Gjest Fra Dagens Medisin Skrevet 6. oktober 2010 Skrevet 6. oktober 2010 http://www.dagensmedisin.no/debatt/2010/10/02/behover-vi-antidepressiva/index.xml NHD har du en kommentar? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. oktober 2010 Skrevet 6. oktober 2010 Nå skal jeg for en gangs skyld ikke henvise til vitenskapen, men til min egen 27 år lange kliniske praksis derav 10 år i fullstilling i en poliklinikk. Det har skjedd tre store fremskritt som totalt har endret min arbeidsituasjon på denne tiden: 1. Jeg fikk mobiltelefon. Med vakt hvert 3. døgn, ble livet mitt et helt annet. 2. Innføring av elektronisk pasientjournal og digital diktering. De halverte tiden jeg bruker til dokumentasjon samt forbedret kvaliteten på denne. 3. Seroxat. To av tre pasienter i poliklinikken hadde depresjoner. Plutselig hadde vi et middel som raskt ga bedring, hadde moderate bivirkninger og som lot seg bruke i terapeutiske doser uten å være giftig og dermed ubrukelig for suicidale. Jeg oppfatter min kollegas utsagn som siste krampetrekning fra en fobigått og faglig utdatert psykodynamiker. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 6. oktober 2010 Skrevet 6. oktober 2010 Jeg får lyst til å slutte med ad når jeg leser slike innlegg. Vil ha de gode følelsene tilbake (ikke de negative) Men et svar fra NHD tidligere der han skriver at vi kan bli resistente for medisinene ved stadige seponeringer, så ble jeg litt skremt fra å prøve igjen. 0 Siter
Gjest Fra Dagens Medisin Skrevet 6. oktober 2010 Skrevet 6. oktober 2010 Jeg får lyst til å slutte med ad når jeg leser slike innlegg. Vil ha de gode følelsene tilbake (ikke de negative) Men et svar fra NHD tidligere der han skriver at vi kan bli resistente for medisinene ved stadige seponeringer, så ble jeg litt skremt fra å prøve igjen. Jeg er tvert imot. Har veldig lite lyst til å seponere. Prøvde å minske dosen for en del år siden og da ble jeg dårlig. Og da reduserte jeg etter råd fra DPS. 0 Siter
Gjest Fra Dagens Medisin Skrevet 6. oktober 2010 Skrevet 6. oktober 2010 Nå skal jeg for en gangs skyld ikke henvise til vitenskapen, men til min egen 27 år lange kliniske praksis derav 10 år i fullstilling i en poliklinikk. Det har skjedd tre store fremskritt som totalt har endret min arbeidsituasjon på denne tiden: 1. Jeg fikk mobiltelefon. Med vakt hvert 3. døgn, ble livet mitt et helt annet. 2. Innføring av elektronisk pasientjournal og digital diktering. De halverte tiden jeg bruker til dokumentasjon samt forbedret kvaliteten på denne. 3. Seroxat. To av tre pasienter i poliklinikken hadde depresjoner. Plutselig hadde vi et middel som raskt ga bedring, hadde moderate bivirkninger og som lot seg bruke i terapeutiske doser uten å være giftig og dermed ubrukelig for suicidale. Jeg oppfatter min kollegas utsagn som siste krampetrekning fra en fobigått og faglig utdatert psykodynamiker. Nå er jo du psykiater og behandler antagelig de mest syke, de som virkelig trenger medisinen. Men hvordan er det hos fastlegene? Har de for lett for å skrive ut AD? Min erfaring er at jeg har veldig god hjelp av AD, at det fungerer men at det også er en del alvorlige bivirkninger. 0 Siter
Gjest TheVisitor Skrevet 6. oktober 2010 Skrevet 6. oktober 2010 Nå er jo du psykiater og behandler antagelig de mest syke, de som virkelig trenger medisinen. Men hvordan er det hos fastlegene? Har de for lett for å skrive ut AD? Min erfaring er at jeg har veldig god hjelp av AD, at det fungerer men at det også er en del alvorlige bivirkninger. Jeg har også fått god hjelp av det, Men samtidig som fokus har vært på aktivtet,terapi, mer sosialt liv etc. Hva som kom av ssri eller det "andre" er heller uklart. Jeg er blitt psykologisk avhengig av de uansett og ønsker ikke å slutte for er redd jeg da vil bli dårlig igjen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.