg si det virker poengløst å skulle satse på et forhold. Man skal være likeverdige, man skal beundre hverandre, ellers er det vel ikke noen grunn til å være sammen.

Støtter de andre i at denne pausen burde du gjøre permanent, han er nok ikke spesielt bra for selvtilitten din..

Synes det er vanskelig å finne den rette, men det er jo klart bedre å være singel enn å føle at man blir dratt ned. De snille mennene kan jo virke kjedelige særlig hvis de er passive og innesluttede/tause.

[Madelenemie]

Helt enig.

Innlegget ditt beveget meg virkelig. Det er også utrolig flott å lese at du klarer å få et godt samliv med mannen din. Selv om diagnosen gir deg utfordringer er den også med på å gjøre deg til den du er. En unik person som blir elsket høyt av sin mann.

Ja jeg blir elsket:)

[Gjest izibel]

Han sliter selv, er bipolar, og vet hvordan det er å være deprimert, men til tross for dette er han ikke mer empatisk ovenfor meg ennå jeg forteller hvor vanskelig jeg har det. Det virker som om han irriterer seg over mine svakheter og det jeg sliter med. Det gjør det verre for meg. Synes selv jeg er tolerant ovenfor han. Jeg er ikke typen til å kritisere folk. Jeg orker ikke en hakkekultur hvor man hele tiden må slenge med skjeften og ta igjen, alternativt er å måtte bli som han vil at jeg skal være. Vet ikke om det er riktig heller. Han sier han synes det er vanskelig å være overlegen meg på alle områder. Synes det blir for arrogant og ekkelt.

Ja jeg er enig med din vurdering i dette. Kan jo hende han gjenkjenner sine "svakheter" i deg og hakker på deg, i stedet for å gjøre noe med seg selv? Hvem vet, jeg bare tipper, for jeg kjenner jo han ikke. Men det virker ikke som et sunt forhold for deg, du trenger en som er empatisk og viser deg omsorg slik situasjonen din er i dag. Du sliter nok med deg selv, og trenger støtte og oppbakking, ikke det motsatte. Jeg mener du skal si disse tinga til han. Godtar han det ikke, så får du heller vurdere å avslutte forholdet. Jeg unner deg ikke dette. Noen ganger må en bruke tid på å vurdere hva som er riktig. En to ukers pause høres fornuftig ut. Kanskje du kan konfrontere han med disse tinga, og hvis han ikke hører så forlenger du pausen eller gjør det slutt?

[Gjest izibel]

Det vil vel si at jeg må bli slik at han ikke irriterer seg over meg. Er det riktig da? Man bør vel slanke seg fordi man selv vil det og ikke for andre? Man må ønske å jobbe med problemer fordi man selv vil og har overskudd til det, ikke for å please andre?

Jeg mener du skal ikke gjøre noe for å please andre. Det du evt skal gjøre, skal du gjøre for din egen del.

[Gjest izibel]

Ja, synes jeg fortjener bedre. Har allerede fått det bedre nå som vi har pause. Koser meg i eget selskap og gjør ting som jeg liker.

Flott! Si dette til han og konfronter han med det han har sagt til deg. Så kan han gjerne få en pekepinn på at du meget gjerne hadde klart deg uten han. Så kanskje han kan gå i tenkeboksa ei stund.

[tjohei]

Ja jeg er enig med din vurdering i dette. Kan jo hende han gjenkjenner sine "svakheter" i deg og hakker på deg, i stedet for å gjøre noe med seg selv? Hvem vet, jeg bare tipper, for jeg kjenner jo han ikke. Men det virker ikke som et sunt forhold for deg, du trenger en som er empatisk og viser deg omsorg slik situasjonen din er i dag. Du sliter nok med deg selv, og trenger støtte og oppbakking, ikke det motsatte. Jeg mener du skal si disse tinga til han. Godtar han det ikke, så får du heller vurdere å avslutte forholdet. Jeg unner deg ikke dette. Noen ganger må en bruke tid på å vurdere hva som er riktig. En to ukers pause høres fornuftig ut. Kanskje du kan konfrontere han med disse tinga, og hvis han ikke hører så forlenger du pausen eller gjør det slutt?

Jeg har skrevet det til han i en mail og sagt det tidligere også, for vi har vært igjennom det samme tidligere hvor han irriterer seg over mine svakheter. Hvis det ikke blir bedre, er det bedre å være venner.

[Gjest izibel]

Jeg har skrevet det til han i en mail og sagt det tidligere også, for vi har vært igjennom det samme tidligere hvor han irriterer seg over mine svakheter. Hvis det ikke blir bedre, er det bedre å være venner.

Ja da tror jeg du får si rett ut til han at det er slutt om han ikke skjerper seg. Kort og godt. Sånn oppførsel hadde i allefall ikke jeg funnet meg i, kjæreste eller ei.

[PieLill]

Det vil vel si at jeg må bli slik at han ikke irriterer seg over meg. Er det riktig da? Man bør vel slanke seg fordi man selv vil det og ikke for andre? Man må ønske å jobbe med problemer fordi man selv vil og har overskudd til det, ikke for å please andre?

Når man er i et forhold vil det man gjør i større eller mindre grad påvirke den andre.

Selvfølgelig skal man også gjøre ting for å gjøre den andre glad, skal ha det bra og forholdet fungere. At man skal ha det bra sammen.

Økonomi er et eksempel på et område der man ikke kan kreve å kjøre sitt eget løp. Økonomisk vettløshet bør alltid være en soloøvelse. De som vil spille hassard med sin økonomi, bør holde andre så langt fra livet at ikke de også blir skadelidende.

Det er en verden av forskjell på å selvutslettende lydighet til den andres ønsker, behov og krav og en sunn imøtekommenhet for å treffe et menneske man bryr seg om på halvveien.

Skal man ha plass til et annet menneske i litet sitt, er man ille tvunget til å rydde unna noe av seg selv. Ellers blir det bare rom til selv og ego.

Nære relasjoner, parforhold især, krever at man gir opp noe av sitt eget for å vinne noe som er bedre.

mvh