Dyr er gode

[Missimo]

''Vi startet denne diskusjonen med at dyr har følelser og du kverulerer på det. Så jeg må jo egentlig bare spørre hva er ditt poeng?''

Poenget er vel at det bare må kveruleres. Noen samler på frimerker, noen bygger modellfly, noen kverulerer.

Hehe..helt sant det ))

[Sør]

Jeg tror at katter har følelser og at eieren er så viktig for kattens overlevelse, at den gjør "alt" for å trøste eieren når man er syk eller lei seg..

Igjen, denne diskusjonen blir relativt meningsløs uten å definere hva man mener med "følelser", og uansett kan slik oppførsel som du nevner fremdeles være instinkter. Det er et instinkt å bli redd i noen situasjoner, og det er jo en følelse.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det er en forsker og professor som uttaler dette. Nå kan du dessverre ikke vri deg unna dette mer, Sør, beklager

Det er nok av dokumentasjon, hvis du ønsker det. Bare å google litt, så ser du at jeg har rett og du tar sørgelig feil. Sorry

Så du mener hvis jeg gadd å finne en forsker som var uenig i dette, på Google, så beviser det hva da?

Og nei, det beviser heller ikke det du påstår.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hva er egentlig poenget ditt da? Vi startet denne diskusjonen med at dyr har følelser og du kverulerer på det. Så jeg må jo egentlig bare spørre hva er ditt poeng? Jeg mener dyr helt ned til reptiler har visse former for følelser. Jeg har aldri påstått at dyr og mennesker har ekstakt SAMME følelsesregister. Men at dyr har følelser på linje med mennesker er det ikke tvil om. De kjenner glede, tristhet og smerte, sånn som vi gjør. Og kanskje føler de mer også. Så hva vil DU frem til Sør, ved å diskutere noe som egentlig er utdebatert??

1) Det var da vitterlig du som re-startet denne tråden.

2) Poenget er at det er enorme forskjeller, ikke bare mellom forskjellige dyrearter, men også mellom den mest avanserte dyrearten og mennesker (som jo også er en dyreart).

3) Hva er poenget med at dyr har følelser?

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg spurte DEG om dokumentasjon. Det er klart det er forskjell på et dyrs og menneskes hjerne, men jeg tror vi er mer like enn vi tror vi er

Det har jeg god erfaring i, etter mange år som dyreholder

Som sagt, forskjellen mellom dyrehjerner og menneskehjerner er for stort til å skrive om her, og da særlig hva det betyr.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Jeg tror at katter har følelser og at eieren er så viktig for kattens overlevelse, at den gjør "alt" for å trøste eieren når man er syk eller lei seg..

På den annen side..... Kattene mine overtok vi når de var 3 mnd gamle... De bodde hos et barnløst par som hadde dulla masse med dem (den ene fikk til og med tåteflaske fordi kattemor avviste den konstant). Ca en uke etter at vi overtok kattene kom de tidligere eierne på besøk, og vi var spente på kattenes reaksjoner.. De reagerte ingenting...... Lekte som før og var ikke opptatt av de tidligere eierne i det hele tatt. Katter er jo veldig stedbundne, så det er mulig de hadde reagert mer om vi hadde tatt dem med til det tidligere bostedet?

[Gjest Dyr er enkle]

Det tror jeg ikke. Instinkter og innlært oppførsel.

Hunder er ikke glade når man kommer hjem f.eks. De har instinktiv hilseadferd som vi som mennesker forsterker. Jeg har en hund som ikke reagerer når jeg kommer hjem, men når gubben kommer hjem blir han helt tullerusk. Eneste grunnen er at gubben kommer inn av døre med stemmen i fistel "er så glad for å se pappa'n sin, jaaaa sååå glad". Samtidig gjør han en masse bevegelser med kroppen. Bikkja går ut av sitt gode skinn.

Likevel er det meg hunden kommer til for trygghet hvis det er noe han ikke føler seg sikker på.

Jeg kan få nesten hvem som helst hund til å reagere på samme måte med meg. Betyr det at alle hunder er glad i meg eller er det noe jeg gjør som trigger oppførselen?

Hunden min finner seg også i alt katten vår gjør med den inne. De sover sammen og katten maler og "tråkker" på hunden, men sender vi dem ut samtidig blir katten kjapt til et bytte. Er ikke sikker på om hunden hadde latt katten komme levende fra det hvis han fikk tak i katta.

Veldig mange synes det er en helt uutholdelig tanke dyrene deres ikke er glad i dem på samme måte som vi er glade i andre mennesker. For meg er det nok at hunden min har det bra og trives hos meg.

[Gjest GPn]

Det tror jeg ikke. Instinkter og innlært oppførsel.

Hunder er ikke glade når man kommer hjem f.eks. De har instinktiv hilseadferd som vi som mennesker forsterker. Jeg har en hund som ikke reagerer når jeg kommer hjem, men når gubben kommer hjem blir han helt tullerusk. Eneste grunnen er at gubben kommer inn av døre med stemmen i fistel "er så glad for å se pappa'n sin, jaaaa sååå glad". Samtidig gjør han en masse bevegelser med kroppen. Bikkja går ut av sitt gode skinn.

Likevel er det meg hunden kommer til for trygghet hvis det er noe han ikke føler seg sikker på.

Jeg kan få nesten hvem som helst hund til å reagere på samme måte med meg. Betyr det at alle hunder er glad i meg eller er det noe jeg gjør som trigger oppførselen?

Hunden min finner seg også i alt katten vår gjør med den inne. De sover sammen og katten maler og "tråkker" på hunden, men sender vi dem ut samtidig blir katten kjapt til et bytte. Er ikke sikker på om hunden hadde latt katten komme levende fra det hvis han fikk tak i katta.

Veldig mange synes det er en helt uutholdelig tanke dyrene deres ikke er glad i dem på samme måte som vi er glade i andre mennesker. For meg er det nok at hunden min har det bra og trives hos meg.

Et befriende godt og saklig innlegg :-)

[Missimo]

På den annen side..... Kattene mine overtok vi når de var 3 mnd gamle... De bodde hos et barnløst par som hadde dulla masse med dem (den ene fikk til og med tåteflaske fordi kattemor avviste den konstant). Ca en uke etter at vi overtok kattene kom de tidligere eierne på besøk, og vi var spente på kattenes reaksjoner.. De reagerte ingenting...... Lekte som før og var ikke opptatt av de tidligere eierne i det hele tatt. Katter er jo veldig stedbundne, så det er mulig de hadde reagert mer om vi hadde tatt dem med til det tidligere bostedet?

Kanskje. Men det er vel sånn at katter ikke helt har tidsans og hukommelse som tilsier at de skulle reagere på noe sånt når de er så små og før de blir stedbundne? Men de kjenner eieren sin da, min katt er veldig selektiv og liker meg best av alle..hehe...jeg hadde katten min på kattepensjonat en hel måned en gang. Da jeg kom for å hente den, lyste den opp og ble helt i hundre!! Så katter kjenner eieren sin, det er jeg helt sikker på..men de kattene du overtok var nok så små den gang, at de ikke hadde knytta seg spesielt til eierene sine.

[Missimo]

Så du mener hvis jeg gadd å finne en forsker som var uenig i dette, på Google, så beviser det hva da?

Og nei, det beviser heller ikke det du påstår.

Med vennlig hilsen

Vet du hva sør, jeg gidder ikke å diskutere mer med deg. Dette er meningsløst å diskutere. Vi får være enige om å være uenige, eller hva vi nå enn er. Jeg synes det er hyggeligere å dele historiene mine med noen som forstår og som jeg kan gjenkjenne meg i. Jeg har ikke et stort behov for å kverulere sånn som du har. Så hvis du på død og liv vil "vinne" en diskusjon så får du bare innbille deg at du har gjort det da. Couldn´t care less

[200eek]

Nå er det jo opp til Missimo, som kommer med påstandene, å dokumentere dem, så lenge de er utenfor det som er "gjengs oppfatning".

Med vennlig hilsen

"Nå er det jo opp til Missimo, som kommer med påstandene, å dokumentere dem, så lenge de er utenfor det som er "gjengs oppfatning""

Nåja, "gjengs oppfatning"....du gaper høyt nå

Du sitter ikke med fasiten til alt vet du, og nei, folk trenger strengt tatt ikke måtte bevise ting gjennom livet bare fordi de tror på dem se...det skal være en lov og rett det å ha en mening og få lov å tro på dem

Så lenge en ikke krever at andre skal tro også - slik du har en tendens til å ville gjøre - så skal man ha lov å tro, mene, si høyt og leve happy med det....

Litt arrogant kan man si å kreve at folk må bevise alle ting man ikke har en tro på selv

[Sør]

"Nå er det jo opp til Missimo, som kommer med påstandene, å dokumentere dem, så lenge de er utenfor det som er "gjengs oppfatning""

Nåja, "gjengs oppfatning"....du gaper høyt nå

Du sitter ikke med fasiten til alt vet du, og nei, folk trenger strengt tatt ikke måtte bevise ting gjennom livet bare fordi de tror på dem se...det skal være en lov og rett det å ha en mening og få lov å tro på dem

Så lenge en ikke krever at andre skal tro også - slik du har en tendens til å ville gjøre - så skal man ha lov å tro, mene, si høyt og leve happy med det....

Litt arrogant kan man si å kreve at folk må bevise alle ting man ikke har en tro på selv

Man trenger ikke bevis for at epler faller ned, og ikke opp.

Med vennlig hilsen

[200eek]

Man trenger ikke bevis for at epler faller ned, og ikke opp.

Med vennlig hilsen

Du er udregelig sjølgod gammær`n *ler*

[Sør]

Du er udregelig sjølgod gammær`n *ler*

Det er egentlig greiere hvis man debatterer argumenter, forutsatt at man har dem! ;-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Vet du hva sør, jeg gidder ikke å diskutere mer med deg. Dette er meningsløst å diskutere. Vi får være enige om å være uenige, eller hva vi nå enn er. Jeg synes det er hyggeligere å dele historiene mine med noen som forstår og som jeg kan gjenkjenne meg i. Jeg har ikke et stort behov for å kverulere sånn som du har. Så hvis du på død og liv vil "vinne" en diskusjon så får du bare innbille deg at du har gjort det da. Couldn´t care less

Som sagt:

1) Det var du som gjenopplivet en "død" tråd, for å kverulere.

2) Ingen nekter deg å være uenig i hva du nå enn er uenig i. Det endrer ikke på at meningene av én forsker ikke er bevis for noe som helst (verken den ene eller andre veien).

[ShitDiddelyDo]

Hvilke "sanser" da?

Med vennlig hilsen

''Hvilke "sanser" da?''

De værer spøkelser. Det er noe alle som ser film vet. Hestene rabler og slenger rytteren av før de stikker av, og hundene bjeffer mot noe du ikke ser og gjemmer seg under bordet.

[Sør]

''Hvilke "sanser" da?''

De værer spøkelser. Det er noe alle som ser film vet. Hestene rabler og slenger rytteren av før de stikker av, og hundene bjeffer mot noe du ikke ser og gjemmer seg under bordet.

An answer as good as any! :-)

Med vennlig hilsen

[200eek]

Det er egentlig greiere hvis man debatterer argumenter, forutsatt at man har dem! ;-)

Med vennlig hilsen

Jeg debatterer ikke

[Gjest togli]

Kanskje. Men det er vel sånn at katter ikke helt har tidsans og hukommelse som tilsier at de skulle reagere på noe sånt når de er så små og før de blir stedbundne? Men de kjenner eieren sin da, min katt er veldig selektiv og liker meg best av alle..hehe...jeg hadde katten min på kattepensjonat en hel måned en gang. Da jeg kom for å hente den, lyste den opp og ble helt i hundre!! Så katter kjenner eieren sin, det er jeg helt sikker på..men de kattene du overtok var nok så små den gang, at de ikke hadde knytta seg spesielt til eierene sine.

Det er godt mulig

Den ene katten min nekter å gå inn i huset vårt når vi er på ferie og naboen slipper den inn..... Hun må rett og slett bære den inn i huset

[morsan]

Det tror jeg ikke. Instinkter og innlært oppførsel.

Hunder er ikke glade når man kommer hjem f.eks. De har instinktiv hilseadferd som vi som mennesker forsterker. Jeg har en hund som ikke reagerer når jeg kommer hjem, men når gubben kommer hjem blir han helt tullerusk. Eneste grunnen er at gubben kommer inn av døre med stemmen i fistel "er så glad for å se pappa'n sin, jaaaa sååå glad". Samtidig gjør han en masse bevegelser med kroppen. Bikkja går ut av sitt gode skinn.

Likevel er det meg hunden kommer til for trygghet hvis det er noe han ikke føler seg sikker på.

Jeg kan få nesten hvem som helst hund til å reagere på samme måte med meg. Betyr det at alle hunder er glad i meg eller er det noe jeg gjør som trigger oppførselen?

Hunden min finner seg også i alt katten vår gjør med den inne. De sover sammen og katten maler og "tråkker" på hunden, men sender vi dem ut samtidig blir katten kjapt til et bytte. Er ikke sikker på om hunden hadde latt katten komme levende fra det hvis han fikk tak i katta.

Veldig mange synes det er en helt uutholdelig tanke dyrene deres ikke er glad i dem på samme måte som vi er glade i andre mennesker. For meg er det nok at hunden min har det bra og trives hos meg.

''men når gubben kommer hjem blir han helt tullerusk. Eneste grunnen er at gubben kommer inn av døre med stemmen i fistel "er så glad for å se pappa'n sin, jaaaa sååå glad". Samtidig gjør han en masse bevegelser med kroppen. Bikkja går ut av sitt gode skinn.''

*he he* Men det er nå artig med hunder at de er såpass "ekspressive"! :-) Jeg tenkte på det da jeg hentet katten etter høstferie på pensjonat - ingen stor gjensynsglede å spore der, nei. Men hun mjauet da hun så meg, så hun kjente meg tydeligvis igjen .-)

'' For meg er det nok at hunden min har det bra og trives hos meg.''

Enig :-) Bortsett fra at vi p.t. har katt. For sønnen min er tanken om at pusen sikkert er ekstra glad i han en fin tanke, men jeg tenker at katten ikke er så opptatt av dette. Katten er ihvertfall ikke opptatt av å gjøre oss menneskene til lags!