Trygd og alvorlighetsgrad

[Gjest Forstår ikke systemet.]

Er det visse diagnoser som fører til at man kan få ung ufør?

En bekjent fikk avslag,han er bipolar. Er ikke det en alvorlig diagnose som tilsier trygd?

Forstår mindre og mindre av systemet. Og selv om det ikke er dokumentert,kan man ha vært syk før..vanskelig...

Hva er alvorlig nok?

Må en ha vært innlagt og gåt til psykolog hele livet?

[tjohei]

Ut fra det jeg har lest, går det på funksjonsnivå, ikke på diagnoser. Det finnes mennesker med alvorlige diagnoser som greier å jobbe og folk med lettere psykiske lidelser som ikke kan jobbe. Har hørt om schizofrene som har fått bra jobb i arbeidslivet.

[Gjest Forstår ikke systemet.]

Ut fra det jeg har lest, går det på funksjonsnivå, ikke på diagnoser. Det finnes mennesker med alvorlige diagnoser som greier å jobbe og folk med lettere psykiske lidelser som ikke kan jobbe. Har hørt om schizofrene som har fått bra jobb i arbeidslivet.

Er vel det det går på ja,men hvem skal bedømme det?

De går vel ut fra dokumetasjonen de har fått selvsagt, men psykologen mente bipolar var alvorlig nok det siden det er en livslang sykdom. Han som ikke forstår da sikkert.

[tjohei]

Er vel det det går på ja,men hvem skal bedømme det?

De går vel ut fra dokumetasjonen de har fått selvsagt, men psykologen mente bipolar var alvorlig nok det siden det er en livslang sykdom. Han som ikke forstår da sikkert.

Det finnes bipolare som fungerer i jobb. H*n må dokumentere at h*n ikke kan fungere i jobb. Dette er gjerne en lang prosess hvor man går igjennom en rekke tiltak gjennom nav. Man kan f.eks. bli vurdert og observert på en attføringsbedrift hvor de skriver hva de mener er best for vedkommende eller hva de mener vedkommende er i stand til.

[ShitDiddelyDo]

Som alvorlig nok regnes naturligvis en lidelse som gjør deg ute av stand til å delta i arbeidslivet. Det holder ikke å være psykisk syk. De fleste psykisk syke kan arbeide. Mange psykisk syke har sannsynligvis også godt av å arbeide.

[frosken]

Du tar opp to ulike forhold i ditt innlegg. En ting er hva som kvalifiserer for en evt. uføretrygd, en annen ting er hva som skal til for at man får såkalt ung-uførberegning. Hva er det din bekjente har fått avslag på?

[Gjest Forstår ikke systemet]

Du tar opp to ulike forhold i ditt innlegg. En ting er hva som kvalifiserer for en evt. uføretrygd, en annen ting er hva som skal til for at man får såkalt ung-uførberegning. Hva er det din bekjente har fått avslag på?

Avslag på ung ufør pga at det var ikke alvorlig nok diagnose, fikk det ikke skriftelig men pr tlf.

[Gjest Forstår ikke systemet]

Som alvorlig nok regnes naturligvis en lidelse som gjør deg ute av stand til å delta i arbeidslivet. Det holder ikke å være psykisk syk. De fleste psykisk syke kan arbeide. Mange psykisk syke har sannsynligvis også godt av å arbeide.

Men han har i tilegg belastninger i hverdagen, alene med sykt barn.

[Gjest Forstår ikke systemet]

Det finnes bipolare som fungerer i jobb. H*n må dokumentere at h*n ikke kan fungere i jobb. Dette er gjerne en lang prosess hvor man går igjennom en rekke tiltak gjennom nav. Man kan f.eks. bli vurdert og observert på en attføringsbedrift hvor de skriver hva de mener er best for vedkommende eller hva de mener vedkommende er i stand til.

Han har gått på attføring i mange år,prøvd å ta utdanning. Og tror han sammenligner meg med seg selv,jeg fikk ung ufør uten å be om det engang. Kan virke urettferdig.

[frosken]

Avslag på ung ufør pga at det var ikke alvorlig nok diagnose, fikk det ikke skriftelig men pr tlf.

Hvis du ser på regelverket http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/147660.cms, så vil du se at det skal svært mye til å få godkjent uføretrygd etter beregningsreglene for ung ufør. Det er også vesentlig strengere enn det var for en del år siden, slik at det er ikke gitt at behandlere kjenner til gjeldende regelverk.

Hvis din bekjente allikevel mener at h*n faller inn under de bestemmelser kvalifiserer til ung ufør, så bør h*n klage på vedtaket.

[frosken]

Men han har i tilegg belastninger i hverdagen, alene med sykt barn.

''Men han har i tilegg belastninger i hverdagen, alene med sykt barn.''

Dette skal ikke ha noen betydning i forbindelse med søknad om uføretrygd med eller uten ung ufør beregning

[tjohei]

Han har gått på attføring i mange år,prøvd å ta utdanning. Og tror han sammenligner meg med seg selv,jeg fikk ung ufør uten å be om det engang. Kan virke urettferdig.

Det har stått skrevet i avisen at folk har fått uføretrygd uten å ha vært i behandling en gang. Det er lovbrudd.

[Gjest Forstår ikke systemet]

''Men han har i tilegg belastninger i hverdagen, alene med sykt barn.''

Dette skal ikke ha noen betydning i forbindelse med søknad om uføretrygd med eller uten ung ufør beregning

Neivel, men det bør det ha. Har selv sykt barn, kan fortelle deg at det har gitt meg store utfordringer. Det finnes ikke hjelp å få, så alt har falt på meg. Kunne lagt ut om det, men velger å ikke gjøre det. En kan bli syk av bare det, å ha barn med ekstra behov...og når en i tilegg er syk selv. Prøv det den som vil! I tilegg er systemet (jeg har vært borti i) helt på trynet, masse amatører som ikke skjønner bæret. Flere av dem har gjort meg sykere ved å trykke meg ned i dritten, noen liker å sparke når folk ligger nede.

Men nok om det, jeg lever fremdeles og vi har det bedre enn noen gang. Tror også det kan bli enda bedre, utrolig hva det har å si å ha de rette folka rundt seg...

[Gjest Forstår ikke systemet]

Det har stått skrevet i avisen at folk har fått uføretrygd uten å ha vært i behandling en gang. Det er lovbrudd.

Er det jeg mener, forstår ikke systemet. Er ikke noe system på det,bare surr. Jeg har iallefall gjort mitt og mere til før jeg fikk trygd, har ikke dårlig samvittighet.

[tjohei]

Er det jeg mener, forstår ikke systemet. Er ikke noe system på det,bare surr. Jeg har iallefall gjort mitt og mere til før jeg fikk trygd, har ikke dårlig samvittighet.

Tror det har blitt vanskeligere å få uføretrygd nå enn før. Det skal isåfall være vanskelig. Det er jo ikke noe stas å få trygd heller. De fleste vil jo jobbe, men det finnes ikke tilrettelegging. Det virker det som om de skal prøve å få til nå.

[Gjest Forstår ikke systemet]

Tror det har blitt vanskeligere å få uføretrygd nå enn før. Det skal isåfall være vanskelig. Det er jo ikke noe stas å få trygd heller. De fleste vil jo jobbe, men det finnes ikke tilrettelegging. Det virker det som om de skal prøve å få til nå.

Hadde vært fint om de fikk til noe for alle,det er ikke stas å ikke gjøre noe. Tror ingen vil det, men hva ant skal man gjøre når en ikke makter?

Og når man får trygd får man ikke hjelp heller,blir gitt opp på en måte.

[frosken]

Neivel, men det bør det ha. Har selv sykt barn, kan fortelle deg at det har gitt meg store utfordringer. Det finnes ikke hjelp å få, så alt har falt på meg. Kunne lagt ut om det, men velger å ikke gjøre det. En kan bli syk av bare det, å ha barn med ekstra behov...og når en i tilegg er syk selv. Prøv det den som vil! I tilegg er systemet (jeg har vært borti i) helt på trynet, masse amatører som ikke skjønner bæret. Flere av dem har gjort meg sykere ved å trykke meg ned i dritten, noen liker å sparke når folk ligger nede.

Men nok om det, jeg lever fremdeles og vi har det bedre enn noen gang. Tror også det kan bli enda bedre, utrolig hva det har å si å ha de rette folka rundt seg...

Jeg har aldri betvilt at det kan være en stor belastning å ha et barn med særskilte behov, og særlig i de tilfellene hvor enten behovene er vanskelig å tilfredsstille eller hvor kommunen, skolen etc ikke vil bidra.

Poenget mitt er kun at dette ikke er et relevant vurderingstema i forhold til hvorvidt kriteriene for uføretrygd eller ung-uførberegning er oppfylt.

Dersom barnet trenger svært mye oppfølgning, så bør det søkes omsorgslønn - og hjelpeapparatet bør heller være opptatt av å bistå foreldrene i å få tilgang til den nødvendige hjelpen til barnet hvis det er belastningene knyttet til barnet som gjør at foreldren ikke fungerer i arbeidslivet, og ikke tilstå uføretrygd som i de fleste tilfeller ikke er en god løsning på lang sikt for forelldre.

[Gjest Forstår ikke systemet]

Jeg har aldri betvilt at det kan være en stor belastning å ha et barn med særskilte behov, og særlig i de tilfellene hvor enten behovene er vanskelig å tilfredsstille eller hvor kommunen, skolen etc ikke vil bidra.

Poenget mitt er kun at dette ikke er et relevant vurderingstema i forhold til hvorvidt kriteriene for uføretrygd eller ung-uførberegning er oppfylt.

Dersom barnet trenger svært mye oppfølgning, så bør det søkes omsorgslønn - og hjelpeapparatet bør heller være opptatt av å bistå foreldrene i å få tilgang til den nødvendige hjelpen til barnet hvis det er belastningene knyttet til barnet som gjør at foreldren ikke fungerer i arbeidslivet, og ikke tilstå uføretrygd som i de fleste tilfeller ikke er en god løsning på lang sikt for forelldre.

Ok.For meg var det den eneste løsningen. Og i min kommune fantes ingen hjelp, ikke hvis barnet sliter psykisk. Hadde det hatt downs syndrom hadde det fantes hjelp..

Det er en skam at det ikke finnes avlastning for folk som har barn som sliter psykisk,tenker på egne boliger for psykisk syke barn. Mange ønsker det. Men jeg vil ikke være bitter.

[tjohei]

Hadde vært fint om de fikk til noe for alle,det er ikke stas å ikke gjøre noe. Tror ingen vil det, men hva ant skal man gjøre når en ikke makter?

Og når man får trygd får man ikke hjelp heller,blir gitt opp på en måte.

Det er ikke bra. Vet hvordan det er. Jeg har gått på dagpenger, attføringspenger og rehabiliteringspenger, så jeg føler at jeg vet hvordan det er å være uføretrygdet og det føles ikke bra. Da er det opp til en selv å aktivisere seg og komme seg ut blandt folk. Terskelen kan være litt høy når man føler at selvtillitten ikke er helt bra.